Tidligere denne uken arrangerte IBM sammen med NTNU og Trådløse Trondheim en tankesmie for et Smartere Trondheim, med temaet Transport. Makan til kompetent forsamling skal man lete lenge etter. Deltakerne var høyt kvalifiserte og engasjerte fagfolk fra Vegvesenet, Q-Free, Sintef, Trondheim Kommune, Fylkeskommunen, Næringsforeningen, Trondheim Havn, representanter fra varehandelen, i tillegg til arrangørene.
Hvorfor velge transport som tema? Transport er et tema som berører alle. Trondheim er dessuten den hurtigst voksende byen i Norge. I løpet av de neste 20 årene vil Trondheim få en befolkningsvekst på 20 prosent og en trafikkøkning på rundt 2 prosent per år. Denne økningen vil være en belastning for infrastrukturen sånn den er i dag.
Trondheim ligger langt fremme teknologisk, med en trådløs infrastruktur som gir rom for en rekke smarte løsninger for innbyggerne. De har i tillegg den kompetansen som skal til for å lykkes med visjonære prosjekter for transport. Det viste seg tidlig i debatten at mange av aktørene hadde deltatt i prosjekter i løpet av de siste årene for å løse utfordringene knyttet til transport, så hvorfor er ikke Trondheim allerede blitt mønsterbyen og show-caset det kan bli med så mye know-how samlet på ett sted?
Det er enkelt å skylde på manglende politiske strategier og langsiktig planlegging. Jeg tror bildet er mer komplekst enn som så.
Samtlige deltakere var enige om at den kritiske faktoren for å lykkes med transportprosjekter i Trondheimsregionen vil være tilgangen til informasjon, til rett tid og i riktig format, for å kunne ta riktige beslutninger. Teknologien er åpenbart tilstede, men for å kunne lykkes, må systemene kunne snakke sammen og utveksle informasjon i sanntid mellom trafikanter, busser, trikker, tog, taxier, terminaler, godstransport og alle andre aktører i transportbildet.
Erfaringer fra Stockholmsprosjektet viser at suksessfaktoren der skyldes at teknologien og de politiske beslutningene fungerte sammen og spilte på lag. Kanskje er det nettopp her vi finner ”the missing link” for Trondheim? For samtidig som det slås fast at samhandling er nøkkelen, er det nettopp det som også er vanskeligst å få til. Her er det mange interesser som drar i forskjellige retninger, fra vern av Intellectual Property, forskningsmidler, Innovasjon Norge-midler, transportplaner, næringslivsinteresser, kommunal, fylkesregional og nasjonal transportpolitikk, osv. Det som mangler er en konkret handlingsplan som tvinger frem et samarbeid mellom aktørene og som kan synliggjøre trivsels- og miljøgevinsten, samt kostnadsbesparelsene for innbyggerne, så vil suksessen være sikret.
Forrige innlegg
Neste innlegg
