Når toget ditt er forsinket eller bilen smeller ned i et stort asfalthull – hva gjør du da? Sannsynligheten er stor for at du deler din frustrasjon med venner og bekjente gjennom sosiale medier. Sjansen for at du plukker opp telefonen for å informere myndighetene om hullets plassering er betydelig mindre.
Dagens digitale innbyggere engasjerer seg på en helt ny måte. Twitter, Facebook og andre sosiale mediekanaler fungerer som en svært aktiv informasjonskilde om hva som fungerer og ikke fungerer.
IBM har utviklet IBM Social Sentiment Index som gir en stemningsrapport om visse temaer i sosiale fora; fra sport til mote, fra film til trafikk. Programvaren som brukes skiller mellom sarkasme og oppriktighet, hvilke kommentarer som er viktige og hva som kan betraktes som lite relevant bakgrunnsstøy. Gjennom denne analysen skaper IBM et sanntidsbilde av hva befolkningen er fornøyd med og hvilke trender som er ”hot”.
I den siste analysen har vi tatt for oss noen europeiske byer og folks tanker om pendling. Sjekk ut denne infografikken om funnene.
Om man vet hvordan man skal tilnærme seg de enorme datamengdene gjennom smart analyse, kan bymyndigheter trekke unik innsikt fra den ”digitale summingen” og skape bedre tjenester for byens innbyggere.
Om du befinner deg i Oslo under rushtiden ser du et hektisk bilde. Folk overalt, som streber for å komme seg fra A til B i tide. De går av og på busser, inn og ut av t-baner, tog og taxier. Noen står i bilkø. Andre sykler. Atter andre tar beina fatt. Hvor kommer alle disse menneskene fra? Hvor skal de? Hittil har slike spørsmål vært umulig å gi et godt svar på.
Nå gjør imidlertid avansert analyse det mulig å få et komplett bilde av bevegelsene i en by. IBM-forskere har utviklet en løsning som gjør det mulig å anonymt identifisere hvordan folk reiser. Prosjektet, ”Insight in motion” er et pionerprosjekt i samarbeid med bymyndighetene i Dubuque, USA og tyrkiske Istanbul. Dubuque er en liten by med bare 23 000 innbyggere og kun ett eneste kollektivtilbud – busser. Istanbul derimot har 14 millioner innbyggere, èn million årlige turister og et bredt kollektivtilbud – fra busser til undergrunnsbane, tog og båter.
I dag er det vanlig å samle informasjon om reisemønstre fra kilder som billettsalg, kundeundersøkelser, passasjertellinger, antall biler som passerer et visst punkt i løpet av en tidsperiode etc. Problemet med en slik tilnærming er at denne formen for informasjon kun gir et lite fragment av helheten. Insight in motion teknologien baserer seg på data fra en lang rekke datakilder, hvor hovedkilden er anonymisert informasjon fra mobiltelefoner. Ved å se på bevegelsesmønsteret til tusenvis av passasjerer og korrelere det med hastighet og tid forstår man folks virkelige reisebehov.
IBM begynte i Dubuque ved å samle inn anonyme posisjoneringsdata fra en teleoperatør, i tillegg til GPS-data fra smarttelefonen til tusen frivillige deltagere. Dermed fikk man et godt samlet bilde på reisemønsteret til innbyggerne og kunne utføre analyser på reisenes mål, hvilke knutepunkt som er viktige, tid på dagen folk reiste, transportmiddel som ble benyttet – alt anonymisert.
Lærdommen fra Dubuque blir nå brukt til å etablere et velfungerende kollektivtilbud til lavere kostnader. Dubuque tester ut to nye bussruter som er bedre tilrettelagt folks reisevaner
Lærdommen fra Dubuque-prosjektet blir nå tatt til Istanbul. Der er det langt flere folk og et massivt kollektivtilbud. Dessuten har folk i mindre grad smarttelefon og man må basere seg på datamateriale fra ”vanlige” mobiltelefoner. Men prinsippene fungerer også her. Byens transportmyndigheter bruker Insight in motion teknologien til å utvikle optimale bussruter som korresponderer med byens nye t-banesystem. Målet er å kutte reisetiden med 60 %, redusere driftskostnader med 40 %, øke kapasiteten med 37 %, og redusere utslipp per reisende med 40 %.
Teknologien gjør at man ikke lenger trenger å planlegge transporttilbudet basert på antagelser. I tiden fremover vil stadig flere byer tilpasse tilbudet til innbyggernes faktiske behov.
Cloud er en teknologi i rask modning. Det som gjør den spesiell, er evnen til å gjøre IT-ressurser lett tilgjengelig for organisasjonen. Spørsmålet er hvordan man utnytter disse mulighetene direkte i forretningstrategien. For å hevde seg i markedet er fornyelse sentralt, og organisasjoner som ikke evner å drive innovasjon vil risikere å tape fremover.
Tre strategier for å drive innovasjon ved hjelp av cloud:
Effektivisere
Cloud muliggjør forbedring av produkter og tjenester gjennom å effektivisere organisasjonen og verdikjeden. Dette er en strategi med liten risiko, men samtidig mindre gevinst gjennom profittøkning og større markedsandeler.
Et eksempel er North Carolina State University som utviklet en Virtual Computing Lab. Løsningen gir studenter, lærere og forskere enkelt tilgang til undervisningsmateriale, og øker delingen av kunnskap. Brukerne får adgang til applikasjoner over internett ved å bruke PC, nettbrett eller andre mobile enheter. I Norge har en videregående skole tatt i bruk IBM sin Smart Cloud Enterprise løsning i undervisningen. Resultater: Dele informasjon mellom studenter enklere, mulighet til å skalere opp ved kraftig vekst, samt fleksibilitet til å skifte ressurser mellom undervisning, forskning og administrasjon.
