Instrumentert Sammenkoblet Intelligent

En smartere verden. En smartere verden.


 
2. October 2014
12:31
 

Lagt inn av
Tom Rojahn in

Smarter Healthcare er et velkjent begrep under paraplyen Smarter Planet i IBM. Dette gjelder i aller høyeste grad her i Norge. I fjor leverte IBM en stor Smarter Cities Challenge studie til Stavanger med spesiell fokus på Smartere Helse – hit kan vi også kreditere alle IBMs viktige prosjekter i Helse-Norge.

Hva skjer i markedet i dag? Hvilke trender er analytikere og teknologer opptatt av? I hvilke markedssegmenter? Dersom vi ser oss omkring så er det vel ingen tvil om at bærbar teknologi er i skuddet. Da tenker jeg ikke bare på armbånd for de treningsfrelste som måler aktiviteter, skritt, kalorier, søvnmønster eller liknende, men også smarte briller eller smarte armbåndsur som for eksempel Apple’s Watch. Kroppsnær teknologi har eksistert lenge. Det som gjør dette så spennende er koblingen mellom alle slags enheter (Internet-of-Things) og bærerne av kroppsnær teknologi. Koblingen vil gi nye forretningsmuligheter – og brukes den rett kan den bedre livskvaliteten for den enkelte.

Eldrebølgen kommer

Prognosene sier at det i 2030 er mer enn 1 million Nordmenn over 67 år! En gjennomsnittlig sykehjemsplass koster nesten en million i året.  Har vi nok sykehjemsplasser? Nok penger til å dekke kostnadene?

Kroppsnær teknologi er Smartere Helse. Med ny teknologi kan vi sørge for at eldre og pleietrengende kan bo lenger hjemme og samtidig spare samfunnet for enorme summer i form av færre sykehjemsplasser og mer effektiv pleie. Det handler om å kunne tilpasse tjenestetilbudet bedre basert på analyse av ulike datakilder. Den kroppsnære teknologien løser mange av utfordringene vi står ovenfor. For eksempel kan bærbare medisinske sensorer varsle familie, fastlege og/eller sykehus ved behov for assistanse.

SmartHealthApplication

Dette betyr at teknologien kan varsle rett instans dersom du ligger på stuegulvet eksempelvis rammet av et hjerneslag. Teknologien kan også hjelpe helsepersonell med å analysere ulike symptomer. Man kan også benytte teknologien til enkelt å holde oversikt over puls, blodsukker, blodtrykk med mer. Med en pulsmåler kan man enkelt unngå falske alarmer som at personen tar av seg armbåndet, og eventuell familie kan kontaktes for assistanse. Det er også velkjent at en indikator for et mulig fremtidig hjerteinfarkt er hvor fort du får tilbake hvilepuls etter fysisk aktivitet. Teknologien kan også si noe om pasientens generelle helsetilstand, og om personen plutselig har begynt å vandre ut midt på natten eller trenger annen helsefaglig assistanse.

Kroppsnær teknologi kan integreres med en lang rekke eksisterende medisinske sensorer. Gjennom bearbeiding av data fra sensorene vil helseinstitusjoner få mye større innsikt i pasientenes situasjon. Dermed ligger mulighetene til rette for å skape et bedre tilbud til brukerne. Kommunikasjon med pleietrengende via digitale kanaler kan ta imot varsler og henvendelser på en mer effektiv måte fra et økende antall brukere. Det utnytter ressursene bedre og skaper trygghet i eget hjem – slik at pleietrengende fortsatt skal kunne bo hjemme.

Fantasi eller virkelighet?

Her er noen leverandører – og etter Apple Watch lanseringen kan vi også legge til vår nye samarbeidspartner Apple:

Source: IHS World Market for Wearable Technology – 2012, 2013

Source: IHS World Market for Wearable Technology – 2012, 2013

Vi har teknologien som kan bidra til å løse mange av utfordringene Helse-Norge står overfor. IBM har løsninger både for å samle inn dataene på en sikker måte og analysere dem i sanntid. Dette er jo BigData og Analytics. Her er IBM markedsleder på både teknologi, kunnskap om modellering av beslutningsstøtte-systemer og tiltak for helseinstitusjonene.

