Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene.  8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.

Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.

I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.

Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.

I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.

Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).

Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.

Les hele undersøkelsen (pdf)

Technorati Tags: bilkø, pendling, smarte transportsystem, trafikk

La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.

Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.

Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.

Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.

Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.

Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.

IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.

Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: kreftforskning, vitenskap, world community grid

Vi har blant annet samarbeidet med Statoil, ABB, Aker Solutions og SKF om Integrerte Operasjoner, og det har nå endelig båret frukter i form av konkrete løsninger for industrien. IBM signerte nylig en avtale med Statoil om implementering av IBMs Integrated Information Framework, et industrirammeverk som tar petroleumsindustrien mange skritt videre.

Plattformer, installasjoner og operasjonssentre har en mengde informasjonssystemer som tidligere ikke har snakket sammen, og det har vært en utfordring å kunne hente ut og bruke data fra dem. IIF fungerer som et mellomlag som gjør at systemene kan fungere sammen for å hente ut full oversikt over hva som foregår på anleggene.

Oljeselskaper kan nå integrere informasjon fra alle sine operasjoner, slik at man får full oversikt over driften på alle installasjoner fra operasjonssentrene på land. De får oppdatert informasjon om produksjon, vedlikehold og tilstand i sanntid. Den største fordelen er at selskapene får oversikt over alle installasjoner på en gang – ikke bare enkeltprosesser, slik det var før.

Det er som oljebransjens gule sider – de som overvåker og kontrollerer på land søker etter informasjonen, og får den umiddelbart presentert. Informasjonen brukes til oppgaver som å optimalisere operasjonene og overvåking av brønner, trykk, temperaturer, utstyr og prosesser.

I dag overvåker sentrene på land kun noen få installasjoner hver – mer er det ikke kapasitet til. Med IIF vil det bli mulig for globale selskaper å bare ha noen få landsentre for å styre all produksjon, selv om de driver oljevirksomhet over hele verden.

Hvordan får vi til å integrere informasjonen som før var låst i de enkelte systemer? Ved IBMs Center of Excellence i Stavanger har våre folk utviklet det som er selve ”sentralbordet” i IIF, Reference Semantic Model (RSM). Den gjør det mulig å hente informasjon fra alle systemene ved hjelp av modeller for informasjonsintegrering, som er basert på bransjestandarder. Dette sentralbordet sørger for tilgang til alle data fra de ulike systemene, og fjerner utfordringen med systemer som ikke snakker sammen.

Det gjennombruddet IIF representerer kan gi oljeselskapene en helt annen oversikt over produksjonen, muligheter til å foreta analyser raskt, og beslutninger som tas på bedre grunnlag. Oljebrønnene kan utnyttes bedre, og vedlikehold kan gjøres ut fra faktiske forhold – ikke bare etter planlagte intervaller.

Avtalen med Statoil innebærer at IBM skal implementere industrirammeverket IIF over de neste tre årene. Det knyttes store forventninger til dette og vi gleder oss til å se resultatene.

Teknisk Ukeblad har skrevet en informativ artikkel om Integrated Information Framework-avtalen som du kan lese her.

Technorati Tags: IIF, industrirammeverk, Integrated Information Framework, integrerte operasjoner

Tidligere i år samlet IBM rundt 1600 bedriftsledere til en ”Eco-efficiency Jam”, en miljøtankesmie på Internett, for å svare på disse spørsmålene. Representanter og beslutningstakere fra myndigheter og politikk, NGO-er, journalister, analytikere og miljøeksperter fra mer enn 60 land deltok for å legge frem sine synspunkter og forslag til løsning på disse spørsmålene. Rapporten som oppsummerer diskusjonen fra det 51 timer lange nettmøtet kan lastet ned fra våre nettsider. IBM begynner etter hvert å få lang erfaring med denne type tankesmier som samler en imponerende mengde innflytelsesrike beslutningstakere fra hele verden.

Miljøeffektivitet, eller eco-efficiency som er den engelske betegnelsen, handler om å iverksette bærekraftige og ressurssparende tiltak i alle deler av en organisasjon. Det skjer ikke over natten eller av seg selv. Politikere og myndigheter spiller en viktig rolle for selskaper som trenger reguleringer og insentiver som oppfordrer til større effektivitet, avfallsreduksjon og lavere klimautslipp.

