Instrumentert Sammenkoblet Intelligent

En smartere verden. En smartere verden.


 

Lagt inn av
arnenielsen in

No-Mail-Today

Jeg vil hvertfall ikke sende e-post den dagen!

Her er hvorfor og hvordan det kan gjøres:

Kommunikasjon via e-post, selv om man sitter bare noen bare noen få meter fra hverandre, er oppskriften på hvordan man kan oppnå en stappfull epost-boks. Ofte sender vi e-post bare for å dokumentere alt vi gjør og sier. Den som sender og mottar mye e-post oppfattes ofte som svært travel, arbeidsom og viktig. Men like ofte kan e-posten være nettopp det motsatte. Det kan være et hinder for at vi får gjort det vi egentlig skal – arbeidsoppgavene våre.

Mange av oss er sperret inne i et e-post-fengsel. Du kjenner sikkert noen som til og med kan kalles en e-post-misbruker. Det kan skape en stressende situasjon hvor man føler at man aldri kommer a jour. E-posten skaper mer kaos enn oversikt og struktur. Derfor må vi bryte ut av e-post-fengselet og fokusere på de viktigste oppgavene for å få arbeidet gjort.

Dette var avgjørende for at jeg besluttet å endre arbeidsmetode. Nå forsøker jeg å gjøre mest mulig av mitt daglige arbeide utenfor e-postboksen og bruker min oppgaveliste til å strukturere og prioritere oppgavene. Jeg gjør alltid dagens viktigste oppgaver først, deretter tar jeg meg av innkommende epost.

Jeg har valgt å jobbe på en langt mer sosial måte enn i en isolert og personlig e-postboks. Nå velger jeg å bruke vårt sosiale intranett i mye større grad til å dele oppgaver, tanker, idéer, dialoger og dokumenter med kollegene mine. Det gir langt høyere verdi og raskere resultater enn å bruke e-posten. Å jobbe sammen i et sosialt nettverk, uavhengig av tid og sted, er mye enklere enn å arbeide alene med e-posten som viktigste verktøy. Alene kan jeg løfte noen kilo, men sammen kan vi løfte flere tonn!

Men vi må jo ha e-post, spør du?

Ja, må vi det? Føler du at du blir dyktigere eller mer produktiv bare fordi du har e-post? Føler du at du blir mer konkurransedyktig? Neppe. Men du kan ikke kutte ut e-posten helt. Du må jo ha kontakt med omverdenen selv om du reduserer den interne e-posten slik mange kjente bedrifter har gjort.

Det du kan gjøre er å jobbe mer effektiv med e-posten din. Jobbe smartere. Du, som mange andre, har sikkert hundrevis med uleste e-poster liggende og vente på deg når du kommer tilbake fra ferie? Da er det mange som bruker dager, kvelder og netter på å pløye seg gjennom bunken. De bruker av sin egen fritid for å komme ajour. Det er vel kanskje ikke så smart?

Noen av oss bruker e-post-klientens “Out-of-Office” funksjon for å si fra at vi ikke får lest e-posten mens vi er borte. Men hvorfor ikke føye til informasjon om hvem avsenderen kan ta kontakt med for å få svar mens du er borte? Hvorfor ikke delegere til en kollega som er på jobb? Eller hvorfor ikke avtale med en kollega at du automatisk om-adresserer e-posten din til vedkommende som så tar seg av alle e-postene dine mens du er borte. Så kan du gjøre det samme for kollegaen senere.

Er du modig nok kan du formulere et automatisk svar som f.eks. Joana Breidenbach i Betterplace gjorde:

” Takk for din e-post. Dessverre får jeg ikke lest den fordi jeg denne måneden har tatt fullstendig fri fra e-post. Fra 1. – 29. august vil all innkommende e-post bli slettet automatisk. Vi snakkes i september. Hilsen Joana.”

Sortèr og prioritèr!

Hemmeligheten til effektiv e-postbruk er å sortere og prioritere innboksen din. Mange går gjennom e-postene kronologisk. Men husk at ikke alt i en innboks er like viktig.

For min del sorterer jeg bort all e-post jeg allerede har lest ved å trykke på knappen som viser meg bare ulest e-post. Deretter sorterer jeg e-postene etter hvor mange mottakere som ligger i mottakerfeltet. I min e-postklient, IBM Notes 9.0 Social Edition, ligger det en fantastisk funksjon som finner ut om en e-post er kun til meg, til en gruppe på fem personer eller til utallig mange.

