11:46
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det begynner å bli tradisjon for oss i IBM å presentere noen teknologiske fremtidsvisjoner før jul. Vi har kjørt en storstilt satsing på “Smartere byer” rundt om i verden i løpet av det siste året, og hva er da mer naturlig enn å komme med noen spådommer for teknologi som vil være sentral i utviklingen av bylivet de neste fem årene.
Forenklet epidemiforebygging, bygninger som regulerer seg selv og sine CO2-utslipp og elektriske biler og busser med stor batterikapasitet er noe av det vi kan vente oss innen kun kort tid.
“5-in-5″ baserer seg på en analyse av markeds- og samfunnstrender, samt teknologi som utvikles ved IBMs forskningssentre verden over. Verdens befolkning trekker mot byene som aldri før, og i Norge bor åtte av ti i tettbygde strøk. Vi tror at de fem teknologiske trendene som beskrives i videoen over, kan bidra til å løse noen av utfordringene som befolkningseksplosjonen og en overbelastet infrastruktur vil føre med seg de neste fem årene:
Immunsystem til byene: Befolkningstettheten i byene gjør dem til en yngleplass for smittesykdommer, men helsepersonell vil kunne vite når, hvor og hvordan epidemier som svineinfluensa sprer seg. Myndigheter, helsepersonell/sykehus, skoler og arbeidsplasser får verktøy for å oppdage, spore, forberede seg til og forebygge infeksjoner i et system hvor anonym medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler deles sikkert, for å hindre spredning av sykdom. IBM jobber allerede for å standardisere metoder knyttet til dette.
Selvregulerende bygg: Bygningenes mange systemer, som oppvarming, vann, rør og strøm, vil kunne snakke sammen og regulere seg selv. Tusenvis av sensorer i bygningene vil overvåke blant annet bevegelse, temperatur, og lys, og regulere dette etter behov. Systemet vil varsle om behov for reparasjoner før ting går i stykker, og forbrukere og virksomheter kan følge eget energibruk og CO2-utslipp, og ta grep for å redusere det. Store bygg, som næringsbygg og hoteller, har mye å hente.
Utslippsfrie biler: Flere biler og busser blir elektriske. Ny batteriteknologi gjør at man kan kjøre på en lading i flere dager. IBMs forskere jobber med å lage bilbatterier som kan gå opptil 80 mil på en lading, flere ganger mer enn dagens batterier. IBM ser også på hvordan smarte strømnett kan sørge for at bilene blir ladet med miljøvennlig energi. I forskningskonsortiet EDISON i Danmark, som vi har snakket om tidligere, bidrar IBM i å utvikle en intelligent infrastruktur for utbredt bruk av elbiler drevet på fornybar energi.
Smarte vannsystemer: Vannmangelen er prekær i mange deler av verden, mens opptil 50 prosent går tapt i dårlige rørsystemer. Byer kommer til å få smarte vannsystemer som reduserer tap med opptil 50 prosent, hindrer utslipp fra kloakksystemene og faktisk renser vannet og gjør det drikkelig. Interaktive målere og sensorer vil gi informasjon i sanntid om vannforbruk og vannkvalitet.
Kriseforebygging: Brannvesen og politi kan redusere omfanget av kriser, eller forebygge dem bedre. IT-systemer sørger for analyse av informasjon, slik at man kommer kriminelle handlinger eller branner i forkjøpet. I New York lager IBM et system for å samle og dele data i sanntid, for å forebygge brann og gjøre jobben sikrere for brannfolkene.
Les mer i vedlagte pressemelding på engelsk, samt faktaark og ytterligere eksempler fra de ulike teknologiområdene.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi har sett en del på effektiv transport, ”samfunnets blodomløp”, som Gunnar Johansson uttrykker det. Jernbanen er en viktig del av dette, som vi ikke har snakket mye om på bloggen enda.
I Norge har kun fem prosent av jernbanenettet dobbeltspor. I sentrale områder er jernbanenettet overbelastet av person- og godstransport, og vi hører stadig om brudd og forsinkelser. Samtidig er det et ønske å la jernbanen ta over mer av transporten i fremtiden, både person- og godstransport. Helt på sin plass, siden det er en av de mest miljøvennlige transportformene vi har. Norsk jernbane drives på fornybar energi, og har ekstremt lave CO2-utslipp. Det lønner det seg å utnytte.
Det skal komme flere dobbeltspor, men det vil ta tid. I mellomtiden er det smart å se hvordan man kan effektivisere det man har. Det fins flere eksempler på at jernbanen kan brukes mer effektivt og sikrere ved hjelp av fremtidsrettet teknologi.
