Lagt inn av
Tom Rojahn in
Jeg har lovet dere mer om nanoteknologi. Som tidligere nevnt var jeg for en stund siden i Zürich og besøkte vår nanoteknologi-lab. Enormt inspirerende for en teknolog som meg. Et av områdene IBM forsker på innen nanoteknologien er nyvinninger for medisinen.
Blant IBMs siste nyvinninger er muligheten for å gjøre DNA-tester allment tilgjengelige. IBM har for første gang, ved hjelp av nanoforskning, utviklet teknologi som gjør det mulig å utføre DNA-tester som koster under 10.000 kroner, i stedet for millioner, som var prisen tidligere. Smartere helse i et nøtteskall.
IBMs løsning er en nanopore, som er en liten ”transistor” med et hull på størrelsen av en nanometer, ett hundre tusen ganger tynnere enn et menneskehår. DNA-strengen føres gjennom poren for avlesing av hver enkelt nukleotid (byggestener i DNA-molekylet) i den sekvensen de forekommer, og danner et gen. I praksis gjør teknologien at enhver person i nær fremtid skal kunne ta med en minnebrikke som inneholder sitt genom til fastlegen, og få dette analysert for sine mutasjoner. Da kan vi få vite om alle våre disposisjoner som vi kan avhjelpe ved endring av livsstil og miljø.
Våre gener styres i større grad enn tidligere antatt av livsstil og miljø. Dersom vi vet hva vi er disponert for, kan vi justere livsstilen i forhold til dette. Dette høres kanskje skummelt ut. Når vi hører om folk som er syke, sier vi ofte ”det er godt vi ikke vet hva som kommer”. Muligheten til å vite hva som kommer kan være skremmende, men det gjør det også mulig å agere proaktivt. Jeg tror de fleste vil benytte seg av den muligheten når slike DNA-tester blir tilgjengelige.
Forhåpentligvis fører dette en gang til færre krefttilfeller og færre hjertepasienter. Jeg sier ikke at denne type DNA-tester ikke har etiske utfordringer, men riktig styrt, tror jeg det kan komme de fleste til gode. Hva tenker du, kan du tenke deg å vite mer om ditt DNA? Legg gjerne inn i kommentarfeltet.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Forskere ved IBM Research og Stanford University har gjort nye oppdagelser innen polymerkjemi. Ved å bruke såkalte organiske katalysatorer er det mulig å fremstille nye typer nedbrytbar plast, ta i bruk smartere gjenvinningsmetoder og å utvikle bedre medisiner.
Bruken av organiske katalysatorer kan skape bedre gjenvinningsprosesser, slik at for eksempel resirkulerte plastflasker får bedre kvalitet og kan brukes flere ganger.
De samme mekanismene kan også tas i bruk for eksempel til å utvikle kreftmedisiner som målretter seg bedre mot de ondartede cellene, og ikke ødelegger de friske samtidig.
Dette er ett av mange eksempler på at IBM går utenfor sine tradisjonelle grenser, og tar i bruk erfaringer fra avansert mikroelektronikk på andre områder.
Gjennombruddet forklares nærmere av Bob Allen fra IBM Research i denne videoen:
Lagt inn av
Tom Rojahn in
IBMs nanoforskning favner bredt, fra en transistor som kan lese DNA til materialer som vokser av seg selv og kan spesialdesignes. Vi kan nå bestemme materialets egenskaper ved å velge nøyaktig hvilke byggesteiner det skal inneholde, helt ned til molekyler og atomer.
Nanomaterialer er over alt. Jeg har for eksempel selv en jakke som er vannavstøtende og en motorsykkeldress som er sterkere enn stål, muliggjort av nanoteknologi. Solkremen har nanopartikler for å bli mer effektiv og de smørefrie skiene har en nanosåle. Materialet dette består av er ekstremt lite, en bestanddel er en milliarddel av en millimeter, eller hundretusen ganger tynnere enn et hårstrå. Vi er helt nede på molekylnivå. Direkte og indirekte er IBM involvert i dette. Vi er med på å løse nanoforskningens mange utfordringer.
IBM utviklet scanning tunelling-mikroskopet (STM) i 1981, som senere ga forskerne Nobelprisen i fysikk. For første gang ble det mulig å avbilde individuelle atomer og molekyler. I 1986 kom videreutviklingen, atomkraftmikroskopet (AFM), som gjorde det mulig å avbilde, måle og manipulere molekyler. I dag kan man avbilde individuelle atomers struktur i 3D-format. Tidligere måtte forskerne måle sine resultater i nanoforskningen med kjemiske forsøk. AFM har løst utfordringen, slik at forskerne nå kan se sine resultater.