Jeg kaller denne funksjonen “Blåbær”. Den synliggjør viktigheten av innkommende e-post med et lite ikon som ser ut som et blåbær, samt at den gjør jobben til “bare blåbær” for meg.

Et helt lite blåbær betyr at denne e-posten kun er til meg og da tolker jeg det som en viktig e-post.

Er det et halvt lite blåbær vet jeg at det er jeg og liten gruppe som får denne e-posten. Det tolker jeg det som at e-posten er til et team som jeg er med i eller et viktig prosjekt.

Er det ikke noe blåbær, men kun en tom liten ring, så vet jeg at denne e-posten er sendt til utallig mange og antagelig ikke viktig i det hele tatt. Disse e-postene sletter jeg normalt med en gang – ulest.

Felles informasjon egner seg mye bedre for publisering i et sosialt intranett – mye mer effektivt!

Minimer e-postbruken!

Mitt personlige mål, som jeg ikke alltid klarer å leve opp til, er å aldri ha mer enn 5 e-poster i inn-boksen min når arbeidsdagen er slutt. Alle disse e-postene skal flagges og må behandles før jeg gjør noe som helst annet arbeide dagen etter.

Jeg bruker ikke foldere i inn-boksen min. En folder er for meg bare en skuff som samler gammelt skrot. Etter min mening er e-post-foldere og arkiver å anse som dokumentenes kirkegård.

Ikke arkivér – del!

Så hva gjør jeg da med alle e-postene jeg må ta vare på? Vel, jeg lagrer dem ikke i inn-boksen. Jeg bruker dra-og-slipp metoden og deler dem med teamet mitt, kollegene mine i digitale fellesskap, i aktiviteter, i prosjektrom eller i kundefellesskap i nettskyen. Jeg bruker det sosiale intranettet, IBM Connections, for å dele informasjonen min og kunnskapen min med mine kolleger. Akkurat som de deler med meg. Fordi vi alle blir smartere, klokere og dyktigere av å dele med hverandre.

I mitt hode har et dokument ingen reell forretningsverdi. Et dokument er skapt av bare én hjerne, men straks vi starter dialoger rundt dokumentene skapes det synergieffekter og aktiviteter som igjen skaper verdier. Jeg kaller det “The Clustering of Brains” – sammenkobling av hjerner – verdens raskeste og beste datamaskiner.

Med gode, moderne, sosiale samhandlingsverktøy som gjør det mulig å arbeide fra hvor som helst, med hvem som helst, når som helst – enten via en PC, en Mac, en surfeplate eller en smart telefon – bør vi ikke være redde for å ta en dag fri fra e-posten. Tvert i mot! Vi burde ønske det velkommen langt oftere, jobbe mer effektivt og sosialt ved å bryte ut av e-postlenkene.

Tross alt – sammen er vi dynamitt!

 

 

Bokmerk og del

IBMs stormaskin fyller 50 år – Fortsatt vital og viktig

Hvor var vi for 50 år siden? Beatles hadde sitt gjennombrudd i USA, TV-showet Jeopardy hadde premiere – og IBM mainframe ble lansert. Noe som skulle forandre verden.

Thomas Watson Jr., IBMs grunnlegger og leder på den tiden sa følgende: “This is the beginning of a new generation – not only of computers – but their applications in business, science and government”. Han forutså og spådde at både forretningsverden, vitenskapen og det offentlige ville få enorm nytte av stormaskinen – og faktisk endre måten vi som samfunn fungerer på.

Vi vet nå i ettertid at dette var begynnelsen på store ting som Big Data, Analytics og svært mye annet som påvirker vår hverdag.

Så derfor er 50-års markeringen av IBMs Mainframe selvfølgelig stort for IBM. Hyggelig markering for IBM, men også en viktig dag for de største virksomhetene i verden, som har satset på stormaskinen som drift-plattform – og som ser at fremtiden fortsatt ser lys ut for denne plattformen.

Visste du at 80% av verdens forretningsmessige data er lagret og prosessert på stormaskin?

Visste du at det er 20x så mange transaksjoner og forepørsler per sekund som det er søk på Google? 60.000 på Google mot 1.1 million for IBM mainframe per sekund…

I Norge er stormaskinen selve navet for bank og forsikringssektoren, og drifter kjerne-systemer og bidrar til god tilgjengelighet på ulike tjenester. For det offentlige i Norge er stormaskinen svært avgjørende for å drifte sentrale deler av forvaltnigen og for å drive effektiv service til innbyggerne.

