Instrumentert Sammenkoblet Intelligent

En smartere verden. En smartere verden.


 

IBM COUNTER FRAUDDet treffer hele organisasjonen – ikke bare IT avdelingen. Og det omfatter alt og alle som kan nås via internett. Å sikre omdømme og kontinuitet i bedriften går på tvers av hele organisasjonens økosystem. Det handler om prosesser, kontroll, ledelse og oppførselen til de ansatte.

For å få en dypere forståelse av hvilke bekymringer og perspektiver ledere har på cybersikkerhet gjennomførte IBM en spørreundersøkelse med deltakelse fra 700 ledere i 28 land, som jobber innen 18 ulike bransjer.

Rapporten gir innsikt i toppledelsens vurderinger knyttet til risikoer og utfordringer. Ikke minst hvordan deres vurderinger stemmer overens med dagens trusselbilde. To-tredjedeler av de som ble intervjuet var bekymret for cybersikkerheten og mente at tiltak burde iverksettes. De var derimot ikke tydelige på hvilke tiltak som burde prioriteres. Rapporten utdyper dette.

Over to-tredjedeler av toppsjefene var motvillige til å dele informasjon om cybersikkerhetshendelser som hadde truffet deres organisasjon. Samtidig viser det seg at samarbeidet internt – spesielt mellom ledelsen i HR-avdelingen, markedsføringsavdelingen og juridisk avdeling – er svak. Denne gruppen forvalter de dataene som hackerne oftest er ute etter. Disse lederne er også de som er minst komfortable med egen organisasjons cybersikkerhetsplaner – at planene er godt gjennomtenkt og at de faktisk blir utført.

Rapporten tar for seg ledernes syn på hvor IT-risikoene er, hvem fienden er, og effektive taktikker for å bekjempe cyberkriminalitet. Et annet viktig tema er samarbeidet mellom IT og forretningsdrift. Vi har analysert svarene på spørsmålene som hadde til hensikt å avdekke hvilke strategiske og taktiske forberedelser bedriftene har gjort, og presenterer måten samarbeidet fungerer på innenfor ulike grupperinger – helt opp til styrerommet. Rapporten avsluttes med noen anbefalinger.

Her kan du se hele rapporten

 

Bokmerk og del
18. March 2016
13:36
 

Lagt inn av
Arne Norheim in

Robotene vil snart kunne bidra til bedre beslutninger i styrerommene. Basert på analyse av enorme mengder relevante data verden over, finner teknologien mønstre og ser sammenhenger som gir tydelig retning for beslutningene. Maskiner vil etterhvert kunne overgå ordinære styremedlemmers forutsetninger og evne til å stake ut riktig kurs for verdiskaping.

Ordinære styremedlemmers beslutningsgrunnlag er begrenset av egen kunnskap og erfaring, samt det beslutningsgrunnlaget administrasjonen og eventuelle rådgivere har utarbeidet. Beslutningsgrunnlaget vil ikke sjelden være mangelfullt fordi det kan bygge på begrenset kunnskap og unyansert datagrunnlag.

Kognitive ­­dataløsninger er inspirert av menneskehjernen og vil basere sine anbefalinger på et utall erfaringer og data fra mange ulike kilder. De vil dessuten synliggjøre sannsynlige scenarier basert på observasjoner av faktiske drivere for utvikling og kundeatferd. Kognitiv teknologi er selvlærende og vil selv kunne fange opp viktige utviklingstrekk som ingen ordinære styremedlemmer har forutsetninger for å observere. De forstår, vurderer og lærer kontinuerlig.

Jeg tror ikke at selvlærende datamaskiner eller roboter som denne teknologien faktisk er, vil bli valgt inn som styremedlemmer. Men jeg er overbevist om at roboter vil få en plass ved styrebordet. Styrene og virksomhetene som ikke inviterer dem inn dit beslutningene skal tas, vil ganske enkelt sakke akterut i forhold til konkurrentene som benytter teknologien.

