De fleste er enige i at trafikksituasjonen er uholdbar i mange av storbyene i verden. Også byene i Norge, både små og store, har utfordringer. TØI (Transportøkonomisk institutt) spår for eksempel store trafikkproblemer i og omkring byene våre de neste 5-10 årene. Analyser viser at trafikkveksten vil føre til tilstopping og køer på hovedveiene inn til byene både i Oslo, Bergen og Trondheim. Også i Stavanger-regionen ser de store trafikkutfordringer, hvor to byer, Sandnes og Stavanger, nærmest er i ferd med å vokse sammen. Samtidig øker befolkningen i byene og flere jobber der. Bilkøene vil vokse.
Trafikal tankesmie
Under tankesmien om smartere transport i Trondheim tidligere denne uken, som min kollega Ingvild også skrev om for et par dager siden, kom det opp mange spenstige innspill fra blant andre Vegdirektoratet, QFree (som leverer løsninger til bomstasjoner over hele verden), representanter i Trondheim kommune og trafikkforskere ved NTNU og Sintef. Alle erkjenner at det fins teknologiske løsninger for å bedre trafikkproblemene som allerede eksisterer, og som vil øke i omfang om ikke noe gjøres. Utfordringen er å enes om, og iverksette, de smarte løsningene.
Til nå har vi sett på veiutbygging og utvidelse av kollektivtilbudet for å løse trafikk- og transportproblemer, men faktum er at det ikke finnes noen eksempler på at det går an å bygge seg ut av disse utfordringene. Et eksempel på det er Los Angeles, som har de desidert største trafikale problemene i USA, selv om byen har det best utbygde veinettet. Vi må tenke smartere – hvordan vi kan utnytte informasjon, som i dag kan hentes ut fra ulike informasjonssystemer og sys sammen, for å redusere trafikk, forurensing og køproblematikk.
Samordning!
Hvordan enes vi om løsningene? Ett stikkord som skilte seg ut i debatten i Trondheim, er samordning. Samordning mellom lokale og regionale myndigheter og næringsliv, med et felles mål og en felles plan.
Jeg tror det er tre hovedpunkter som gjør det mulig å utnytte eksisterende transportsystemer i norske byer bedre:
• For å kunne håndtere bilkøene trengs effektive verktøy som påvirker handlingsvalg. Hvert system har en gitt kapasitet. Om etterspørsel er større enn kapasitet, fungerer systemet dårlig. Dette er verken politikk eller økonomi, det er ren logikk
• Skap en regional instans som har ansvar for koordinering og gjennomføring av oppgaver på kort sikt. I dag er ansvaret for fragmentert og ukoordinert, og gir ineffektivitet og handlingslammelse
• Det finnes store mengder data om trafikken og hvordan trafikksystemet fungerer, som ikke brukes til å løse den daglige driften eller langsiktige planleggingen. Det smarte vil være å samordne disse dataene og utvikle informasjon som kan brukes til å styre trafikksystemet og informere brukerne.
Jeg var med på å utvikle Stockholmsprosjektet, som i dag diskuteres på transportkonferanser verden over. Det ble innført et trengselsskattsystem (køprising er et mer velbrukt ord i Norge), som reduserte trafikken i Stockholm sentrum med 20-25 prosent nesten over natten. Det unike med dette prosjektet var at politiske beslutninger spilte på lag med teknologien, og la til rette for innføring av et nytt, teknisk system som muliggjorde køprisingen. Prosjektet viser at nettopp samordning er nøkkelen som får gode løsninger opp og stå. I dag er stockholmere flest meget fornøyd med resultatene av det nye systemet, selv om det var mye skepsis i begynnelsen.
Det må gjøres mange tiltak i norske byer fremover, jeg håper løsningene blir smarte!
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Tidligere denne uken arrangerte IBM sammen med NTNU og Trådløse Trondheim en tankesmie for et Smartere Trondheim, med temaet Transport. Makan til kompetent forsamling skal man lete lenge etter. Deltakerne var høyt kvalifiserte og engasjerte fagfolk fra Vegvesenet, Q-Free, Sintef, Trondheim Kommune, Fylkeskommunen, Næringsforeningen, Trondheim Havn, representanter fra varehandelen, i tillegg til arrangørene.
Hvorfor velge transport som tema? Transport er et tema som berører alle. Trondheim er dessuten den hurtigst voksende byen i Norge. I løpet av de neste 20 årene vil Trondheim få en befolkningsvekst på 20 prosent og en trafikkøkning på rundt 2 prosent per år. Denne økningen vil være en belastning for infrastrukturen sånn den er i dag.
