Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:

Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.

En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.

Tankelesing er ikke lenger science fiction

Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.

Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.

Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.

Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.

Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.

I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.

I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.

Click here to view the embedded video.

Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.

Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.

Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.

I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.

Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.

Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.

Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.

Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.

Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.

Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:

1. Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
2. Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!

Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.

Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!

En stor takk til alle som har bidratt!

Technorati Tags: Celebration of Service, innovasjon, smarte ungdommer, Smartere byer, Smartere verden

IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.

IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.

Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:

Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.

Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.

Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.

Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.

Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.

Technorati Tags: IBM 100 år, IBM Centennial, IBM i 100

Click here to view the embedded video.

Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?

Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?

Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.

Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.

Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.

Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.

Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.

Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.

Technorati Tags: avansert analyse, Deep Q&A, IBM Watson, Jeopardy! Brad Rutter, Ken Jennings, naturlig språk, semantikk

Don Eigler er blant verdens ledende forskere innen nanovitenskap. I følge professor Arne Skjeltorp som leder Kavliprisens nanovitenskapskomite, regnes Eiglers forskning som startskuddet for nanoteknologien, ved at han var den første i verden som noensinne greide å flytte på verdens minste bestanddeler – atomer – fra ett sted til et annet. Dette gjennombruddet har skapt store muligheter, og var et vendepunkt innen nanovitenskapen.

Nano betyr direkte oversatt ”milliarddel”, og nanovitenskap er læren om alt som er smått. En nanometer er en milliarddel av en meter, mye mindre enn tykkelsen av et hårstrå. Dette lille er det Eigler forsker på. I dag har han et forskningsteam ved IBMs institutt i Almaden, som har gjort flere viktige forskningsgjennombrudd siden Eigler først flyttet atomene på 80-tallet. Å flytte på verdens minste bestanddeler gir nye muligheter til å bygge opp strukturer og materialer fra bunnen, og tillegge dem egenskaper. Å kunne manipulere og bygge strukturer på atom- og nanonivå regnes som et av de viktigste gjennombruddene i nanoforskningen.

I dag er det ikke lenger spørsmål om vi kan greie å bygge strukturer helt ned på nanonivå, men hvilke muligheter det gir på flere felt, som medisiner og medisinsk behandling, nye materialer med spesiallagede egenskaper som vannavstøtende klær og solcellepaneler i vindusrutene, og elektronikk som iPods og mobiltelefoner, og ikke minst i moderne servere og datamaskiner der chiper og prosessorer blir stadig mindre.

Don Eigler er en av pionerene bak dette, og en mann som inspirer andre til også å utforske det ukjente og gjøre nye gjennombrudd. Jeg er stolt over personlig å kunne gratulere Don med prisen!

La deg inspirere av Don, se på videoene under. Ønsker du å se mer finnes hele denne serien om Don Eigler og hans hund Argon på YouTube:

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: Don Eigler, Kavliprisen, Kavliprisen i nanoteknologi, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, ny teknologi, oppfinnsom, vitenskap

Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.

Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.

Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, smartere vann, vann, vannforbruk

Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.

Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, Jeopardy, menneske mot maskin, Watson

Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene.  8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.

Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.

I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.

Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.

I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.

Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).

Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.

Les hele undersøkelsen (pdf)

Technorati Tags: bilkø, pendling, smarte transportsystem, trafikk

La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.

Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.

Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.

Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.

Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.

Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.

IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.

Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: kreftforskning, vitenskap, world community grid

Vi har blant annet samarbeidet med Statoil, ABB, Aker Solutions og SKF om Integrerte Operasjoner, og det har nå endelig båret frukter i form av konkrete løsninger for industrien. IBM signerte nylig en avtale med Statoil om implementering av IBMs Integrated Information Framework, et industrirammeverk som tar petroleumsindustrien mange skritt videre.

Plattformer, installasjoner og operasjonssentre har en mengde informasjonssystemer som tidligere ikke har snakket sammen, og det har vært en utfordring å kunne hente ut og bruke data fra dem. IIF fungerer som et mellomlag som gjør at systemene kan fungere sammen for å hente ut full oversikt over hva som foregår på anleggene.

Oljeselskaper kan nå integrere informasjon fra alle sine operasjoner, slik at man får full oversikt over driften på alle installasjoner fra operasjonssentrene på land. De får oppdatert informasjon om produksjon, vedlikehold og tilstand i sanntid. Den største fordelen er at selskapene får oversikt over alle installasjoner på en gang – ikke bare enkeltprosesser, slik det var før.

Det er som oljebransjens gule sider – de som overvåker og kontrollerer på land søker etter informasjonen, og får den umiddelbart presentert. Informasjonen brukes til oppgaver som å optimalisere operasjonene og overvåking av brønner, trykk, temperaturer, utstyr og prosesser.

I dag overvåker sentrene på land kun noen få installasjoner hver – mer er det ikke kapasitet til. Med IIF vil det bli mulig for globale selskaper å bare ha noen få landsentre for å styre all produksjon, selv om de driver oljevirksomhet over hele verden.

Hvordan får vi til å integrere informasjonen som før var låst i de enkelte systemer? Ved IBMs Center of Excellence i Stavanger har våre folk utviklet det som er selve ”sentralbordet” i IIF, Reference Semantic Model (RSM). Den gjør det mulig å hente informasjon fra alle systemene ved hjelp av modeller for informasjonsintegrering, som er basert på bransjestandarder. Dette sentralbordet sørger for tilgang til alle data fra de ulike systemene, og fjerner utfordringen med systemer som ikke snakker sammen.

Det gjennombruddet IIF representerer kan gi oljeselskapene en helt annen oversikt over produksjonen, muligheter til å foreta analyser raskt, og beslutninger som tas på bedre grunnlag. Oljebrønnene kan utnyttes bedre, og vedlikehold kan gjøres ut fra faktiske forhold – ikke bare etter planlagte intervaller.

Avtalen med Statoil innebærer at IBM skal implementere industrirammeverket IIF over de neste tre årene. Det knyttes store forventninger til dette og vi gleder oss til å se resultatene.

Teknisk Ukeblad har skrevet en informativ artikkel om Integrated Information Framework-avtalen som du kan lese her.

Technorati Tags: IIF, industrirammeverk, Integrated Information Framework, integrerte operasjoner