Bakgrunnen for påstanden er erfaringene fra vår kognitive teknologi som vi kaller Watson. Watson forstår både muntlig og skriftlig språk og kan snakke. Mens styremedlemmer spiser og sover, leser Watson kontinuerlig erfaringsdata fra fusjoner og oppkjøp, investeringer, omstillingsprosesser, nedbemanningsprosesser og utviklingstrekk i markedet. I tillegg kommer evalueringsrapporter, forskningsmateriale og teoretisk kunnskap. Og teknologien lærer underveis. Det betyr at Watson hele tiden vurderer og tillegger ulike kilder og parametere ulik vekt avhengig av forhåndsdefinerte parametere som forklaring på tillit og gjennomslag.

Watson vil kunne bli en betrodd rådgiver i styrerommene. Stemmestyring av teknologien vil gjøre den svært lett tilgjengelig. Watson vil verbalt kunne stille spørsmål for å klargjøre utfordringene og sikre et bedre beslutningsgrunnlag og mer treffsikre anbefalinger. Teknologien kan identifisere og presentere de mest relevante eksemplene på liknende situasjoner og problemstillinger, hva som ble gjort for å løse dem og hvordan resultatene utviklet seg i etterkant.

YouTube Preview Image

Tenkt scanario fra styrerommet der Watson sammenligner store mengder data for å bedre beslutnings-grunnlaget i forkant av en investeringsbeslutning.

Grunnlaget for Watsons og andre kognitive systemers ferdigheter ligger i millioner av relevante dokumenter og data tilgjengelig for analyse. Milliarder av enheter er koblet sammen – på tvers av land, bransjer og profesjoner. De produserer enorme mengder data hvert eneste sekund. Data er en ny naturressurs som har verdi for alle som ønsker ny innsikt og bedre grunnlag for sine beslutninger.

Menneske og maskin er best sammen. De kognitive systemene vil bli viktige støttespillere med sine automatiserte prosesser og enorme arbeidskapasitet. Deres evne til å fange opp og analysere observasjoner og ustrukturerte data er egenskaper som vil komme styrer og virksomheter til gode i årene fremover. Digitaliserte arbeidsprosesser gir bedre beslutninger og økt konkurransekraft – og bidrar til økt verdiskaping i samfunnet.

Bokmerk og del
14. March 2016
11:15
 

I januar var jeg på verdens største retail messe i New York, NRF Big Show. Her fikk jeg blant annet gleden av å oppleve et bilfritt Manhattan på grunn av hva vi i Norge ville kalt en liten snøbyge. Men det viktigste jeg har tatt med meg hjem er at den teknologiske verden vil forandre seg like mye de neste fem år som den har gjort de siste 2000 årene. Og jeg er enig! Det er bare å stålsette seg for det kommer til å gå fort. Enten er man med, eller så vil man bli forbigått! Det unormale er den nye normalen, og alt er i konstant forandring.

Mens politikerne krangler om hvordan de skal forholde seg til delingsøkonomien, er delingsøkonomien allerede i gang med å dele seg selv. Her hjemme har Uber sjåfører blitt avskiltet og bøtelagt. I Frankrike streiker et helt samfunn fordi de føler seg truet av den nye økonomien. I andre land som har tatt i mot denne økonomien, med mer åpne armer, kan man høre om nye samarbeid og partnerskap som nettopp ”forstyrrer” et allerede disruptivt marked. Et gammelt ordtak heter; If you can´t beat them, join them” eller ”eat them”. Det viktigste er at man gjør noe.

