Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
NHOs årskonferanse, ”Smart vekst”, fastslo at vi har egentlig bare to muligheter om vi skal opprettholde veksten i norsk næringsliv: Å jobbe mer eller å jobbe smartere. IBM har valgt det siste. Jeg kommer i et par blogginnlegg til å fortelle mer om våre tanker om et smartere arbeidsliv.
Bedre samhandling er nødvendig for å jobbe smartere. Undersøkelser viser at de fleste ansatte er overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem å utføre arbeidsoppgavene bedre, men de vet ikke hvem og hvor de er. En annen undersøkelse viser at fire av ti må fatte beslutninger på sviktende grunnlag.
Det bekymrer dagens ledere. Ni av ti administrerende direktører er enige om at de må restrukturere for å utnytte de ansattes arbeidskapasitet bedre, ifølge IBMs siste topplederundersøkelse. Det må det bli enklere å dele og finne relevant informasjon, mennesker og ressurser. Smarte IT-løsninger er en forutsetning. Det vil gjøre det enklere å ligge foran konkurrentene og yte den service som kreves.
Programmer for sosial samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon her og nå, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere. Denne type verktøy kan faktisk også effektivisere forsyningskjeder, produksjonslinjer og logistikk, som må svare raskt på endringer i tilbud og etterspørsel i markedet.
Vi mener at utviklingsressursene ligger hos de ansatte i fellesskap. Samarbeidsverktøyene legger til rette for delingskultur. Fordelene er:
• Prosjekt og oppdrag fullføres raskere gjennom enklere tilgang til informasjon
• Enklere tilgang til ressurspersoner på tvers av virksomheten
• Det blir enklere å avdekke og utnytte trender
• Man kan levere bedre tjenester til markedet og servicen mot kundene bedres
• Samarbeid og deling gir mer komplette produkter, raskere fremstilt
• Bedre og rikere beslutningsgrunnlag – og dermed smartere beslutninger
• Partnere, leverandører og kunder kan knyttes tettere opp mot virksomheten
Det nye mantraet i arbeidslivet er samarbeid og deling, og nye generasjoner vokser opp med denne tenkemåten gjennom sosiale medier. Det kommer vi ikke utenom.
Hva mener du? Hva kan virksomheter gjøre for å jobbe smartere, ikke hardere?
Lagt inn av
Tom Rojahn in
I hvert fall når det gjelder nanoteknologi. En nanometer er en milliarddel av en meter. En vanndråpe spredt over en kvadratmeter. Det er ekstremt lite, men nettopp dette gir store muligheter.
Nanovitenskap er ”læren om det som er lite”, altså atomer og molekyler. Jeg kom nettopp hjem fra et besøk ved vår nano-forskningslab i Zurich, der jeg fikk en gjennomgang av IBMs banebrytende gjennombrudd innen nanoteknologi.
IBMs nanoforskning er knyttet til databrikker, medisin/helse og energi. Vi har bidratt til at det er mulig å lage mindre og mindre kretskort, maskiner og minneenheter med mye høyere kapasitet og energieffektivitet, og til at vi kan se ting i mye mindre skala for nøyaktige medisinske bilder. Forskningen på nanoteknologi har nå kommet så lang at vi kan gjøre nøyaktige analyser av menneskets DNA uten at det koster en formue, og kartlegge disponering for ulike sykdommer.
Før jeg deler hva nanoteknologi vil bety for deg og meg i fremtiden, la meg først gi dere en liten gjennomgang av hva IBM har forsynt verden med i løpet av de siste 30 årene av forskningsgjennombrudd nettopp på dette området:
1981- Scanning Tunneling Microscope gjør det for først gang mulig å avbilde individuelle atomer og molekyler. Dette førte til at våre forskere fikk Nobelprisen i fysikk i 1986.
1986 – Atomkraftmikroskopet gjør det mulig å avbilde, måle og endre materiale i nanostørrelse
1989 – For første gang gjøres kontrollerte manipulasjoner av individuelle atomer på overflate. Forskeren bruker STM til å skrive IBM med 35 xenon-atomer. Antakelig verdens minste logo
1991 – Demonstrerer en atom-svitsj, som legger til rette for elektroniske enheter i atomstørrelse
2001 – Viser frem verdens første datakrets med ett molekyl
2007 – Bruker selvmontering som ny produksjonsmetode som skaper vakuum (lufthull) mellom tråder i prosessorer, skaper naturlig isolering, og gir 35 prosent raskere og 15 prosent mer energieffektive databrikker
2009 – Lager mikroskop med 100 ganger finere oppløsning enn eksisterende MRI-bilder (avanserte medisinske bilder). Muliggjør 3D-MRI i nanostørrelse
2009 – Muliggjør avlesing av DNA gjennom en pore i nanostørrelse, til en pris som kan gjøre prosessen allment tilgjengelig for å kartlegge disponering for sykdommer
2009 – Viser en silisiumbrikke som er et lite laboratorium på 1×5 cm som kan analysere en mikroliter blod og gi diagnose på for eksempel hjerteinfarkt i løpet av 3-14 minutter
Som Chief Technologist, teknologisjef og leder for Innovation Network i IBM, er jeg lidenskapelig opptatt og engasjert av spennende ny teknologi, som differensierer oss fra konkurrentene.
