Noe nytt er i emning. Denne uken møttes 50 toppledere fra ulike virksomheter på Soria Moria for å utvikle nye forretningsløsninger under overskriften Smart Grønn Vekst. Dette betegner et paradigmeskifte og et sprang i næringsutviklingen som vil komme på bakgrunn av en stadig tydeligere klimakrise og økende ressursknapphet. Helt nye tjenester skal utvikles. Dette handler ikke om å gjøre det samme litt mer miljøvennlig, men om å jobbe på helt nye måter. Utvikling av nye forretningsmodeller er nøkkelen. IT og Internett er viktige verktøy for å få til radikale endringer. Derfor mener vi i IBM at det er viktig å være med å forme denne utviklingen.
IBM var det første IT-selskapet som satte visjonen om en smartere verden på dagsorden. Vi ligger helt i front i denne utviklingen. Likevel vet vi at for å lykkes må vi være flere som deler visjonen. Derfor arrangerte vi en konferanse med fokus på smartere byutvikling i Berlin i sommer. Det er med stolthet jeg kan si at Smart Grønn Vekst er inspirert av blant annet den konferansen.
Vi er alle nødt til å finne vår plass i dette, og posisjonere oss for en utvikling vi vet vil komme. Derfor deltok jeg for IBM på dette toppmøtet, som i løpet av ett døgn hadde som målsetting å komme opp med de mest kreative ideer som kan ta oss noen skritt videre til et samfunn der vi er smartere organisert, har økt velferden og utnytter ressursene bedre. Resultatet ble fantastisk spennende!
Vi kommer tilbake med en oppfølgingsrapport på temaer og en liten smaksprøve på resultatet senere i uka. Toppmøtet vil bli fulgt opp på nyåret med videreutvikling og kommersialisering av resultatene fra møtet, så følge med!
Det er ikke uten grunn at vi setter fokus på trafikk, samferdsel og transport. Samfunnet er helt avhengig av det. Mennesker, virksomheter, organisasjoner og den globale økonomien trenger fungerende transportsystemer for bokstavelig talt å holde hjulene i gang. Likevel er dette utfordringer vi ikke jobber tilstrekkelig systematisk med i Norge. Vi må tenke nytt.
Trafikk og transport er et av fokusområdene i IBMs satsning på en smartere verden. Denne uken og neste skal jeg være med på to diskusjonsmøter i Sandnes og i Trondheim. Her skal vi snakke med blant annet Næringsforeningen i Stavangerregionen og politikere, forskere og veimyndigheter i Trondheim om trafikk og transport i byene. Det blir spennende å se hvilke tanker og løsninger som kommer frem under disse møtene. Vi kommer til å fortelle mer om det her på bloggen.
De fleste byer i verden sliter med bilkøer og rushtrafikk, økende CO2-utslipp og lange ventetider. I tillegg til frustrasjonen det gir, har stopp i trafikken økonomiske konsekvenser. Man har regnet ut at de økonomiske tapene er på mellom en og tre prosent av et lands brutto nasjonalprodukt (BNP).
Det ser ikke ut til at det blir noe bedre fremover. FN beregner at ca 70 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i storbyer i 2050. I mediene har vi nylig også fått vite at befolkningen kommer til å være oppe i over ni milliarder innen dette tidspunktet, og befolkningsøkningen er en av våre største klimautfordringer. Utviklingen kommer til å sette ytterligere press på samfunnets infrastruktur, kollektivtrafikk, veier og transportsystem.
Vi kommer til å vise frem flere gode eksempler på smarte transportsystemer på bloggen i tiden fremover. Trafikk og transport er viktige områder for å bygge en smartere verden. I IBM har vi et globalt team av eksperter innen intelligente transportsystemer. I tillegg til køprisingssystemet i Stockholm, er vi også involvert i store prosjekter i byer som London, Singapore og Brisbane. Du kan se mer om dette i denne videoen:
Jeg jobber med trafikk og transport i IBM. Jeg er opprinnelig samfunnsøkonom, og har jobbet med transportpolitikk og trafikkløsninger hele arbeidslivet. Jeg er interessert i samfunnsspørsmål og brenner for transportområdet, som er en veldig viktig funksjon i samfunnet. Dere kommer til å høre mer fra meg om dette temaet på bloggen.
Jeg vil også gjerne ha dine synspunkter – hvordan opplever du trafikk og transport i din hverdag? Har du noen ideer og smarte løsninger vi burde tenke på?
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi lever i et kunnskapssamfunn, der tjenester er viktigste næringsvei. Denne utviklingen har også ført til at stadig flere av oss bor i byer. I dag er 8 av 10 nordmenn urbaniserte, og pilen peker stadig oppover. Hvordan skal vi håndtere veksten, og samtidig redusere bilkøer, kollektivtrafikk- og klimautfordringer? Disse spørsmålene er grunnen til at IBM setter fokus på smartere byer.