Kognitiv teknologi sammen med kunstig intelligens vil ha stor betydning for bransjer og industrier. Desto fortere man innser det desto raskere kan man innstille seg. IBM har jobbet med kognitiv teknologi i flere år. Vårt system Watson har helt siden den ble presentert og vant Jeopardy  i 2011 vært en av våre viktigste merkevarer. Watson har senere skolert seg og tilbys nå som en tjeneste til flere bransjer og industrier. Robotics er også et ”buzz” ord og ”Pepper” er navnet på en av disse robotics som allerede er installert i flere retail butikker og hoteller rundt om i verden. Den skal i første omgang ta hånd om enkle oppgaver som å svare på spørsmål som om hvor brukeren kan finne en vare eller hva er wifi passordet på dette hotellet. Hvis dere er i tvil så er ”Pepper” drevet av kognitiv Watson løsninger.

                                                                                                                                                                                             Bildet er hentet fra http://www.zdnet.com

Vi har alle opplevd det vi kaller god kundeservice flere ganger i vårt liv. Men vi har også flere eksempler på dårlig kundeservice. Serendipity betyr å skape en hyggelig overraskelse eller enda bedre, et magisk øyeblikk. De som overlever fremtidens varehandel er de som kan skape de magiske øyeblikkene for kunden hver gang..

Jeg tror det er på tide å ta frem post-it lappene og tenke utenfor boksen. Finne frem til de ideer og tanker som gjør at man får innsikt i sine kunders ønsker. Hvis ikke du er disruptiv, kan du være ganske sikker på at dine konkurrenter er det.

/Kim

Bokmerk og del

Brød og sirkus (panem et circenses) er et utrykk som henspeiler den romerske elites praksis med å sørge for mat og underholdning til folket, der målet var å pasifisere befolkningen fra å delta aktivt i politikken. I Norge i dag er de sosiale forskjellene mye mindre enn de var i romerriket, det et sterkt ønske om politisk engasjement fra alle samfunnslag og gladiatorkampene er byttet ut med fotballkamper og Paradise Hotel.

2014-01-Colosseum-Rome-Colorful-Wallpaper

Mye har endret seg siden antikken – på mange måter. En stor endring vi har sett de siste ti årene er hvor raskt vi nå er i stand til å dele informasjon, og at det ikke lengre er myndighetene som har monopol på sannheten. Dette ble veldig synlig under den arabiske våren i 2010-11 der sosiale medier ble aktivt brukt til å få frem hva som skjedde, først i Tunisia og Egypt, og deretter i andre arabiske land ettersom oppvåkningen spredte seg. Twitter og andre sosiale medier ble plutselig en kanal for å få innsikt i hva som skjedde. Brød og sirkus alene var ikke lengre mulig, for myndighetene kontrollerte ikke lengre informasjonsstrømmen. Det var plutselig et hundretalls millioner med stemmer som kunne høres. Dette var i sannhet innsikt til massene.

På en annen side har dette skapt et annet problem, for hvordan skal man egentlig vite hva “sannheten” er i en informasjonsstrøm som vokser eksponensielt? Er det ved å høre på de som roper høyest og mest? Skal man bare lytte på hva sin egen familie og venner sier? Eller tror de fleste av oss fortsatt at det som er skrevet av profesjonelle journalister er det som er riktig?

På et personlig plan er hver og en av oss nødt til ta disse valgene selv. På et profesjonelt plan er alle mulighetene tilstede for å gjøre dette på en mer strukturert og systematisk måte. De organisasjonene som vil vinne er de som både klarer å skape innsikt av informasjonsstrømmen, men ikke minst tilgjengeliggjøre denne kunnskapen til de som trenger den når de trenger den. Hvor sikker er du på at avgjørelsene du tar hver dag er basert på sannheten?

Kunnskap er makt.

Brød, sirkus og innsikt til massene.

Bokmerk og del

Lagt inn av
in

IBM har mange prosjekter rundt om i verden. Det er ikke bare i Nord-Europa vi trenger å tenke infrastruktur, sikkerhet og utvikling. IBMs Corporate Service Corps (CSC) arbeider kontinuerlig med å legge til rette for innovasjon og utvikling i flere deler av verden – i 2015 stod Lima i Peru for tur. Målet var å hjelpe byen med deres kaotiske helsesituasjon igjennom IBMs CSC prosjekt, der smartere datadeling for helseinstitusjonene var hovedmålet.