Nederlandske jernbaner har økt driftseffektiviteten med seks prosent, og sparer 20 millioner årlig. Et nytt system, basert på IBMs iLog-programvare, gjør at de kan utnytte ressurser og togsett bedre. De har også en løsning som bedrer punktlighet, noe som var helt nødvendig, ettersom de opplevde stor økning i antall passasjerer. Løsningen bruker avgangs- og ankomsttider samt trafikkberegninger til å allokere tog og vogner i forhold til tabellene, og tilpasse kapasiteten mer nøyaktig. Systemet lager fordelingen og allokeringen raskere enn manuelt styrte systemer, og tar hensyn til alle elementer, som tog, stasjoner, passasjerer, sesongvariasjoner med mer.
For å sikre et velfungerende transportsystem må alt utstyret være i god stand, slik at man unngår uventet materialsvikt. Dette gir både punktlighet og sikkerhet.
Taiwans høyhastighetsbane har fått hjelp fra IBM til å følge med på vedlikeholdsbehov og logistikk, både på tog, bane og stasjoner. Ved hjelp av sporingsteknologi samles data, som analyseres ved hjelp av programvaren. De kan se når togene eller deler av togene, stasjoner og jernbanelinje må vedlikeholdes, og spore slitasje. Samtidig styrer systemet arbeidsprosessene og holder øye med delelagrene. De kan styre når vedlikehold bør skje, ut fra rutiner og tidtabeller. Alle arbeidsoppgaver, arbeidsstatistikk og ulike typer vedlikehold logges i systemet, som er integrert med systemene for arbeidsplanlegging og styring av arbeidsfremgang. Det gjør at deler og vedlikeholdspersonell er på rett sted til rett tid. Vedlikeholdet utføres punktlig, og gir sikkerhet og forutsigbarhet.
Dette er eksempler på hvordan jernbanenett og togsett kan brukes effektivt. Det er klart at alt som gjøres i utlandet ikke nødvendigvis trenger å være løsningen i Norge, men det kan være nyttig å hente erfaringer. Jernbaneverket har ambisjoner om en dobling av godstrafikken på jernbanen innen 2020, og en tredobling innen 2040. Det kreves mer enn nye spor for å håndtere dette. Ett godstog kan ta like mye som 24 fullastede trailere. Med så å si nullutslipp med elektriske tog, er det klart at dette vil være en kjærkommen avlastning for veiene og miljøet.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Norstart, Norsk Elbilforening, viser i en artikkel på Aftenposten.no at det er mye penger å spare for forbrukerne ved å kjøre elbil. Likevel er det bare 3000 på veiene, av en bilpark på drøyt to millioner. Regjeringens mål om å ha 200.000 elbiler i trafikken innen 2020 blir vanskelig å nå om ikke elbilene blir betydelig mer attraktive.
Det virker som elbilens begrensninger hindrer utbredelsen. De kjører kun korte distanser, er mindre og virker mer utrygge, og tilgangen på lading er langt ifra optimal. I Danmark ser de på å bruke vindkraft mer effektivt i elbilbatterier (Elbiler inn på strømnettet), men den norske utfordringen kan nok ikke løses som på Bornholm. Det blir en høna-og-egget-problematikk: Finnes ikke elbilbrukere bygges ikke infrastrukturen ut, og vice versa. Nå er riktignok politikerne på vei. I 2009 er det satt av 50 millioner kroner i et prøveprosjekt til bygging av ladepunkter. Kommuner, kommunale aktører, statlige aktører, borettslag, sameier og kommersielle aktører kan søke om støtte fra Transnova, som forvalter disse midlene. Men kun halvparten av midlene har så langt blitt brukt.
Langdistansebatterier
IBMs forskere driver prosjektet Battery 500, som har som mål å utvikle batterier som kan drive ”vanlige” familiebiler over 80 mil på en lading. Teknologien er såkalte Lithium air-batterier, som skal kunne lagre ti ganger mer energi enn Lithium Ion-batteriene som brukes i dag. Grunnen til at betegnelsen ”Air” brukes, er at batteriet vil, i likhet med en forbrenningsmotor, ta inn luft for å hjelpe den kjemiske reaksjonen som tilfører motoren energi. Forskningen er fortsatt på et tidlig stadium, men man regner med å kunne ha en prototype klar innen et år.
Det vil altså ta en tid før disse batteriene blir vanlige, men denne type batterier vil trolig være en forutsetning for elbilutbredelsen. Elbiler for langdistansekjøring vil utvilsomt bli et godt alternativ til personbilen, forutsatt at bilen kan lades når man kommer frem, og at de blir større og tryggere enn dagens elbiler. En fortsatt satsning på ladepunkter er en forutsetning for en så kraftig økning i elbiler som Regjeringen ønsker seg. Mer utholdende biler er forutsetning nummer to, og krever en bilindustri som tør å satse. Dersom det lave avgiftsnivået holder seg for elbiler, blir dette en vinn-vinn-situasjon for oss alle. Kanskje det er oppskriften for å øke elbilparken?
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Denne uken var vi så heldige å ha storfint besøk av Statsråd Rigmor Aasrud, Fornyings- og kirkeminister, som også er ansvarlig for de store linjene innen informasjonsteknologien for Norge.