Noen av årsakene til stormaskinen’s suksess gjennom årene har vært overlegen stabilitet og sikkerhet, som sikrer tilgjengelighet til bl.a viktige systemer i samfunnet. Og med sterkt økende datamengder i årene som kommer så har stormaskinen en naturlig plass i våre løsninger også fremover.

Men la meg få lov til å sette stormaskinen inn i et litt bredere perspektiv – og vise dere hvordan IBM tenker seg fremtiden for ‘mainframe’:

Stormaskinens unike egenskaper til konsolidering og virtualisering, kombinert med det faktum at ‘alle’ må gjennom en stormaskin for å nå sine data, vil fortsette å sikre denne plattformen som en viktig og samfunnskritisk IT-aktør. En del av dette bildet er stormaskinens hybride løsninger – visste du at en stormaskin også kan kjøre Linux-, AIX- og Windows-applikasjoner? Ved å samle disse i en felles infrastruktur, dvs en stormaskin, så får man en rekke fordeler – en mengde kilder til sikkerhets-brudd elimineres, administrasjon, overvåking osv forenkles og effektiviseres vesentlig.

I tillegg er dette, i motsetning til hva mange fremdeles tror, som regel en prismessig svært gunstig løsning. Nøkkelordene for dette er lave konstander ved administrasjon, vedlikehold, overvåking osv, – kombinert med prosessering av store datamengder, og stormaskinens evne til å skallere og vokse innen samme maskin. Dette fører til at pris pr prosessert datamengde, eller cpu-sekund, blir lav når man tar med alle kostnader som faktisk er forbundet med det å sikre at en transaksjon alltid kan gjennom føres, med riktige svarstider. Gode og robuste løsninger for lastfordeling, failover og disaster/recovery er også viktige områder som bidrar til et gunstig prisbilde.

Et viktig moment er også stormaskinens evne til å kjøre linux-systemer, som ofte medfører en stor reduksjon av kostnader forbundet med sw-lisensieringer. Dette som følge av at en slik løsning som regel kan kjøre vesentlig flere virtuelle servere pr fysisk prosessor sammenlignet med andre plattformer. Det er etterhvert blitt mange som har innsett dette, og det er i dag mange som kjører linux-applikasjoner på stormaskin.

Andre områder som det er et stort fokus på i dag er Cloud, Big Data, Analytics og Mobile tjenester. Stormaskinen vil spille en viktig rolle også innen disse områdene, hvor den tilbyr gode løsninger – både innen tradisjonell stormaskin-teknologi, samt hybride løsninger som inkluderer applikasjoner som i dag går på distribuerte servere.

IBM bruker hvert år en vesentlig del av sitt budsjett på å videreutvikle stormaskin-teknologien – både inne hw og sw, og både innen det vi tenker på som den tradisjonelle stormaskinen, samt hybride løsninger. Dette fordi stormaskinen vil fortsette å være en viktig og avgjørende aktør i IT-landskapet – fordi den har rett og slett har svært gode løsninger for mange av de utfordringer som skal løses fremover.

Det skal bli spennende å se hva de neste 50 år vil by på av stormaskin-opplevelser!,

Bokmerk og del

Husker du den tiden man hadde egne datarom i kontorbygg? Det er et spørsmål fremtidige generasjoner vil riste på hode til. Det vil gå inn i historieboken og snakkes om slik man nå gjør med møllene langs Akerselven eller betydningen dampmaskinen hadde for den industrielle revolusjonen.

Var programmerere å regne som kunstnere på 80-tallet?

 Som nyutdannet ingeniør fra Høyskolen i Agder tidlig på 80-tallet, diskuterte vi om programmering var kunst. Vi forlangte å skrive koden slik vi ønsket og noen forlangte ”menneskeretten” å skrive assembly. Vet noen hva det er i dag?

Vi diskuterte betydningen data ville ha for fremtiden. Visjoner om at datakraft en dag ville bli tilgjengelig på samme måte som elektrisk strøm – gjennom kontakten i veggen.