Nye IKT-løsninger og kroppsnær teknologi kan gi økt effektivitet, høyere kvalitet, kortere behandlingskøer og mer omsorg i norsk helsetjeneste. Det gir både økt livskvalitet og er god samfunnsøkonomi. Mulighetene er mange, viktige og tilgjengelige!

 

 

Bokmerk og del
11. September 2014
11:05
 

På et grunnleggende nivå, er sosiale medier hva vi bruker i våre personlige liv. Et sosialt samhandlingsverktøy er det vi bruker når vi er på jobb. Fellesnevneren er at begge er sosiale – det vil si, det handler om mennesker, forbindelser, relasjoner og kommunikasjon.

Blant de organisasjonene som utmerker seg i sin sosiale virksomhet med sine samarbeidsstrategier, finnes det noen “best practices”

  1. Rett person med rette ferdigheter til rett prosjekt første gang
  2. Samarbeid mellom verktøy for å akselerere læring og ta raskere og bedre beslutninger
  3. Fokus på å optimalisere forretningsresultater for kunder
  4. Bli kvitt unødvendige og ofte kunstige avdelingsskiller (der det er mulig og fornuftig)
  5. Bruk sosiale teknologier for å endre forretningsprosesser, ikke bare til grunnleggende kommunikasjon

 

Disse punktene går igjen og stemmer godt overens med egen erfaring fra prosjekter i Norge og Norden.

Social Media er ikke det samme som Social Business.

Social Business handler om å gjøre jobb-hverdagen enklere. Det handler om å ha verktøy tilgjengelig når du trenger det for å kunne ta “neste steg i prosessen”. At de valg du har tilgjengelig er basert på fakta og analyse ikke bare magefølelse – selv om det viser seg at denne også ofte stemmer.

socialbusiness

Om har en sosial samhandlingsplatform som grunnmur tilstede i dine forretningsprosesser har du kommet langt på vei mot en ny og bedre hverdag for deg og dine brukere/kollegaer/partnere.

Technorati Tags: , , , , , ,

Bokmerk og del
3. September 2014
15:12
 

smarterehelse

Helsesektoren nå står ovenfor sine største utfordringer noensinne. Først og fremst vil en eldrebølgen snart skylle over oss, i tillegg ser vi en tydelig befolkningsøkning og tilvekst i de store byene i landet. I Norge opplever vi også økt levealder og et publikum som krever bedre helsetjenester med kortere ventetid. Fortsetter vi å arbeide på samme måte som nå, vil en karakteristikk som ‘kritisk’ – kanskje være å underdrive de faktiske forhold i fremtiden.

Dramatiske endringer må til for å kunne møte utfordringene og forventningene som stilles til landets helsesektor. Skal man få til dette slik helsesektoren er organisert i dag må helse-Norge ansette mange – både på klinisk og administrativ side av driften. Etter mitt syn er dette hverken praktisk mulig eller spesielt bærekraftig.

En felles grunnmur

Dagens helsevesen er organisert i primærhelsetjenester, som er tjenester underlagt hver enkelt kommune. Dette er tjenester som fastlege, sykehjem og hjemmesykepleie. Spesialhelsetjenestene i Norge eies av staten og er organisert i de fire helseregionene: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord, hvorav de fire helseregionene benytter hvert sitt interne «IT-selskap» som leverer tjenester i form av drift av infrastruktur, applikasjoner og utviklingsoppdrag.