”Tusen takk for at jeg fikk komme,” sa Statsråden, som tok kontakt med IBM for å lære mer om hvordan IKT-bransjen kan bidra til dugnaden for et bærekraftig samfunn gjennom mer miljøvennlige tjenester og løsninger, og som effektiviseringsmiddel for økonomisk løft ut av finanskrisen.
Det er positive takter fra den nye Statsråden når hun nå tar kontakt med fagmiljøene og grasrota for å lære mer om hva slags trender og føringer innen IKT som skal danne grunnlaget for verdiskapingen fremover.
Administrerende direktør Morten Thorkildsen ga statsråden først en gjennomgang av hvordan IBM ser for seg at smart bruk av teknologi vil spille en nøkkelrolle i det meste av denne utviklingen.
IKT-ministeren holdt deretter en appell til de ansatte hvor hun forklarte hvorfor hun hadde valgt å komme til IBM.
”Løsningen ligger hos IBM og andre IT-aktører”
Aasrud mente vi må utnytte mulighetene innen IKT bedre for å løse dagens utfordringer, og det er her selskaper som IBM kan bidra til verdiskaping.
- Vi har opplevd en turbulent tid de siste par årene, først med oppgangtider, etterfulgt av en finanskrise som har krevd tøffe tiltak på mange områder, mente statsråd Aasrud. Mange land sliter ennå. Norge har vært heldig som har hatt penger til å fortsette investeringene i offentlig sektor, men vi kan ikke fortsette å gå ut over handlingsregelen for overforbruket kan bære galt av sted.
- Derfor må vi bruke IKT som virkemiddel for å gjøre ting på smartere måter, sa IKT-ministeren, og hørtes nesten ut som hun jobbet i IBM.
IBM er ledende på å tenke smart klima og miljø, og tar ofte en risiko og viser vei ved å være første ute med smarte løsninger. Ikke bare tekniske løsninger, men gjennom samfunnsansvar som setter teknologien i et større samfunnsperspektiv. Dette har vi vist blant annet gjennom vår Smartere verden-visjon, samt sterke initiativ rundt Grønn IT og deltagelse i Abelias Smart Grønn Vekst-initiativ.
IKT verktøy i klimapolitikken
IKT er et viktig verktøy for å nå Norges mål for klimapolitikken. Smart, grønn IKT må til for å nå utvikling og vekst. Regjeringens målsetning er maks 2 % oppvarming, en reduksjon på 30 % av utslippene innen 2020, og å få Norge karbonnøytralt innen 2050. En ambisiøs målsetting som krever at hele bransjen drar i samme retning. Vår minister innen informasjonsteknologi inviterer oss derfor til å delta på en felles ”Klimakur 2020” – et prosjekt der IKT vil spille hovedrollen for å få til smarte klimaløsninger. Vi tar gjerne stafettpinnen.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Elbiler er små, snertne og miljøvennlige. Men de må drives av ren energi, ikke strøm fra for eksempel kullkraft, for å være positive for miljøet. I Norge er dette stort sett greit. Vi har en energimiks som er basert på vannkraft, men i andre land er ikke dette en selvfølge.
På Bornholm har Danmarks største energiselskap, DONG Energy, satt i gang et prøveprosjekt for å utnytte vindkraft bedre, og samarbeider med det lokale strømselskapet Østkraft, danske myndigheter, det tekniske universitetet i Danmark og en rekke selskaper, deriblant IBM. Ved hjelp av en pilot med 15 elbiler skal de utvikle en modell for å drive 200.000 elbiler på vindkraft i Danmark innen 2020.
I Danmark kommer rundt 20 prosent av strømmen fra vindkraft. På øya Bornholm er nesten 50 prosent av strømmen fra vindkraft. Ofte produserer vindmøllene mer kraft enn man kan utnytte i strømnettet, og prosjektet skal få bilene til å kunne bruke denne overskuddskraften. Bilene skal kunne lades og lagre strøm i overskuddsperioder, og i underproduksjonsperioder faktisk levere strøm tilbake til strømnettet.
Offentlige og private ladestasjoner må installeres og integreres med det lokale strømnettet. Konsortiet som driver forskningsprosjektet skal utvikle smarte teknologier for implementering på Bornholm. Det lukkede strømnettet på Bornholm gjør det til et ideelt testlaboratorium for å studere hvordan strømsystemet fungerer når antall elbiler øker. Dette gjøres gjennom simulering, basert på de 15 bilene i piloten.
IBM bidrar med analyseverktøy som skal styre når og hvor elbiler kan lade, basert på tilgjengelig kraft og behov, og hvordan man skal ta betalt for lading ved offentlige ladestasjoner. Teknologien må også ta hensyn til energibalansen i strømnettet, og at elbilene kan gi elektrisitet tilbake til nettet dersom det er behov.