Den kunstneriske programmerers undergang

 Vår visjon begynner nå å bli virkelighet. Standard datamaskinkraft er basert på standard virtuelle datasentre. Det er det motsatte av den kunstneriske programmerer, som selv skaper og velger sine verktøy. I dag kan du koble deg på skybaserte datasentre, og få tilgang til all den datakraft du trenger (www.softlayer.com) som Infrastructure as a Service (IaaS).

Neste nivå på stigen er Platform as a Service (PaaS). Dette nivået bestemmer miljøet du skal programmere i, og setter det opp etter forhåndsdefinerte mønstre. Det utfordrer den kunstneriske programmereren. IBM Bluemix, som ble lansert på IBM Pulse 2014 (www.bluemix.net), skaper et helt miljø for utvikling og drift av applikasjoner, der tjenestene faktureres basert på forbruk.

Hva er fremtiden for Cloud?

 Det vil komme helt nye forretningsmuligheter basert på tilgang til datakraft. Akkurat som tilgangen på strøm var en forutsetning for utvikling av underholdningsindustrien. Fra teateret flyttet den seg til kinosalen, så inn i stuen via TVen. Nå skjer det samme med online-spill og bruk av sosiale medier. Selvsagt godt hjulpet av internettgenerasjonen. De som aldri har skrevet brev for hånd, aldri brukt en fast telefon og synes epost er gammeldags. De krever umiddelbar tilgang.

Mens standardiseringen av elektrisk kraft var en akselerator for den industrielle revolusjon, er skybasert teknologi tilsvarende akselerator informasjonsrevolusjonen. Datakraft kommer ikke gjennom en kontakt i veggen – den kommer gjennom luften fra skyen!

 

intheclouds

Bokmerk og del
17. March 2014
12:00
 

Lagt inn av
Tom Rojahn in

 

IBM’s banebrytende nanoforskning omfatter veldig mye, alt fra en ”nano-transistor” som kan sekvensiere ditt DNA, til utvikling av materialer som ”gror” av seg selv og som har ”designer”-egenskaper, det vil si man bestemmer selv materialets egenskaper ved å bestemme nøyaktig hvilke byggestener som materialet skal inneholde, helt ned til molekyler og atomer.

En utfordring i nano-forskningen er at vi ikke kan ”se” hva vi holder på med!

Mange oss kjenner allerede eksempler fra klesindustrien, jeg har selv en jakke som er vannavstøtende og en motorsykkeldress med et stoff sterkere enn stål, samt produkter som solkrem med nanopartikkeler som gir ekstrem solbeskyttelse og nå, ikke minst, langrennski med en smørefri såle av et nanomaterial. IBM er ikke direkte involverte i sistnevnte eksempler, men indirekte via vår grunnforskning innenfor nanoteknologi. Poenget er at vi har resultater av denne nanoforskningen allerede rundt oss i hverdagen. At vi omtaler dette som nanoforskningen er selvsagt ikke fordi jakken min er så liten at den ikke kan ses, men fordi materialet den består av er på størrelsen av en milliarddel av en meter eller hundretusen ganger tynnere enn et hårstrå, altså nede på molekylnivå.

De fleste er vel ikke veldig overrasket over at IBM bruker milliarder av forskningsmidler til å løse silisiumbrikkens fysiske begrensinger. Vi ser jo alle de tidlige resultatene av problemene med å gjøre smått enda mindre i silisiumbasert prosessor-teknologi nå når vi alle tar i bruk dual-core prosessorer i våre datamaskiner. Nanoteknologien kan derfor, etter all sannsynlighet, gi oss nye materialer og muligheter. IBM har allerede for fire år siden konstruert en spennende ”single molecule switch” som åpnes og lukkes med hjelp av lysbølger. Et av problemene med å utvikle komponenter på molekylnivå er at vi ikke ”ser” resultatet, dette er ikke bare for smått for øyet, men også for et ”vanlig” mikroskop. IBM fikk nobelprisen i fysikk i 1986 for oppdagelsen av ”tunnel-mikroskopet”. Dette har blant annet resultert i utviklingen av dagens Atomic Force Microscope (AFM) og publiseringen i fjor høst av det første faktiske bilde av et molekyl. Dermed har nano-forskerne fått muligheten til å ”se” resultatene av sine forsøk, ikke som tidligere hvor man måtte”måle” resultatene med nye kjemiske forsøk for å få bekreftet hypotesen. Slike banebrytende resultater gir oss selvsagt økt forventning til hva nanoteknologien kan gjøre på kort sikt, vi vet jo som sagt at det forskes mye på fremtidens transistor, men samtidig vet vi også at nanoforkningen gir oss mange andre nye utfordringer.