Trondheim ligger langt fremme teknologisk, med en trådløs infrastruktur som gir rom for en rekke smarte løsninger for innbyggerne. De har i tillegg den kompetansen som skal til for å lykkes med visjonære prosjekter for transport. Det viste seg tidlig i debatten at mange av aktørene hadde deltatt i prosjekter i løpet av de siste årene for å løse utfordringene knyttet til transport, så hvorfor er ikke Trondheim allerede blitt mønsterbyen og show-caset det kan bli med så mye know-how samlet på ett sted?
Det er enkelt å skylde på manglende politiske strategier og langsiktig planlegging. Jeg tror bildet er mer komplekst enn som så.
Samtlige deltakere var enige om at den kritiske faktoren for å lykkes med transportprosjekter i Trondheimsregionen vil være tilgangen til informasjon, til rett tid og i riktig format, for å kunne ta riktige beslutninger. Teknologien er åpenbart tilstede, men for å kunne lykkes, må systemene kunne snakke sammen og utveksle informasjon i sanntid mellom trafikanter, busser, trikker, tog, taxier, terminaler, godstransport og alle andre aktører i transportbildet.
Erfaringer fra Stockholmsprosjektet viser at suksessfaktoren der skyldes at teknologien og de politiske beslutningene fungerte sammen og spilte på lag. Kanskje er det nettopp her vi finner ”the missing link” for Trondheim? For samtidig som det slås fast at samhandling er nøkkelen, er det nettopp det som også er vanskeligst å få til. Her er det mange interesser som drar i forskjellige retninger, fra vern av Intellectual Property, forskningsmidler, Innovasjon Norge-midler, transportplaner, næringslivsinteresser, kommunal, fylkesregional og nasjonal transportpolitikk, osv. Det som mangler er en konkret handlingsplan som tvinger frem et samarbeid mellom aktørene og som kan synliggjøre trivsels- og miljøgevinsten, samt kostnadsbesparelsene for innbyggerne, så vil suksessen være sikret.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM bruker store ressurser på nybrottsarbeid innen forskning. Dette fordi vi mener teknologiske fremskritt hjelper oss mot en smartere verden. Vi ser at klimakrisen er en av våre viktigste utfordringer. Derfor har vi inkludert prinsipper om hvordan bidra til en bærekraftig utvikling som en del av vår virksomhetsstrategi. Tidligere i år lanserte IBM et internt program for å fremme produkter som bidrar til lavere energibruk eller gir løsninger på miljøutfordringer.
Det kom inn mange gode løsninger utviklet av dyktige medarbeidere. Her er de fem beste miljøløsningene utviklet dette året:
SmartBay Galway – En løsning som overvåker, administrerer og gir informasjon i sanntid om forholdene i Galway-bukten i Irland. Systemet overvåker vannkvalitet, bølgeforhold og vær. Informasjonen fra systemet er nyttig, ikke bare i havforskningen, men også for havnemyndighetene, yrkesfiskere og fisk- og skalldyroppdrettere. Systemet overvåker også vannivået, og gir verdifull informasjon til forskning og utvikling innen bølgekraft.
Trengselsskatt-løsning i Stockholm – En intelligent transportløsning sørger for differensiert betaling fra trafikantene som kjører inn til sentrum til ulike tider av døgnet, samtidig som kollektivtilbudet er kraftig utvidet. Trafikken i sentrum er redusert med 18 prosent, og antallet avgiftsfrie, miljøvennlige biler har økt med ni prosent. Utslipp fra bilene er redusert med 8-14 prosent, og drivhusgassutslippene er kraftig redusert i sentrum.
Målings- og styringsteknologi – En løsning som gir måling og analyse i sanntid av temperaturer og luftfuktighet i datasentre. Optimaliserer kjøling og reduserer energibruk. Energieffektiviteten økes med 10 prosent eller mer.
iDataPlex Server – Verdens mest energieffektive høykapasitetsserver. Den bruker opptil 40 prosent mindre strøm enn servere det er naturlig å sammenligne med. Designet gjør at to servere kan dele ett kjølesystem og strømforsyning. Energibruk til kjøling reduseres med 66 prosent.
Systems Director Active Energy Management – Programvare som gjør at man kan overvåke og automatisk styre energibruken i datasenteret. Det gir mye bedre kontroll over strømbruken, og administrasjons- og energikostnader i et vanlig datasenter kan reduseres med nesten 30 prosent.
IBM kommer til å kåre fem miljønyvinninger hvert år. Det blir spennende å se hvilke løsninger våre dyktige utviklere vil presentere for oss i 2010!
