Lagt inn av
Tom Rojahn in
Media omtaler omtrent daglig den nye samhandlingsreformen for helse, vedtatt i Stortinget 27. april, og dens konsekvenser for sammenslåing og/eller nedlegging av sykehuser i Helse-Norge, men vi leser og hører lite om selve hjertet i hele helse-økosystemet, nemlig pasientens helsejournal.
Vi har i Norge i dag en fastlegeordning som blant annet skal sikre oss best mulig primærhelsetjenester, men også at vi i større grad enn tidligere skal samle våre helsedata ett sted i en helsejournal, nemlig den hos din fastlege.
Hvor mange har ikke erfart å gå fra ett legekontor til neste uten at den nye legen får tilgang til dine helseopplysninger fra den forrige legen? Riktignok kan de fleste av oss oppsummere de viktigste helseopplysningene om oss selv, men sett med legens øyne ikke særlig presist. Og hvor mange ganger har du husket på å sikre deg at disse vitale opplysingene om deg og din helse faktisk ikke kommer på avveie, men tilflyter den nye legen i sin helhet for videre oppfølging av din helse? Det kan faktisk være enda verre, hva om du har gjennomgått omfattende kliniske undersøkelser og behandlinger på ett sykehus og i neste omgang havner på et nytt sykehus uten at opplysingene fra det første sykehuset tilflyter det nye sykehuset og/eller fastlegen din?
Dersom vi har en helsehistorikk som innebærer at vi har besøkt et antall legekontorer og sykehus så kan vi være sikre på at vi har en fragmentert helsehistorikk som kan få alvorlige konsekvenser dersom disse opplysningene ikke samlet er tilgjengelige på rett sted til rett tid. Jeg regner med at enhver lege vil hevde at den best mulige behandlingen ikke kan forventes uten at en pålitelig og presis faktabasert helsejournal eksisterer og er tilgjengelig for den behandlende legen når behovet for hjelp er størst. Altså kan det gå på livet løs å ikke ha full oversikt over pasientens helsehistorikk!
Hvordan kan vi få en full oversikt? Svaret er enkelt og komplisert. Enkelt, fordi en elektronisk journal tilgjengelig i en helsesky, som alle autoriserte leger og sykehus kan få tilgang til, vil sikre at korrekte opplysninger er tilgjengelig. Komplisert, fordi det innvolverer strenge krav til personvern, og fordi dagens regelverk krever samtykke av personen/pasienten selv om hvem som skal ha tilgang til hva. Dette kan også løses via dagens teknologiske løsninger for sikker tilgang til data med identitetssystemer som sikrer eierskapet og hvem som skal ha tilgang til hva i skyen, men en enkel oppgave er det ikke når alle interesser skal ivaretas; pasientens, legens, sykehusene og ikke minst de regulerende myndighetene.
Uansett, denne utfordringen må vi ta! Forestill deg at alle viktige helseopplysninger er tilgjengelig i din elektroniske helsejournal i helseskyen og at alle besøk hos fastlegen medfører at nye opplysninger kommer sikkert inn i journalen, inklusive hvilke livsviktige medikamenter som du benytter. Kommer du ut for en ulykke så vil ambulansepersonalet kunne hente vitale livreddende opplysninger om deg og din helsetilstand ned fra skyen, for eksempel din hjertetilstand, slaghistorikk, diabetes, osv.
Et slikt faktabasert helse-økosystem vil ikke bare kunne inneholde pasientens kliniske opplysninger, men også i nær fremtid molekylær diagnostikk som hele eller deler av ditt DNA og, ikke minst, epigenetisk informasjon, det vil si informasjon om endringer i ditt genmateriale som er et resultat av andre faktorer enn ditt DNA. Og sist, men ikke minst, økosystemet vil også kunne få tilgang til ’best practice’, det vil si hvilke medisiner som hjelper best denne pasienten betinget av bestemte genetiske disposisjoner.