Hvordan skal vi kople komponenter i nano-størrelse sammen?

Et eksempel er den nevnte ”single molecule switch” hvor en av hovedutfordringene ikke nødvendigvis er nanomaterialet som sådan, men å kople seg til ”switchen” ettersom (gull) atomene i molekyl-switchen ikke holder seg i ro i romtemperatur. Å senke temperaturen til for eksempel absolutt null (-273 ºC), skaper dessuten nye problemer, men nok en gang har IBM forskere funnet en mulig løsning. Med hjelp av AFM kan forskerene nå måle ladningen i hvert enkelt atom og dermed skille mellom positive, negative og neutrale atomer. Man ser for seg å binde bestemte atomer til molekyler for å bygge molekylære nettverk, og med AFM påvirke ladningen av atomene ved å injesere elektroner slik at man kan kople dette ”nano”-nettverket bestående av molekyler med andre forbindelser og metaller.

Hvordan bygge komplekse komponenter som for eksempel en transistor i nano-størrelse?

Jeg har tidligere snakket om muligheten for å kontrollere de minste byggestenene i konstruksjonen av et nytt materiale, men hva med å produsere slike materialer? I en nanomålestokk er jo dette like utfordrende som å eksperimentere med byggestenene. Svaret er at nanomaterialet må kunne ”gro” av seg selv, typisk i en ”bottom-up” prosess. Tenk bare på hvilke fantastiske muligheter som finnes i å konstruere solpaneler som består av små ”hår” tilsvarende de en liten gekko har på sine føtter og som gir den muligheter til å gå ”opp/ned” i tak og på vegger uten å falle ned. Dersom vi kunne teppelegge en flate med et materiale med slike hår, som ”gror” av seg selv, så ville vi jo kunne mangedoble overflaten og øke virkningsgraden av solpanelet betydelig.

Et mulig svar på dette kan være nano gress, men denne utfordringen bringer oss også inn på temaet ”Nanowire” som kan ha mange ulike egenskaper, også som en diode eller en transistor. IBM’s forskere har store forventninger til ”bottom-up” design av nanowire med bestemte egeneskaper, bottom-up betyr nettopp å ”sette sammen” de små byggestenene med hjelp av kjemiske forbindelser for fremstilling av nanowire som for eksempel kan være en diode eller en transistor. Dette siste er imidlertid fortsatt fremtidsmusikk, men med AFM har vi i det minste fått et instrument som kan lede oss til uante muligheter og resultat i nær fremtid. Vi er bare i begynnelsen av en stor revolusjon tilsvarende det plasten var på 50-tallet.

Technorati Tags: , , , , , , ,

Bokmerk og del
5. March 2013
12:01
 

Når toget ditt er forsinket eller bilen smeller ned i et stort asfalthull – hva gjør du da? Sannsynligheten er stor for at du deler din frustrasjon med venner og bekjente gjennom sosiale medier. Sjansen for at du plukker opp telefonen for å informere myndighetene om hullets plassering er betydelig mindre.

Dagens digitale innbyggere engasjerer seg på en helt ny måte. Twitter, Facebook og andre sosiale mediekanaler fungerer som en svært aktiv informasjonskilde om hva som fungerer og ikke fungerer.

IBM har utviklet IBM Social Sentiment Index som gir en stemningsrapport om visse temaer i sosiale fora; fra sport til mote, fra film til trafikk. Programvaren som brukes skiller mellom sarkasme og oppriktighet, hvilke kommentarer som er viktige og hva som kan betraktes som lite relevant bakgrunnsstøy. Gjennom denne analysen skaper IBM et sanntidsbilde av hva befolkningen er fornøyd med og hvilke trender som er ”hot”.

I den siste analysen har vi tatt for oss noen europeiske byer og folks tanker om pendling. Sjekk ut denne infografikken om funnene.

Om man vet hvordan man skal tilnærme seg de enorme datamengdene gjennom smart analyse, kan bymyndigheter trekke unik innsikt fra den ”digitale summingen” og skape bedre tjenester for byens innbyggere.

 

Technorati Tags: , , , , , , ,

Bokmerk og del

Abonner på denne bloggen Abonner på denne bloggen