Samtidig krever den nye økonomiske tankegangen at vi utnytter eksisterende teknologi for å skape nye økonomisk og miljømessig bærekraftige produkter og tjenester. De som gjør dette vil skille seg ut og ha større konkurransekraft i fremtiden.

Lønnsomhet trenger ikke gå på bekostning av miljøet. Deltakerne i tankesmien var samstemmig om at denne holdningen vil endre organisasjoner og næringsliv de neste 20 årene.

Tre hovedpunkter fra tankesmien oppsummerer hvordan deltakerne mener dette vil være mulig i organisasjoner, offentlige og private virksomheter:

1. Implementer bærekraftige løsninger som er ressurseffektive, og reduserer miljømessige og sosiale konsekvenser av driften. Det betyr at CSR-strategien må integreres med forretningsstrategien, slik at miljøspørsmål blir en del av det virksomheten måles på. Rent konkret handler det om å redusere forbruk av energi, utslipp av drivhusgasser og avfall i hele verdikjeden, fra produktutvikling til produksjon og distribusjon og markedsføring. Det gir større sporbarhet og åpenhet i forsyningskjeden, og reduserer kostnadene. Samtidig styrker virksomheten både omdømme og markedsposisjon.
2. Bruk teknologi for å skape miljøvennlige, effektive infrastrukturer som utnytter digitale, intelligente systemer. I følge deltakerne gjelder dette alle typer fysiske infrastrukturer, fra datasentre til bygninger og transport. Legg også opp til en mobil organisasjon og virtualiser IT-infrastrukturen. Resultater fra ledende virksomheter viser at det nytter.
3. Bruk intelligente systemer med åpne standarder. Informasjon i sanntid vil kunne bedre utnyttelsen av infrastrukturen, som vann- og transportsystemer. Det er mulig å skape smartere bygninger, mer effektive energinett og mer effektiv kollektivtrafikk ved å integrere systemene – i et System av systemer – som vil komme forbrukere, virksomheter og samfunnet til gode.

En oversikt over alle temaene som ble diskutert, og mer om hvordan deltakerne jobber for en miljøeffektiv økonomi kan du lese her.

Har du tanker rundt dette temaet? Jeg vil gjerne høre dine meninger om dette – stemmer disse konklusjonene overens med hvordan du opplever fremtidens økonomi?

I løpet av det siste århundret, mer og mer de siste par tiårene, har vi sett fremveksten av et slags globalt datafelt. Jordkloden, naturgitte systemer, menneskelige systemer og fysiske gjenstander har alltid generert enorme mengder data, men vi har ikke tidligere vært i stand til å høre det, se det eller fange informasjonen. Nå er de fleste tingene i verden (ja, det er faktisk sant) utstyrt med sensorer, og vi har tilgang til disse dataene. I praksis betyr det at jorden har et sentralnervesystem som vi kan lese, og om nødvendig regulere.

Ved å ta en nærmere titt på de komplekse relasjonene mellom alle disse systemene, analysere dataene og finne mønstre, kan vi forstå dem. Det er det som gjør samfunnet mer effektivt og det er der nye innovasjoner blir til. Det skaper en smartere verden.

I denne videoen forklarer IBM-erne Mike Wing, Andy Stanford-Clark og John Tolva hva the Internet of things, system of systems og en smartere verden er.   En fin beskrivelse av hvordan vi nå kan lese verden, og utnytte informasjonen til bedre fungerende infrastruktur og en enklere hverdag.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, internet of things, Smartere verden, systems of systems

Bruken av organiske katalysatorer kan skape bedre gjenvinningsprosesser, slik at for eksempel resirkulerte plastflasker får bedre kvalitet og kan brukes flere ganger.

De samme mekanismene kan også tas i bruk for eksempel til å utvikle kreftmedisiner som målretter seg bedre mot de ondartede cellene, og ikke ødelegger de friske samtidig.

Dette er ett av mange eksempler på at IBM går utenfor sine tradisjonelle grenser, og tar i bruk erfaringer fra avansert mikroelektronikk på andre områder.

Gjennombruddet forklares nærmere av Bob Allen fra IBM Research i denne videoen:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: gjenvinning, innovasjon, miljøvennlig, plastikk, vitenskap

Det er storartet at Kronprinsen og Statsråden viser sitt engasjement og gir sin støtte til dette initiativet. Det betyr at miljø- og klimautfordringer settes høyt på dagsorden her i landet. Nå gjenstår det bare å se om resultatene kan settes ut i livet og skape vekst og miljøvennlige løsninger som kan komme resten av befolkningen til gode.