Denne strukturen består i stor grad av komponenter som er anskaffet for 10-15 år siden og som er designet og dimensjonert for hvert enkelt sykehus. Det er derfor innlysende at det må gjøres et IT-løft i grunnleggende infrastruktur på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg må man sørge for at løsningene henger sammen. Samt at man må både oppdatere og konsolidere utdatert infrastruktur og basis applikasjoner. Det er med andre ord et stort behov for å bygge en grunnmur med kapasitet og fleksibilitet til å ta i bruk nye IT-løsninger. Til dette kreves store ressurser, slik at helseregionens egne IT-selskaper på sikt kan bli mer relevante for den kliniske virksomheten i sektoren.

Helsesektoren må få tilgang til de gode løsningene. For tiden foregår det mye god innovasjon innen IT og helse i hvert av landets regioner, men en av utfordringeneer at initiativene virker lite koordinerte. Her er det behov for bedre koordinering og samarbeid, samt et mye større fokus på realiserbare løsninger. Man må også kunne tilrettelegge lovverket slik at det blir enklere å utveksle data i hele sektoren.

Stort gjennombruddsmartere else2

IBM har levert tjenester og produkter til helseregionene i mange år allerede. I hovedsak er det servere, lagring og programvare vi har bidratt med. Men det store gjennombruddet kom i 2013 da vi tegnet en kontrakt med Helse-Midt Norge om levering, implementering og drift av løsning for logistikk og økonomi.

Kontrakten – som hadde en samlet verdi på 210 milloner kroner- samt et økende fokus på offentlig sektor i IBM Norge, ledet til en omfattende satsning på helsesektoren. I løpet av kort tid ble et nasjonalt helseteam etablert. Dette teamet er igjen svært tett knyttet opp mot IBMs globale helseteam som sitter på kunnskaper fra verdensledende eksperter med utmerkede kundereferanser fra en global helsesektor.

Smarte løsninger for helsesektoren


Blant konkrete løsninger IBM kan tilby helsesektoren er IBM Intelligent Operations Center (IOC), som fungerer som en sikker og skalerbar «alarmsentral». Denne løsningen vil kunne bistå den enkelte kommune som ønsker å gi sine eldre og pleietrengende muligheten til å bo lengre hjemme. Her vil IOC kunne hjelpe kommunene med et felles mottak for henvendelser, bistand til brukerne via digitale kanaler og sende ut riktige ressurser ved behov for bistand på stedet.

Pasientmedvirkning og pasientsikkerhet er to andre viktige fokusområder for sektoren. I Syd-Danmark har IBM sammen med regionen og andre aktører implementert en «Shared Care»-plattform, som gjør det mulig med aktiv medvirkning fra både primærlege, spesialhelsetjeneste og andre aktører i pasientens behandlingsforløp. Gjennom denne plattformen blir pasienten selv involvert i langt større grad, i tillegg til at antall fysiske konsultasjoner og prøvetakning reduseres kraftig.

TJ Watson Research Center

Sammen med de to aktørene; Universitetet i Nord-Norge (UNN) og Nasjonalt senter for Telemedisin og Samhandling, deltar IBM i et forskningsarbeid som tar utgangspunkt i å analysere norsk helsedata. Særlig er dette prosjektet rettet mot forskning på kreft, og for tiden har en av forskerne fra UNN ett års hospiterende opphold på IBMs TJ Watson Research Center utenfor New York. Målsetningen for arbeidet er å kunne redusere uønskede hendelser ved kreftoperasjoner.

Som nevnt tidligere er det klart at Norge må investere i nye IT-løsninger for å modernisere og effektivisere helsevesenet. Dette kravet kom også fram i Helseminister Bent Høie`s «Sykehustale» fra 7. januar som peker på seks konkrete tiltak:
1. Ta i bruk mangfoldet ved å innføre fritt behandlingsvalg. Ventetiden skal ned. Kvaliteten skal opp.
2. Sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter.
3. Lage opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut the psykiske helsetilbudet i kommunene.
4. Legge fram en Nasjonal helse- og sykehusplan som gjør oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov.
5. Skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom endring i ledelse, systemer og kultur.
6. Satse på IKT og kommunikasjon.

