I 2011 markerte vi IBMs centennial og 100 år med nyskaping for å gjøre verden smartere og mer effektiv. Når vi går inn i 2012 og vårt andre århundre som selskap er det vanskelig å si hva fremtiden vil bringe. Det vi derimot vet er at teknologi vil stå sentralt for å løse samfunnsutfordringer fremover. Og noe av det mest kritiske vil være teknologi for å skape verdi ut av den enorme datastrømmen som genereres av databrikker i alt fra mobiltelefoner til biler og bygninger.
Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.
Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.
Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.
Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.
Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.
Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.
Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.
Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.
Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.
Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Teknologi utvikler seg så hurtig at det kan ofte være vanskelig å skille mellom ”science fiction” og fakta.
Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:
Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.
En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.
Tankelesing er ikke lenger science fiction
Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.
Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.
Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.
Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.
Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.
I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.
I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.
Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.
Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.
Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.