Et slikt helse-økosystem er det som helsereformen primært bør fokusere på for å forbedre den enkelte pasients helse langt utover hva vi har i dag med dagens fragmenterte journalsystem.
Helsemyndighetene prøver å løse denne oppgaven ved å etablere en nasjonal kjernejournal som kun skal inneholde helseinformasjon som kan være av livreddende betydning for ambulanse og akuttpersonale. Dette er bra, men arbeidet går tregt og det er ikke godt nok! En bedre løsning vil være å etablere en helsesky som inneholder alle helseopplysningene automatisk replikert inn fra hver enkelt lege, sykehus, røntgeninstitutt, osv. Med hjelp av dagens regelbaserte analytiske systemer kan vi også etablere automatisk og dynamisk utdrag av kjerneopplysninger til hjelp for ambulanse- og akuttpersonale, ikke en statisk kjernejournal som risikerer å foreldes og inneholde utdaterte helseopplysninger. Dessuten vil en slik helsesky også gi pasientene en enestående mulighet til bedre innsikt og kontroll på informasjonsflyten!
Lagt inn av
Emil Stampe in
Dette spørsmålet ville IBM finne ut av da vi spurte nærmere 2000 Chief Financial Officers verden over hva de er opptatt av for tiden. Nærmere 100 av disse var fra Norden.
Hele 60 prosent av CFO-ene er opptatt av at det ikke bare er rutineoppgaver som kreves av dem lenger. Fremtidens CFO må kunne tolke analyser og gi informasjon og veiledning som hjelper virksomheten å ta riktige forretningsbeslutninger. Er økonomidirektørene og deres avdelinger godt nok rustet til å ta større og tyngre ansvar for strategiske valg? Jeg vil komme nærmere inn på dette under IBMs Finance Forum på onsdag, men tenkte jeg kunne dele noen av resultatene her på vår blogg i forkant.
Undersøkelsen viser at de som leverer integrert informasjon og gode forretningsanalyser til sin virksomhet oppnår bedre resultater. I Norden har slike virksomheter 33 prosent bedre bruttoresultat (EBITDA) enn de som ikke gjør dette.
En av overraskelsene vi fikk da resultatene av undersøkelsen var klar, var at kostnadsreduksjon ikke lenger står øverst på en CFOs dagsorden, selv om det fortsatt er høyt oppe. Her skiller riktignok våre nordiske representanter seg noe fra de globale resultatene. 8 av 10 forventer stort press på kostnadskutt fremover i vår del av verden. Det viktigste for CFO-ene er likevel å gi input til virksomhetens strategi. Halvparten av dem mener de gjør dette i dag. Det betyr at det er mange virksomheter som har mye å hente ved å involvere sine CFO-er i den strategisk planleggingen.
Jeg tror en CFOs prioriteringer reflekterer den økonomiske situasjonen virksomheten står overfor til enhver tid. For å lykkes i et vanskeligere forretningsklima, må man ha større strategisk presisjon, raskere beslutningstaking og større gjennomsiktighet. Økonomidirektørene kan gjøre sin virksomhet smartere ved å identifisere forretningsutfordringer, som prismodeller, problemer i forsyningskjeden eller produksjonsnivå, for å nevne noen.
To hovedpunkter som kjennetegner CFO-ene som virkelig har fått det til: De har full kontroll på økonomien, samtidig som de har god forretningsinnsikt, utfører gode analyser og har et riktig bilde av markedet de opererer i. De bidrar kort og godt til bedre beslutninger, og deres virksomheter gjør det også bedre økonomisk.
Tallene viser også at det gir store fordeler å innarbeide enhetlige datastandarder på tvers av virksomheten. Det er en stor jobb, men i Norden ser vi at de som gjør det har opptil fire ganger høyere EBITDA-grad, 72 prosent høyere omsetningsvekst og ti prosent bedre avkastning på investert kapital. Det har med andre ord ikke rent lite innvirkning på forretningsresultatene.