Våre gjennombrudd vil legge grunnlaget for hva som er mulig, eller ikke mulig, ved hjelp av nanovitenskapen i fremtiden, for eksempel innen helse og medisin. I mitt neste blogginnlegg vil jeg fortelle nærmere om dette.
Anbefaler også denne videoen, som forteller mer om utviklingen innen nanoforskning:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi er nok en gang det selskapet som har fått flest registrerte patenter i 2009. Dette er en bekreftelse på at IBM fortsatt er verdens mest oppfinnsomme selskap. For 17. året på rad topper vi denne listen.
IBM registrerte 4914 patenter i 2009. Det er flere enn Microsoft, Hewlett-Packard, Apple, Accenture og Google til sammen. IBM satser årlig seks milliarder kroner på forskning. Det er helt klart en viktig grunn til denne imponerende innovasjonsraten.
Det stopper ikke her. Vi offentliggjorde også rundt 4000 teknologiske nyvinninger i fjor som ikke ble patentert. Teknologien er i stedet gjort fritt tilgjengelig i en offentlig database. Slik vil vi bidra til at andre selskaper øker sin innovasjon og bedrer sine patenter.
Alle de ulike patentene og teknologiske løsningene viser hvilken bredde som fins i et selskap som IBM. Teknolog John Gill, som står bak ett av fjorårets patenter, sier at gode ideer er ofte et resultat av virkelig smal forskning, men det trenger ikke å bety at de ikke har et bredt bruksfelt. Se for eksempel noen av teknologiene som ble patenterte i 2009:
• Teknologi som sender alarmsignal til hørselshemmede ved brann eller andre kriser
• Teknologi som organiserer bilder på digitale kamera på en bedre og mer dynamisk måte
• Trafikkløsning som styrer trafikken automatisk dersom det oppstår uventede krisesituasjoner, for eksempel ved ulykker
Vi jobber for en smartere verden, hvor teknologien har bred nytte for enkeltpersoner og samfunn. Dette er innovasjoner som hjelper oss å løse samfunnsutfordringer på en smartere måte.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi har feiret et nytt år og vår visjon om en smartere verden fortsetter. Tidligere denne uken lanserte IBMs toppsjef, Sam Palmisano, neste skritt, med sin tale til Royal Institute of International Affairs i Chatham House i London. “Det er i alles interesse at verden blir smartere,” sier Palmisano. Dette er et sammendrag av hans hovedpoeng:
En smartere verden krever beslutninger og samarbeid. Teknologien er til stede, men den viktige nøkkelen er godt lederskap og samordning.
Hvilke konkrete resultater ser vi av en smartere verden?
• Forsinkelser er redusert med 700.000 timer i 439 byer som har implementert smarte trafikkløsninger. Milliardbeløp er spart, luftforurensingen har gått ned
• Åtte sykehus og 470 helsestasjoner i Spania har fått bedre informasjonsflyt, pasienthåndtering og driftseffektivisering med smarte helsesystemer
• Undersøkelser viser at smarte strømmålere sparer 10 prosent på strømregningen i vanlige husholdninger, og 15 prosent i toppbruk-perioder
Dette bare for å nevne noe – listen er lang.
Nøkkelen nå er at ledere i private og offentlige virksomheter får mandat til å ta tak, og at flere parter samarbeider. De som har lykkes med smartere systemer har gått inn for samarbeid på tvers av flere områder, og tatt initiativ som har ført til endring.
Nøkkel nummer to er data i sanntid. Vi får stadig mer informasjon fra sensorer. Vi måler temperaturer, jordsmonn, vannkvalitet, vibrering med mer. Bare den nye brua i Hong Kong er overvåket av 1000 sammenkoblede sensorer. Vi får enormt store mengder data, men vi har også avansert programvare som kan hjelpe oss å analysere, se mønstre og finne sammenhenger. Med matematiske modeller kan vi forutse endringer, og handle i forhold til det.
De store datamengdene innebærer selvfølgelig spørsmål som hvem eier informasjonen, hva skal de gjøre med all informasjonen, stoler vi på dem, og er informasjonen trygg? Temaene krever overveielse og beslutningstaking på tvers av samfunnet. Derfor må vi bygge samarbeid og allianser.
Smarte systemer krever alltid involvering av ulike interessenter, og omhandler alle sektorer. Nå må vi se hvordan nye systemer hjelper oss å få til mer med mindre, og veie fordeler – som bedre kriminalitetsbekjempelse, helsesystemer og lavere utslipp – mot potensiell risiko og trusler.
“Vi må handle nå, og vi må handle sammen,” avsluttet Palmisano.
Du kan lese eller se hele talen på IBMs nettsider.