Hvordan kople komponenter i nanostørrelse sammen?
For fire år siden viste vi hvordan det er mulig å endre molekylet for å lagre data, ved hjelp av en single molecule switch. Utfordringen er å koble seg til svitsjen, ettersom atomene i molekyl-svitsjen ikke holder seg i ro i romtemperatur. IBM har funnet en mulig løsning. Med hjelp av AFM kan forskerne måle ladningen i hvert enkelt atom og dermed skille mellom de positive, negative og nøytrale. Målet er å binde sammen bestemte atomer til molekyler for å bygge molekylære nettverk, og med AFM påvirke ladningen av atomene ved å injisere elektroner slik at man kan kople dette nanonettverket med andre forbindelser og metaller.
Hvordan bygge komplekse komponenter i nano-størrelse?
Svaret er at nanomaterialet må kunne vokse av seg selv. Dette er allerede mulig. Ved å sette sammen små byggesteiner ved hjelp av kjemiske forbindelser, kan man for eksempel lage en nanotråd (nanowire), som også kan ha egenskapen av en diode eller transistor.
Dette gir muligheter til å konstruere solpaneler som består av små ”hår” tilsvarende de en gekko har på sine føtter. Ved å teppelegge en flate med et materiale med slike hår vil vi kunne mangedoble overflaten og øke virkningsgraden av panelet betydelig.
Dette er fortsatt fremtidsmusikk, men AFM har gitt forskningen et instrument som kan lede oss til uante muligheter og resultat i nær fremtid. Vi er bare i begynnelsen av en stor revolusjon tilsvarende det plasten var på 50-tallet.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I dag presenterte Abelia resultatene etter Smart Grønn Vekst for Kronprins Haakon og Statsråd Trond Giske. Som viktig bidragsyter i denne tankesmien, var selvsagt IBM “ringside” på denne begivenheten. Morten Thorkildsen, administrerende direktør i IBM, deltok i paneldebatten sammen med Viktor Norman, professor ved Norges Handelshøyskole, Einar Håndlykken, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero, Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre og Tove Pettersen, konserndirektør i Hafslund.
Det er storartet at Kronprinsen og Statsråden viser sitt engasjement og gir sin støtte til dette initiativet. Det betyr at miljø- og klimautfordringer settes høyt på dagsorden her i landet. Nå gjenstår det bare å se om resultatene kan settes ut i livet og skape vekst og miljøvennlige løsninger som kan komme resten av befolkningen til gode.
Paradigmeskifte
Skal man få til et paradigmeskifte, for det er det som kreves, så må man hoppe i det med begge beina. Men det er næringslivet som må gå foran og vise vei til en smart utvikling, og ikke politikere og beslutningstakere, i følge Giske. Han viste til suksessen Apple har hatt med iPhone, som eksempel på smart teknologisk utvikling som ingen ville drømme om for bare få år siden.
Som teknologibedrift tar vi gjerne den stafettpinnen og mener vi er godt i gang, men vi ser det tar tid å få verden til å tenke smart samtidig sammen. Det betyr vel at mange føler det ikke er noen umiddelbar overhengende miljøkrise, for da hadde vel alle “hoppet i det”, som Statsråd Giske uttrykte det? La oss se nærmere på det.
Engasjert Kronprins
Kronprins Haakon har i lang tid vist at han er sterkt engasjert i miljø- og klimaspørsmål. Han er blant annet Norges fremste representant på World Economic Forum i Davos, hvor fattigdomsbekjempelse og klimaspørsmål er hovedtema.
Kronsprinsen fortalte om et forskningstokt til Svalbard, som nå er blitt bok. Der fikk han, sammen med Kronprinsesse Victoria av Sverige og Kronprins Fredrik av Danmark, se klimautfordringene på nært hold.
- Det var spennende å reise sammen med forskere og få en fantastisk mulighet til å snakke sammen over flere dager. Det er ikke bare ett bevis, men tusenvis av forskjellige faktorer som spiller inn som gir bevis på at noe er på gang. Forskerne fortalte om den tregheten som ligger i havet, og at det tar opp mye av klimagassene, og dermed blir gradvis forurenset og varmet opp. Dette kan sammenliknes med når du setter på et gassbluss for å varme en kjele. Da tar det noe tid, selv om du lar være å skru opp varmen vil det varme seg opp stadig. Det er en forsinkelse der på kanskje 30 år, som gjør at det får konsekvenser langt inn i framtiden.