Innovere
Innovatører bruker cloud til å gjøre forbedring av egne produkter for å øke kundeverdien og oppnå konkurransefordeler.
Et eksempel er 3M Vision Attention Service (VAS), som er en løsning som gir designere tilbakemelding på hvordan øyet oppfatter elementer i design. VAS leveres ved hjelp av cloud-teknologi, uten at kundene trenger å installere egen programvare. Dette gir 3M muligheten til å selge den nye løsningen til et nytt marked, som er de små uavhengige kreative designere. Resultater: En lett skalerbar løsning, lave investeringskostnader for kundene og mulighet for å tiltrekke seg nye kunder.
Skape
Skapere produserer en helt ny tjeneste eller produkt, og påvirker dermed betydelig eksisterende bransje – eller til og med etablerer en ny industri. Dette gir en ledelse i markedet, men også risiko for å tape.
Et eksempel er Comcast, et ledende amerikansk medie-, underholdnings og kommunikasjonsselskap. De laget en løsning for å levere TV-innhold til alle internett-enheter. Teknologien endrer måten vi ser på TV, og den kombinerer TV med annen digital informasjon. I Norge har Netflix stor suksess med denne type teknologi, som gir en helt ny dimensjon til TV-underholdning. Resultater: Gir kunder enklere tilgang til innhold, leverer innhold på ”alle” enheter, lager nye apper raskere og billigere, samt mulighet for å gjøre endringer i bruksergrensesnittet billigere og raskere.
På verdensbasis forbruker bygninger 42% av all elektrisiteten, og er med dette den største forbrukeren. Innen 2025 vil bygninger være den største utslippsfaktoren av klimagasser på planeten. Så hvordan kan vi gjøre våre bygninger smartere?
IBMs løsning for smartere bygninger gir ledere mulighet til å administrere anlegget med tanke på energi og plassutnyttelse, redusere driftskostnader, samt forberede seg på nye kontrakts- og regnskapsstandarder som vil ha en stor innvirkning på de fleste organisasjoner. Løsningen hjelper også kundene med å oppnå sine miljømessige målsetninger med strategier og verktøy.
Smartere bygninger kan hjelpe organisasjonen med å redusere energiforbruket med opptil 50%, og øke utnyttelse av bygningene med opptil 85%. I en verden der de ansatte bruker mindre tid på kontoret og mer tid på alternative arbeidsplasser, kan smartere bruk av bygningene forbedre de ansattes produktivitet med opp til 18%. Og som et resultat redusere kostnader og øke inntjening.
Er det ikke på tide du gjør dine bygninger smartere?
I undersøkelsen “Power of Cloud” gjennomført av IBM Institute of Business Value kommer det frem seks klare forventninger om hvordan cloud kan bidra i forretningen. Undersøkelsen er basert på intervju med ledere fra 572 selskaper rundt i verden.
Forventningene er drevet av erkjennelsen av at kundene har sosiale medier som sin viktigste samhandlingsplatform. Cloud gir bedriften en måte å tilfredsstille kundene og dermed drive fremtidig vekst.
Variable kostnader
Cloud kan bidra til å redusere investeringer og overføre kostnader til driftsbudsjettet. Ved å flytte kostnadene oppnås større fleksibilitet og økt handlingsevne.
Skalerbar forretning
Cloud gjør det enkelt å skalere bruk av teknologi på en rask og enkel måte. Siden forretningsprosesser er avhengig av teknologi, gir det store muligheter for å skalere forretningen på samme måte. Avhengig av produktet kan cloud gi enorme skaleringsfordeler sammenlignet med tradisjonell IT. Spesielt viktig for selskaper som eksempelvis Netflix, som er avhengig av hurtig skaleringsevne.
Tilpasning til markedet
Cloud øker bedriftens evne til å følge Darwin sin teori ”survival of the fittest”. Ved å gjøre forretningen i stand til å justere prosesser, produkter og service raskt og i tråd med markedets krav, gir cloud en anledning til å drive prototyping og innovasjon uten krav til store investeringer, kostnader og risiko.
Maskere kompleksitet
Cloud gir muligheter til å skjule kompleksitet. Tilgang til skalerbare ressurser og enklere kommunikasjon gir mulighet til å skåne kundene for kompliserte prosesser.
Kundetilpasset innhold
Cloud gir enklere tilgang til datakraft og datakapasitet. Det gir muligheter til å lagre flere og bedre opplysninger om den enkelte kundes behov. Dermed kan det gis kundetilpasset service og informasjon skreddersydd den enkelte (innenfor personvernlovens rammer). Det kalles innholdsdrevet informasjon.
Kontakt med ekosystemet
Cloud fasiliteter og gjør toveiskommunikasjon med kunder og partnere enklere. Det fører til økt produktivitet og bedre innovasjon. Cloud-baserte plattformer bringer sammen ulike grupper av mennesker som kan dele ressurser, informasjon og prosesser.
Cloud er en måte å levere IT-tjenester på, som gjør at bedriften raskere kan tilpasse seg nye krav og forventninger i markedet. Og nettopp evnen til omstilling er forutsetningen for å vokse og leve godt. ”Survival of the fittest”.
Paul Are Angell Killie, direktør Cloud IBM Norge