Denne uken og neste skal IBM sette seg ned med politikere, forskere og myndigheter i både Sandnes, Stavanger og Trondheim for å diskutere hvordan løse utfordringene for fremtidens byer. Vi gleder oss til å høre mer om deres tanker og forslag til smarte løsninger. Byene tilbyr alt fra transport til helsetjenester, utdanning, sikkerhet, strøm og vann til sine innbyggere. Koordinering er viktig for å gi et godt tilbud til stadig flere.
Tre tips for smartere byer
En ny undersøkelse utført av IBMs forskningsinstitutt, viser at det er tre grep byene bør ta for å tilpasse seg veksten. For det første må de jobbe på tvers av områdene i egen organisasjon, samtidig som de samarbeider med myndigheter både på regionalt og nasjonalt nivå. Det er viktig, fordi politikk som påvirker byene, ikke kun bestemmes av byen selv – politikk avgjøres på by/kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, og de må samarbeide.
For det andre må vi se på hvordan mennesker og ting kan jobbe sammen på måter som ikke var mulig tidligere. Ved hjelp av sensorer kan datasystemer for eksempel overvåke trafikken og fortelle hva som skjer, ved å utføre analyser som gir anbefalinger om handling. Trafikksystemene kan da sørge for at bilene får anbefalt nye ruter dersom det oppstår en ulykke. Slike systemer gjør det enklere å planlegge for å unngå kø og ekstra forurensing.
Sist, men ikke minst, er det viktig at byene foretar en totalgjennomgang av alle systemer. Selv om det er viktig å prioritere de viktigste utfordringene først, er det ikke bærekraftig på sikt å drive brannslukning og bare gjøre justeringer på problemområdene.
Byene er i gang
I Norge er temaet heldigvis på agendaen allerede. Gjennom initiativet ”Framtidens byer” samarbeider staten med de 13 største byene i Norge for å se på hvordan de kan bli mest mulig miljøvennlige. Helhetstenking og smarte løsninger vil være viktig for å få dette til.
IBM hjelper allerede flere byer verden over med smartere systemer. I Stockholm har de ved hjelp av ny sensorteknologi og et køprisingssystem redusert forurensingen i sentrum med 20 prosent. Køene er redusert og folk reiser mer kollektivt. Det syns vi er smart. Både i Nederland og Kina kan flere reise med tog, uten at de bruker flere togsett, fordi smarte IT-systemer hjelper dem å utnytte ressursene bedre. Det er også smart.
For å få til disse endringene må vi ha sterkere samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, akademia og byens innbyggere. IBM vil gjerne være med på laget.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM har laget en ny videoserie kalt ”Mad Science”. I denne første videoen viser forsker John Cohn ved IBMs produksjonssenter i Burlington, der det blant annet lages databrikker for mobiltelefoner og dataspill, hvordan de har kuttet sine strømutgifter med flere hundretusen dollar. Ved å benytte et intelligent og supernøyaktig værmeldingssystem bruker de kald luft til å kjøle systemet, og reduserer strømbruken. Energibesparende, kostnadsbesparende og miljøbesparende. Denne teknologien kan også overføres både til byer og bygninger.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Mange lurer kanskje på hva vi egentlig mener med en ”smartere verden”, og det er ikke bare enkelt å forklare med få ord, så jeg vil vise dere en liten filmsnutt. Først en liten innledning:
Vi snakker om at verden er ”instrumentert, sammenkoblet og intelligent”. Nøkkelen til en smartere verden ligger i de tre ordene. Selv om vi kanskje ikke tenker over det, finnes det i dag innebygde sensorer overalt, som instrumenterer alle ting rundt oss. I vannrør, i biler, i trafikklys, bygninger, strømnett, ja til og med dyrene på beite, for å nevne noe. Ved å utnytte informasjonen fra disse sensorene ved hjelp av datasystemer, kan vi knytte systemene sammen, og bruke informasjonen mer intelligent. Da får vi mulighet til å utnytte ressursene smartere. I Norge kan for eksempel det effektivisere oljeleting og -utvinning, gi mer punktlige tog og mer effektiv trafikkavvikling, sikrere mat og bedre leveransekjeder, m.m. Det baner vei for en smartere verden, og et smartere Norge.
Denne videosnutten viser hvordan vi kan gjøre verden smartere ved å implementere teknologi på riktig måte. Den forklarer akkurat det jeg prøver å si, selv om den tar utgangspunkt i England. Vel verdt å bruke noen få minutter på.