I lys av debatten som nå ruller over landet i forhold til organisering av offentlige helse-tjenester, vil en aktør som IBM vil kunne tilføre mye kunnskap og smarte løsninger gjennom bruk av ny teknologi tilpasset nettopp denne sektoren. For norske helsemyndigheter må bli mer effektive, slik at de i fremtiden skal kunne spare penger og ikke minst menneskeliv.

 

Les mer om IBM og helse satsningen her.

Smartere helsevesen

Technorati Tags:

Bokmerk og del

mobile1

Jeg har i hele min karriere arbeidet hos IBM innen trådløse- og mobile løsninger. Etter min mening er den nye IBM/Apple-konstellasjonen noe av det mest betydningsfulle som har skjedd for IBM innenfor mobile løsninger. Annonseringen passer meget godt inn i IBMs MobileFirst initiativ, som er en av bransjens mest omfattende sett med mobile løsninger for bedrifter. Med den nye kunngjøringen har Apple og IBM definert et globalt partnersamarbeid der målet er å utnytte det fulle potensialet for mobil teknologi i bedrifter.

Mobilrevolusjonen har snudd om på hverdagen vår, og med inntoget av konseptet Bring Your Own Device (BYOD) ser vi også endringer i hvordan vi bruker mobile enheter i en bedrift. Det er imidlertid slik at selv om mange bruker sine egne enheter (for eksempel iPad og iPhone) på arbeidsplassen, er omfanget av bruk i bedriftssammenheng relativt begrenset. De fleste bruker slike enheter bare til e-post, kalendere, meldinger og kontakter. Selv om dette har forretningsverdi og gjør oss mer tilgjengelige, mer samarbeidsrettede og mer produktive, er det bare en liten utnyttelse av mulighetene som ligger der, og bruken har ikke nådd noe transformativt nivå foreløpig.

Dette er i ferd med å endre seg. Det nye samarbeidet mellom IBM og Apple vil åpne for et nytt verdinivå og nye mobile muligheter for bedriftene. De to selskapene våre har funnet sammen fra to uavhengige styrkeposisjoner og kombinerer det beste av det vi har bygd omdømme og markedsposisjon på: Apples legendariske brukervennlighet og IBMs dybdekunnskap innenfor analyser, bransjekompetanse, programvare for bedrifter og skytjenester.

Gjennom denne kombinasjonen kommer vi til å skape løsninger som både er mer intelligente og hyggeligere for mobile medarbeidere som bruker iPhone og iPad. På den måten tilrettelegger vi for en helt ny mulighet som stort sett ligger ubenyttet i dag. Dette er et viktig moment – målet er intet mindre enn å transformere arbeidet.

Hvordan skal partnersamarbeidet mellom IBM og Apple oppnå dette? Gjennom fire kategorier med nye muligheter:

  • Mobile løsninger som transformerer måten å gjøre forretninger på: Mer enn 100 IBM MobileFirst for iOS-apper rettet mot bestemte bransjesmertepunkter. Hver app bygges i et eksklusivt samarbeid mellom Apple-eksperter innen teknikk og design og bransje- og domenekonsulenter og applikasjonsutviklere hos IBM, mer enn 100 000 medarbeidere totalt.
  • Skyplattform for mobil: IBM MobileFirst Platform for iOS gir unike IBM-skytjenester og er nødvendig for ende-til-ende-funksjonalitet for bedrifter – fra analyser til skylagring, sikkerhet, administrasjon av enheter i stor skala, integrering og arbeidsflyt – alt sammen tilgjengelig på IBMs skyutviklingsplattform, Bluemix.
  • Tjenester og støtte for mobile enheter: En bedriftsklasseutgave av prisvinnende AppleCare for profesjonelle brukere, med alternativer for støtte på stedet.
  • Pakketilbud på tjenester: IBM MobileFirst Supply and Management for leveranse og aktivering av enheter samt administrasjonstjenester, med leasing, for iPhone og iPad.