CSC er et program som bidrar til lederutvikling i IBM, samtidig som deltakerne får brukt sin kunnskap og erfaring til å løse problemer for lokalsamfunn og organisasjoner i vekstmarkeder. Prosjektene er økonomiske utviklingsprosjekter i skjæringspunktet mellom forretning, teknologi og samfunn. Felles for alle kundene er at de trenger hjelp innen områder som strategi, ledelse, prosjektledelse, teknologi og planlegging.

CSC prosjektet – RENHICE

Oppgaven var å levere en strategisk plan for innføring av elektroniske helsemapper – RENHICE – for befolkningen i Peru på vegne av helsedepartementet. Lov no.30024 fra 2013 pålegger helsedepartementet i Peru å opprette et nasjonalt og elektronisk helseregister, «Registro Nacional de Historias Clínicas Electrónicas» (RENHICE).

Hensikten med RENHICE er å tilby alle pasienter og helsepersonell en felles plattform der helseopplysninger kan tilgjengeliggjøres i en elektronisk helsejournal. Oppgaven ble delt i fem deler:  Strategi og planer,  Forvaltning, Teknologi / arkitektur, Endringsledelse og Målinger / bevisstgjøring. Vi leverte fra oss en omfattende rapport som inneholdt konkrete forslag til tiltak på en rekke områder samt en scenariobeskrivelse for årene fremover mot 2021.

Elektronisk helsejournal i Peru – smartere datadeling

Cirka 40 til 60 prosent av landets befolkning har ikke helseforsikring. Disse møter som regel opp direkte på sykehus, med påfølgende lang ventetid for å komme inn til en lege, til tross for alvorlige helseplager.  Så å si alt av registrering gjøres på papir og arkivskuffene flyter over av dokumenter, notater, skjemaer og røntgenbilder. Noe mer oversiktlig blir det heller ikke når hvert sykehus, legekontor, laboratorium eller klinikk har sitt eget arkiv. Har pasienten besøkt flere steder finnes det derfor helsemappe arkivert på flere steder – uten at de ulike stedene vet om hverandre eller innholdet i de ulike mappene.

Situasjonen i Peru er mildt sagt kaotisk, ikke helt ulikt mange andre land som også sliter med fragmentert helsevesen med mange og ulike arkiveringsformer. Vi fant ut at myndighetene ikke visste nok, hverken om hva nåsituasjonen var, og hva de egentlig så for seg at de ville ha. Fellesnevneren for helseinstitusjonene var store mangler på alle områder. De manglet HW og nettilgang, og personalet var svært motvillige til å endre gjeldende praksis i frykt for å miste jobbene sine. Det var dette IBM jobbet for å løse.

Noe man aldri glemmer

CSC-opplevelsen er noe du aldri glemmer. I løpet av et CSC opphold arrangerer IBM en «community day». Dette er veldedighet i en eller annen form i lokalmiljøet, og er en viktig del av CSC. Vi reiste til en skole kalt La Tarumba og besøkte barn og ungdom som har falt utenfor den ordinære skolen. Skolen forbereder de unge på livet utenfor, og de lærer selvrespekt, selvtillit, selvkontroll, men også musikk, dans og drama. Vi fikk være med barna gjennom en dag på skolen, og vi lærte utrolig mye. En slik reise vil være noe man aldri glemmer:

«Sist, men ikke minst, tar jeg med meg en ydmykhet ovenfor hva IBM bidrar med rundt omkring i verden gjennom dette programmet. Dette er min arbeidsgiver, dette er IBM, og jeg er mer enn noen gang stolt over å kunne si at jeg er en IBM’er.»

Nå er det opp til myndighetene i Peru å bestemme hva de ønsker å gjøre videre for et tryggere helsesystem.

/Leila Langø

 

helsejournal

Bokmerk og del

Abonner på denne bloggen Abonner på denne bloggen