Lagt inn av
Tom Rojahn in
Cloud computing gir brukerne tilpasningsdyktige løsninger – virtualiserte, skalerbare og selvbetjente. Men man bør ikke gå ut i den offentlige nettskyen før grunnlaget er på plass i en egen privat sky.
I følge Gartner er virtualisering og cloud computing IT-sjefens viktigste områder i 2010. Ut fra antallet norske nyhetsartikler og konferanser om temaet er dette også tilfelle her i landet. Nettskyen er fordelaktig for mange, men det er viktig å se på grunnlaget i egen organisasjon.
Den offentlige nettskyen vies mest oppmerksomhet i dag. Leverandører tilbyr Software as a Service (SaaS) for flere tjenester, som ERP, CRM og samhandling. Ofte dreier dette seg imidlertid ikke om nettskytjenester, men har form som tradisjonelle leveranseformer fra tjenestetilbyderne (ASP). De tilbudte tjenestene er ikke fleksible nok, og betales med faste abonnement per måned – ikke etter forbruk. Det er ASP, ikke cloud.
Med cloud computing tilbys tilpasningsdyktige fleksible og elastiske tjenester til brukerne til lavere kostnad enn tidligere. Tjenestene gir det du trenger når du trenger det til en pris basert på den faktiske bruken. Løsningene er selvbetjente ved at brukerne selv kan bestille det de trenger i et webgrensesnitt. Virtualiserte og automatiserte systemer sørger for at IT-systemene yter etter behov.
Til tross for oppmerksomheten rundt SaaS viser undersøkelser fra IBM og andre at de fleste IT-sjefer er skeptiske til å kjøpe IT-tjenester i den offentlige skyen. De er mer positive til private nettskyer innenfor brannmuren. De er også skeptisk til hybridløsninger med en kombinasjon av private og offentlige tjenester. Årsaken til skepsisen er sannsynligvis sikkerhet: De stoler ikke på at tjenester levert via nettet er trygge nok for virksomhetskritiske løsninger.
Kostnadsbesparelsene er store også ved private skyløsninger innenfor egen brannmur. Virksomhetene kan oppnå store fordeler med automatisering, mer fleksible IT-systemer og selvbetjening for brukerne.
Den smarte veien til nettskyen begynner derfor innenfor egen brannmur med virtualisering og automatisering av infrastruktur, og innføring av et system hvor brukerne selv kan bestille tjenester etter behov via et grensesnitt på (intra)nettet.
Virtuelle systemer gir betydelig reduserte utgifter til areal, strøm og kjøling, mens automatiseringen reduserer den tidsbruk som tidligere gikk med til manuelt arbeid. Med en egen, privat nettsky kan virksomheter spare mellom 50 til 90 prosent av kostnadene sammenliknet med mer tradisjonelle løsninger.
Den private nettskyen har andre fordeler. Når du har laget din egen private sky kan du også finne kostnadsbesparelser ved å sette ut for eksempel ERP-løsningen i en offentlig sky som SaaS. Hvis du ikke begynner med egen infrastruktur kan du heller ikke vite hva du sparer mest på å sette ut. Gjennom å automatisere løsningen, får du to sammenlignbare systemer – eller mulighet til å sammenlikne epler med epler. Bygg først selv. Kjøp så tjenester som er rimeligere og bedre på utsiden.
Ofte er isolerte tjenester mest lønnsomme å sette ut, som desktop-løsninger og løsninger for test og utvikling. Det vi definerer som en cloud-tjeneste skal gi merverdi for virksomheten. Det viktigste er at brukerne problemfritt får tilgang til de tjenester de trenger, når de trenger det. De trenger ikke tenke på om det er innenfor eller utenfor brannmuren, men med en hybridløsning vil IT-sjefen også sove godt om natten.
Ved å kjøre noen løsninger utenfor brannmuren og de virksomhetskritiske innenfor får du en optimal kostnadsreduksjon og en organisasjon som alltid har nødvendige IT-ressurser tilgjengelige til enhver tid. Det er smart IT i praksis.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Lærte du om vannets kretsløp på skolen? At vannet fordamper når det er varmt og senere kommer ned som regn i et uendelig kretsløp? Vannets kretsløp ser ikke like harmonisk ut med tanke på at jordens befolkning har blitt tredoblet siden 1900-tallet og at forbruket av vann er seksdoblet på samme tid. Mye kan gjøres for at forvaltningen av vannressursene og vannforbruket kan bli smartere.
Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.
Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.
Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
For 13 år siden slo en IBM-maskin regjerende verdensmester Garry Kasparov i sjakk. Til høsten skal en datamaskin for første gang delta i spørrekonkurransen Jeopardy. Kan maskiner være flinkere enn mennesker i en spørrekonkurranse? Det gjenstår å se.
IBMs maskin Watson, som har blitt utviklet i løpet av de siste tre årene, vil delta i en spesiell runde Jeopardy i amerikansk TV mot noen av programmets tidligere beste deltakere. Watson er verdens mest avanserte spørsmål og svar-maskin.
Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.
Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.