Med denne milepælkunngjøringen om samarbeidet med Apple utvider vi den omfattende MobileFirst-porteføljen for bedrifter, og vi utløser uutnyttet verdi for bedriftskundene våre.

 

Technorati Tags: ,

Bokmerk og del

Ginni Rometty uttalte i en samling av forretnings- og finansledere i Council of Foreign Relations i mars 2013 at: «Data will be the next natural resource».  Dette var en uttalelse basert på IBMs drivkraft rundt Big Data og Analytics og erfaringene oppnådd så langt.  Erfaringene med IBM Watson og starten på det vi kaller for «Cognitive Computing» har bidratt til investeringen som IBM nå gjør.

Datamengdene vokser og de vokser med stadig høyere intensitet. Andre naturressursser, som for eksempel olje, gass eller mineraler som gull, er det essensielt å utvinne mest mulig effektivt. Kun ved effektiv utvinning av en ressurs, hvor alternativet er å la den ligge i bakken, vil man oppnå verdi.  IBM har trukket konsekvenser av denne uttalelsen og mener at det er nødvendig med endring av dagens datateknologi for å komme frem til bedre og mer effektive måter å utvinne data på slik at vi kan ta nytte av den -som vår neste naturressurs.

I en pressemelding fra 10. Juli annonserte IBM en investering på 3 milliard US Dollar i de neste fem årene for å komme frem til nye prosessorteknologier for å understøtte spesifikke krav som både Cloud og Big Data vil stille i fremtiden.

Investeringen er rettet mot to hovedspor. På kort sikt forsker man på silikonbaserte teknologier med en tetthet på 7 nanometer eller tettere. For fremtiden forsker man på post-silikonbaserte teknologier for å øke prosessorkraften.

Dagens prosessorteknologi (22 nanometer) har kommet til så høye tetthetsnivåer at man møter på fysiske problemer for å få prosessorene til å fungere. Til dette kommer høyere krav til båndbredde, minneaksess, hastighet på kommunikasjon og ikke minst energiforbruk. Disse utfordringene gjør at man er ved et veiskille hvor man ser at Moore’s Law ikke lenger kan følges (Moore’s law sier at prosessorkraft og tettheten av integrerte kretser på en chip dobler annenhvert år)

Hva så? Hvorfor skal man bry seg?

Jeg mener dette er noe vi alle burde være opptatt av, som samfunn totalt sett. Mer kunnskap gjør samfunnet bedre rustet til å takle de store utfordringer som menneskeheten står ovenfor i dette århundret. Slutten på Moore’s law vil innebære at vi ikke klarer å henge med i økningen av dataproduksjon. Paradoksalt nok blir vi relativt sett dummere og dummere. Vi produserer mer og mer data men klarer å utvinne mindre av denne datamengden, ikke minst omsette den til informasjon og kunnskap.

IBM ser dilemmaet og tar utfordringen. Investeringen er rettet mot forskning og utvikling av ny prosessorteknologi som gir oss muligheten til å utvinne dataene og øke kunnskapen vår mye fortere og mer effektivt.

På kort sikt prøver vi å tøye strikken og finne måter å unngå de fysiske lover som gjelder når man jobber med størrelser på 22 nanometer og mindre. IBM har lenge vært en pionér i nano-teknologi, og forsker på flere interessante muligheter for å erstatte silikon som bærer for integrerte kretser.  IBM ser på karbonbaserte «nano-tubes», quantum computing, neurosynaptic computing og silikonbasert photonics som mulige teknologier for fremtiden.

IBM har et tett samarbeid med andre forskningsinstitutt og akademia i denne satsingen.

Loekbilde

I en annen blogpost vil jeg gå mer inn i begrepet «Cognitive Computing» og hvorfor vi i IBM mener at vi står ved begynnelsen av en ny dataalder.

Technorati Tags: , , , , , , ,

Bokmerk og del

Abonner på denne bloggen Abonner på denne bloggen