Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I IBM snakker vi ofte om ”the internet of things”, ”system of systems” og en smartere verden. Men hva betyr egentlig disse begrepene? De to første er ikke IBM-begreper, men forklarer mye om hva som skjer når den digitale verdenen møter den fysiske og intellektuelle – og skaper en smartere verden.
I løpet av det siste århundret, mer og mer de siste par tiårene, har vi sett fremveksten av et slags globalt datafelt. Jordkloden, naturgitte systemer, menneskelige systemer og fysiske gjenstander har alltid generert enorme mengder data, men vi har ikke tidligere vært i stand til å høre det, se det eller fange informasjonen. Nå er de fleste tingene i verden (ja, det er faktisk sant) utstyrt med sensorer, og vi har tilgang til disse dataene. I praksis betyr det at jorden har et sentralnervesystem som vi kan lese, og om nødvendig regulere.
Ved å ta en nærmere titt på de komplekse relasjonene mellom alle disse systemene, analysere dataene og finne mønstre, kan vi forstå dem. Det er det som gjør samfunnet mer effektivt og det er der nye innovasjoner blir til. Det skaper en smartere verden.
I denne videoen forklarer IBM-erne Mike Wing, Andy Stanford-Clark og John Tolva hva the Internet of things, system of systems og en smartere verden er. En fin beskrivelse av hvordan vi nå kan lese verden, og utnytte informasjonen til bedre fungerende infrastruktur og en enklere hverdag.
Lagt inn av
Eirik Gulbrandsen in
Vi leser stadig i mediene om ID-tyverier og hackerangrep, og sikkerhetsekspertene oppfordrer oss til å være på vakt. Med god grunn. Nylig kom nye tall for 2009 fra X-Force, IBMs forskningsenhet på Internettsikkerhet, noe også Finansavisen skrev om i går. Jeg ville dele litt med dere fra denne rapporten – det er en del ting å være obs på. For eksempel bruker stadig flere nettkriminelle pdf-filer for å få tilgang til sensitive data og PC-ressurser, og stadig flere bruker Internett til vinningskriminalitet for å svindle til seg penger eller informasjon.
Sårbarheter knyttet til programvare for dokumenter økte med 50 prosent fra 2008 til 2009. Nytt er at PDF-formatet overgår Office-formatet som favoritt blant hackerne.
Antall lenker til infiserte nettsider gikk til himmels, og økte med 345 prosent. Det tyder på at hackerne oppnår resultater ved å lenke til falske nettsider som infiserer brukerne, og at flere utnytter sårbarheter i nettlesere.
61 prosent av alle forsøk på såkalt nettfiske (phising) via e-post blir sendt fra påståtte finansinstitusjoner, noe som understreker at hackerne er på jakt etter penger. I siste halvdel av 2009 økte antallet phisingangrep kraftig, sammenlignet med 2008. De aller fleste angrep kom fra Brasil, USA og Russland.
Likevel er det fortsatt nettapplikasjoner man må være mest bevisst på. 49 prosent av alle sikkerhetshull registrert i 2009 kommer fra nettapplikasjoner, og så mye som 67 prosent av disse sikkerhetshullene var ikke tettet ved inngangen til 2010.
Selv om tallene kan virke voldsomme, er det en liten, god nyhet: X-Force registrerte totalt 6601 nye sårbarheter i 2009, 11 prosent færre enn i 2008. Likevel – tallene er fortsatt høye, og det er viktig at vi fortsetter å jobbe for god IT-sikkerhet, og for å hindre nettkriminelle å nå sine mål om å svindle oss for penger og utnytte personlig informasjon og selskapsinformasjon de ikke skal ha tilgang til.
IBM X-Force har verdens største database på sitt felt, med 48000 registrerte sårbarheter. Siden 1997 har X-Force overvåket, analysert og kategorisert sårbarhetene og rapportert om sikkerhetsnivået på nettet. Hvis du har lyst å se nærmere på 2009-rapporten, finner du den på IBM X-Force nettsider.
Lagt inn av
Tom Rojahn in
For å fortsette litt i samme spor som forrige bloggpost, hvor jeg fortalte om en DNA-test som er rimelig nok til å kunne allment benyttes, vil jeg vise dere en annen medisinsk nyvinning fra IBMs nanolaboratorier.
Vi har utviklet en 1×5 centimeter stor silisiumbrikke som inneholder et helt lite testlaboratorium for å stille diagnoser. Testen kan tas hvor som helst, krever veldig lite blod eller væske for å stille diagnosen, og kan gi diagnoser på akutte sykdommer i løpet av 2-13 minutter. Dette kan for eksempel gjøre at ambulansepersonell kan sette i gang riktig behandling tidligere, og redde liv.