Som økonomidirektør i IBM Norge kjenner jeg meg igjen i flere av utfordringene undersøkelsen peker på. I IBM har vi også vært gjennom en del endringer for å møte et nytt økonomisk klima, noe jeg vil komme nærmere inn på i mitt foredrag på IBM Finance Forum den 5. mai.
Det er ikke for sent å melde seg på konferansen, du finner mer informasjon her.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Hvordan kan vi skape en miljøeffektiv økonomi? En økonomi som leverer konkurransedyktige varer og tjenester som tilfredsstiller markedets behov, samtidig som vi reduserer miljøbelastningen?
Tidligere i år samlet IBM rundt 1600 bedriftsledere til en ”Eco-efficiency Jam”, en miljøtankesmie på Internett, for å svare på disse spørsmålene. Representanter og beslutningstakere fra myndigheter og politikk, NGO-er, journalister, analytikere og miljøeksperter fra mer enn 60 land deltok for å legge frem sine synspunkter og forslag til løsning på disse spørsmålene. Rapporten som oppsummerer diskusjonen fra det 51 timer lange nettmøtet kan lastet ned fra våre nettsider. IBM begynner etter hvert å få lang erfaring med denne type tankesmier som samler en imponerende mengde innflytelsesrike beslutningstakere fra hele verden.
Miljøeffektivitet, eller eco-efficiency som er den engelske betegnelsen, handler om å iverksette bærekraftige og ressurssparende tiltak i alle deler av en organisasjon. Det skjer ikke over natten eller av seg selv. Politikere og myndigheter spiller en viktig rolle for selskaper som trenger reguleringer og insentiver som oppfordrer til større effektivitet, avfallsreduksjon og lavere klimautslipp.
Samtidig krever den nye økonomiske tankegangen at vi utnytter eksisterende teknologi for å skape nye økonomisk og miljømessig bærekraftige produkter og tjenester. De som gjør dette vil skille seg ut og ha større konkurransekraft i fremtiden.
Lønnsomhet trenger ikke gå på bekostning av miljøet. Deltakerne i tankesmien var samstemmig om at denne holdningen vil endre organisasjoner og næringsliv de neste 20 årene.
Tre hovedpunkter fra tankesmien oppsummerer hvordan deltakerne mener dette vil være mulig i organisasjoner, offentlige og private virksomheter:
- Implementer bærekraftige løsninger som er ressurseffektive, og reduserer miljømessige og sosiale konsekvenser av driften. Det betyr at CSR-strategien må integreres med forretningsstrategien, slik at miljøspørsmål blir en del av det virksomheten måles på. Rent konkret handler det om å redusere forbruk av energi, utslipp av drivhusgasser og avfall i hele verdikjeden, fra produktutvikling til produksjon og distribusjon og markedsføring. Det gir større sporbarhet og åpenhet i forsyningskjeden, og reduserer kostnadene. Samtidig styrker virksomheten både omdømme og markedsposisjon.
- Bruk teknologi for å skape miljøvennlige, effektive infrastrukturer som utnytter digitale, intelligente systemer. I følge deltakerne gjelder dette alle typer fysiske infrastrukturer, fra datasentre til bygninger og transport. Legg også opp til en mobil organisasjon og virtualiser IT-infrastrukturen. Resultater fra ledende virksomheter viser at det nytter.
- Bruk intelligente systemer med åpne standarder. Informasjon i sanntid vil kunne bedre utnyttelsen av infrastrukturen, som vann- og transportsystemer. Det er mulig å skape smartere bygninger, mer effektive energinett og mer effektiv kollektivtrafikk ved å integrere systemene – i et System av systemer – som vil komme forbrukere, virksomheter og samfunnet til gode.
En oversikt over alle temaene som ble diskutert, og mer om hvordan deltakerne jobber for en miljøeffektiv økonomi kan du lese her.
Har du tanker rundt dette temaet? Jeg vil gjerne høre dine meninger om dette – stemmer disse konklusjonene overens med hvordan du opplever fremtidens økonomi?