Kronprins Haakon stilte deretter et ledende spørsmål – hvorfor er det så viktig å engasjere seg om fremtiden akkurat nå? Hans kommentar til dette var at vi nå har et tidsvindu som vi må utnytte, før det er for sent. Hvis vi skal håndtere de utfordringene som kommer, bør vi alltid føle at vi har litt dårlig tid, mente Kronprinsen.
- Nå har vi en utrolig mulighet som generasjonene før oss ikke hadde – nemlig at vi kan få veksten over i et bærekraftig spor. Det vil si at vi faktisk kan løse noen av utfordringene i verden, få slutt på den ekstreme fattigdommen. For å få til det må vi også se på tema som klima, sa en engasjert Kronprins Haakon.
Tre av idédugnadsgruppene fra Smart Grønn Vekst presenterte sine konsepter som illustrerte hvordan teknologi kan være en viktig brikke for å få til en grønn utvikling. De tre bidragene beskrev smarte transport- og trafikkløsninger, og hvordan man kan jobbe smartere gjennom Cloud Office. Spennende tanker, men som for så vidt ikke er ukjent for oss i IBM. Vi har streifet innom de fleste idéene her på vår Smartere verden-blogg tidligere. Det som er nytt og ekstra hyggelig er at vi nå deler samme visjon om smart grønn vekst med mange andre. På den måten blir det kanskje enklere å få gjennomført noen konkrete målrettede prosjekteter.
Ny generasjon viser vei
Team Xtreme har vunnet en innovasjonskonkurranse med tema miljø for barn mellom 10 og 16 år, og skal nå representere Norge i verdensfinalen. Med stor troverdighet, overbevisning og timing presenterte de sin transport-løsning for Kronprinsen og Smart Grønn Vekst-deltakerne. Disse guttene hadde uten tvil det beste konseptet, den beste løsningen, godt inspirert av eksperter fra IBM, og den beste fremføringen. Dagens og fremtidens vinnere!
Dette var en liten statusrapport fra Abelias flotte Smart Grønn Vekst-markering. Jeg vil komme tilbake med flere kommentarer og inntrykk derfra; løsningene, kommentar til Statsråd Giskes tale og veien videre.
Foto: Elin Festøy
IBM ønsket input fra andre om dette og satte i gang en virtuell tankesmie i fjor høst, hvor 2000 deltakere fra 68 ulike land via nettløsninger ”jammet” nesten 5000 poster om hvordan man kan jobbe og samarbeide smartere.
Vi fikk mange gode tips, visjoner og tanker fra deltakerne, som både IBM og andre kan ha nytte av. Her er en oppsummering:
Fremtidens arbeidsmetoder preges av:
Prosjektbaserte team – Deltakerne mente man i økende grad vil jobbe prosjektbasert, hvor team formes og oppløses i relativt raskt tempo. Hierarkiene vil bli svakere og ledelse mer spredd.
Bedre informasjonstilgang – Team- og prosjektarbeid krever fleksible organisasjoner der det er mulig å få tilgang på de beste ressursene på et fagfelt til enhver tid.
Nye muligheter – Teamarbeidet setter nye krav til samhandlingsteknologi, som vil støtte samarbeid på en annen måte enn i dag. Mobilitet vil for eksempel nå nye høyder med mobile enheter som integreres mer sømløst.
For at dette skal fungere kreves:
Klare mål og tillit – Ettersom flere og flere jobber andre steder enn på det tradisjonelle kontoret, krever fremtidens arbeidsform at alle jobber disiplinert mot et klart definert mål. Distribuert ansvar og ledelse krever at sjefer og ansatte har tillit til hverandre.
Sosiale nettverk - Nøkkelen til samarbeid, dokumentdeling og nettverksbygging.
Deling - Denne måten å jobbe på ligger i ryggmargen til nye generasjoner arbeidstakere. Deling gjør det enklere å skape resultater og å nå felles mål, og må ikke sees som en trussel mot egen posisjon.
Nye strukturer
Deltakerne på vår tankesmie mente at i stedet for å tilpasse samarbeidsteknologi til forretningsprosessene, bør vi tilpasse prosessene etter teknologien, slik delingskulturen krever. Kunnskap bør deles via sosiale nettverk, både internt i virksomheten og med kunder og partnere.
Tankene fra deltakerne viser at det er endringer på vei inn i arbeidslivet. Om få år vil sosiale verktøy i næringslivet være like vanlig som e-post i dag, og mange virksomheter er allerede godt i gang med det. Har du erfaringer med denne type verktøy som kan være nyttig for andre? Del dem gjerne med oss i kommentarfeltet under.