Hvordan er dette nanoteknologi? Brikken inneholder et sett med bitte små kanaler, hvor væsken trekkes gjennom ved hjelp av kapillærkrefter, og gjør analysen i en sammenhengende prosess på brikken. En så detaljert analyse på så lite areal ville ikke vært mulig uten nanoteknologi.
Det er antistoffer som hjelper brikken til å ”se” sykdom. Antistoffer er gamma globulin-proteiner som finnes i blodet, og brukes av immunsystemet til å identifisere og nøytralisere fremmedlegemer, som bakterier og virus. Bestemte antistoffer ”henger seg fast” på ulike proteiner (antigener). Eksempler er EpCAM-proteinet som sitter på overflaten av nesten alle kreftceller, PSA-proteinet som er knyttet til sykdom i prostata, eller akuttfaseproteinet CRP, som finnes naturlig i blodet vårt. I en akutt fase av mange sykdommer vil CRP-konsentrasjonen stige, for eksempel ved hjerteinfarkt. Konsentrasjonsøkning av bestemte biomarkører (proteiner) gjør det mulig å foreta en tidlig diagnostisering av alvorlige sykdommer.
Når man analyserer en blodprøve, trekkes blodet gjennom brikken og blir filtrert og analysert med hjelp av antistoffer plassert på brikken. Disse binder seg til ulike protein (antigen), for eksempel CRP, for å oppdage hjerteinfarkt. Antistoffet er dessuten bundet til fluorophore, som gjør bindingen med respektive protein selvlysende, slik at sykdomsmarkører enkelt blir synlig. Ved å belyse analysekamrene på brikken, ser man hvor bindingene til CRP-proteinet forekommer, og kan avgjøre om pasienten er i ferd med å få et hjerteinfarkt.
Testen går så raskt og er så enkel å gjennomføre, at pasienten også kan gjøre det selv, like enkelt som man i dag utfører hjemmegraviditetstester. Per i dag kan silisiumbrikken diagnostisere cirka ett dusin ulike sykdommer, og IBM er allerede i dialog med partnere om produksjon av instrumentet.
Se forskerne selv beskrive hvordan testen fungerer:
Vi er ikke effektive nok i Norge. Det viser i hvert fall en ny undersøkelse i offentlig sektor som ble presentert i Aftenposten for kort tid siden. Ifølge økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret, som gjennomførte undersøkelsen, kan mer effektiv drift redusere sykehusutgiftene med 8,2 milliarder, 15 milliarder totalt for sykehus, politi, universiteter og høgskoler. Forskerne har funnet tallene ved å måle politidistrikt, høyskoler og sykehus opp mot de mest effektive institusjonene i Norge.
Offentlige etater kan bruke teknologi bedre, og vi bør tenke utenfor boksen for å organisere institusjonene. Her kan vi dra erfaring fra et prosjekt i England.
IBM en del av et stort prosjekt sørvest i England, hvor to kommuner og ett politidistrikt har gått sammen for å utnytte offentlige ressurser bedre gjennom i et fellesprosjekt, kalt Southwest One. Bare et par år ut i prosjektet ser de at byråkratiet er redusert og at innbyggerne er mer fornøyde. Prosjektet skal totalt gå over ti år. Til sammen omfatter distriktet 600.000 innbyggere, og 1400 ansatte i kommuner og politidistrikt.
Manuelle prosesser er erstattet av elektronisk arbeidsflyt. Dette gjør det enklere å dele informasjon mellom organisasjonene. Stadig flere innbyggere får saker løst gjennom én telefonsamtale til callsenteret, i stedet for gjentatte henvendelser. IT-problemer i kommunen er løst, PC-er blir raskere reparert og standardiserte prosesser gjør arbeidet enklere og raskere.
Når planlagte forbedringer, helhetlige prosesser og arbeidsflyt er helt på plass, regner Southwest One med at de totale besparelsene blir på 376 millioner britiske pund over ti år.
Dette viser at samarbeid på tvers av kommunene, etater og sektorer bærer frukter. Alene kunne ikke de ulike instansene gjennomført denne type storprosjekter. Southwest One bygger offentlige tjenester rundt menneskene som trenger dem, og tilpasser dem ved å jobbe sammen på tvers av institusjonene.
Systemet er fleksibelt og skalerbart og kan i prinsippet tas i bruk av enhver offentlig instans. Her er det mye lærdom å hente, både fra teknologien og samarbeidet som muliggjorde prosjektet.
Igangsetterne av Southwest One forteller selv om hva de har oppnådd her:
