Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Noen deler av forskning på DNA, atomer, kjemikalier og mineraler er overraskende gammeldags. For å produsere medisiner, elektronikk og nye materialer har man vært avhengig av en manuell og tidkrevende teknikk. Det er i ferd med å endre seg på grunn av et frivillig nettverk av 1,5 millioner PC-er.
La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.
Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.
Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.
Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.
Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.
Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.
IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.
Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM har samarbeidet med petroleumsindustrien siden oljeeventyret startet her til lands for rundt 40 år siden. De siste årene har Integrerte Operasjoner (IO) blitt et begrep. IO skal integrere sjø og land, slik at drift av blant annet oljeplattformer, raffinerier og andre produksjonsinstallasjoner gjøres mer effektivt. Dette er smartere oljeutvinning i praksis.
Vi har blant annet samarbeidet med Statoil, ABB, Aker Solutions og SKF om Integrerte Operasjoner, og det har nå endelig båret frukter i form av konkrete løsninger for industrien. IBM signerte nylig en avtale med Statoil om implementering av IBMs Integrated Information Framework, et industrirammeverk som tar petroleumsindustrien mange skritt videre.
Plattformer, installasjoner og operasjonssentre har en mengde informasjonssystemer som tidligere ikke har snakket sammen, og det har vært en utfordring å kunne hente ut og bruke data fra dem. IIF fungerer som et mellomlag som gjør at systemene kan fungere sammen for å hente ut full oversikt over hva som foregår på anleggene.
Oljeselskaper kan nå integrere informasjon fra alle sine operasjoner, slik at man får full oversikt over driften på alle installasjoner fra operasjonssentrene på land. De får oppdatert informasjon om produksjon, vedlikehold og tilstand i sanntid. Den største fordelen er at selskapene får oversikt over alle installasjoner på en gang – ikke bare enkeltprosesser, slik det var før.
Det er som oljebransjens gule sider – de som overvåker og kontrollerer på land søker etter informasjonen, og får den umiddelbart presentert. Informasjonen brukes til oppgaver som å optimalisere operasjonene og overvåking av brønner, trykk, temperaturer, utstyr og prosesser.
I dag overvåker sentrene på land kun noen få installasjoner hver – mer er det ikke kapasitet til. Med IIF vil det bli mulig for globale selskaper å bare ha noen få landsentre for å styre all produksjon, selv om de driver oljevirksomhet over hele verden.
Hvordan får vi til å integrere informasjonen som før var låst i de enkelte systemer? Ved IBMs Center of Excellence i Stavanger har våre folk utviklet det som er selve ”sentralbordet” i IIF, Reference Semantic Model (RSM). Den gjør det mulig å hente informasjon fra alle systemene ved hjelp av modeller for informasjonsintegrering, som er basert på bransjestandarder. Dette sentralbordet sørger for tilgang til alle data fra de ulike systemene, og fjerner utfordringen med systemer som ikke snakker sammen.
Det gjennombruddet IIF representerer kan gi oljeselskapene en helt annen oversikt over produksjonen, muligheter til å foreta analyser raskt, og beslutninger som tas på bedre grunnlag. Oljebrønnene kan utnyttes bedre, og vedlikehold kan gjøres ut fra faktiske forhold – ikke bare etter planlagte intervaller.
Avtalen med Statoil innebærer at IBM skal implementere industrirammeverket IIF over de neste tre årene. Det knyttes store forventninger til dette og vi gleder oss til å se resultatene.
Teknisk Ukeblad har skrevet en informativ artikkel om Integrated Information Framework-avtalen som du kan lese her.
IBM gjennomfører annet hvert år en global topplederundersøkelse, og nå er 2010-rapporten klar. Verdens toppledere mener at kompleksitet blir deres største utfordring de neste årene. Den viktigste lederegenskapen er kreativitet og håndtering av raske endringer.
Vi har gjort 1541 personlige intervjuer med CEO-er fra 33 ulike bransjer i 60 land. 85 deltok i Norden. Selv har jeg gjennomført flere av intervjuene her i Norge, og det har vært veldig spennende å høre hvordan norske ledere ser på sin jobb etter finanskrisen.
IBM har sett nærmere på de beste virksomhetene i undersøkelsen ut fra omsetning og vekst de siste fem årene. Denne toppgruppen er 54 prosent mer tilbøyelig til å ta raske beslutninger, og responderer raskt på ideer og endringer. Nesten alle setter økt kundeforståelse og kommunikasjon med kundene som deres viktigste initiativ de neste fem år. Samtidig gjør de raske endringer for en enklere, åpnere og mer fleksibel organisasjon.
Noe av det mest interessante i undersøkelsen er at kreativitet trekkes frem som den viktigste lederegenskapen. Finanskrisen og klimakrisen har vist oss betydningen av at vi lever i en globalt integrert verden som er mer sårbar, usikker og kompleks. De beste lederne er mer kreative og har større evne til å drive gjennom raske endringer under overflaten av sin organisasjon. De gjør stadige tilpasninger i sine strategier for å realisere nye muligheter, og kommuniserer mer uformelt.
Det blir spennende å følge norske virksomheter fremover. Etter å ha intervjuet mange ledere, både i Norge og resten av verden, ser vi i IBM en optimistisk utvikling.
Det finnes en lang rekke nye og innovative løsninger som kan hjelpe toppledere med utfordringene over, særlig bedriftenes behov for å integrere informasjon på smartere måter for å kunne ta raskere, sikrere og bedre beslutninger, og å hente ut effekten av bedre samhandling internt og eksternt gjennom nye elektroniske verktøy og sosiale medier.
Undersøkelsen kan du lese i sin helhet på www.ibm.com/ceostudy
Ønsker du å teste deg selv og din virksomhet og se hvor du står i forhold til de globale resultatene? Her kan du prøve vårt egenevalueringsverktøy