Paradigmeskifte
Skal man få til et paradigmeskifte, for det er det som kreves, så må man hoppe i det med begge beina. Men det er næringslivet som må gå foran og vise vei til en smart utvikling, og ikke politikere og beslutningstakere, i følge Giske. Han viste til suksessen Apple har hatt med iPhone, som eksempel på smart teknologisk utvikling som ingen ville drømme om for bare få år siden.

Som teknologibedrift tar vi gjerne den stafettpinnen og mener vi er godt i gang, men vi ser det tar tid å få verden til å tenke smart samtidig sammen. Det betyr vel at mange føler det ikke er noen umiddelbar overhengende miljøkrise, for da hadde vel alle “hoppet i det”, som Statsråd Giske uttrykte det? La oss se nærmere på det.

Engasjert Kronprins
Kronprins Haakon har i lang tid vist at han er sterkt engasjert i miljø- og klimaspørsmål. Han er blant annet Norges fremste representant på World Economic Forum i Davos, hvor fattigdomsbekjempelse og klimaspørsmål er hovedtema.

Kronsprinsen fortalte om et forskningstokt til Svalbard, som nå er blitt bok. Der fikk han, sammen med Kronprinsesse Victoria av Sverige og Kronprins Fredrik av Danmark, se klimautfordringene på nært hold.

- Det var spennende å reise sammen med forskere og få en fantastisk mulighet til å snakke sammen over flere dager. Det er ikke bare ett bevis, men tusenvis av forskjellige faktorer som spiller inn som gir bevis på at noe er på gang. Forskerne fortalte om den tregheten som ligger i havet, og at det tar opp mye av klimagassene, og dermed blir gradvis forurenset og varmet opp. Dette kan sammenliknes med når du setter på et gassbluss for å varme en kjele. Da tar det noe tid, selv om du lar være å skru opp varmen vil det varme seg opp stadig. Det er en forsinkelse der på kanskje 30 år, som gjør at det får konsekvenser langt inn i framtiden.

Kronprins Haakon stilte deretter et ledende spørsmål – hvorfor er det så viktig å engasjere seg om fremtiden akkurat nå? Hans kommentar til dette var at vi nå har et tidsvindu som vi må utnytte, før det er for sent. Hvis vi skal håndtere de utfordringene som kommer, bør vi alltid føle at vi har litt dårlig tid, mente Kronprinsen.

- Nå har vi en utrolig mulighet som generasjonene før oss ikke hadde – nemlig at vi kan få veksten over i et bærekraftig spor. Det vil si at vi faktisk kan løse noen av utfordringene i verden, få slutt på den ekstreme fattigdommen. For å få til det må vi også se på tema som klima, sa en engasjert Kronprins Haakon.

Tre av idédugnadsgruppene fra Smart Grønn Vekst presenterte sine konsepter som illustrerte hvordan teknologi kan være en viktig brikke for å få til en grønn utvikling. De tre bidragene beskrev smarte transport- og trafikkløsninger, og hvordan man kan jobbe smartere gjennom Cloud Office. Spennende tanker, men som for så vidt ikke er ukjent for oss i IBM. Vi har streifet innom de fleste idéene her på vår Smartere verden-blogg tidligere. Det som er nytt og ekstra hyggelig er at vi nå deler samme visjon om smart grønn vekst med mange andre. På den måten blir det kanskje enklere å få gjennomført noen konkrete målrettede prosjekteter.

Ny generasjon viser vei
Team Xtreme har vunnet en innovasjonskonkurranse med tema miljø for barn mellom 10 og 16 år, og skal nå representere Norge i verdensfinalen. Med stor troverdighet, overbevisning og timing presenterte de sin transport-løsning for Kronprinsen og Smart Grønn Vekst-deltakerne. Disse guttene hadde uten tvil det beste konseptet, den beste løsningen, godt inspirert av eksperter fra IBM, og den beste fremføringen. Dagens og fremtidens vinnere!

Dette var en liten statusrapport fra Abelias flotte Smart Grønn Vekst-markering. Jeg vil komme tilbake med flere kommentarer og inntrykk derfra; løsningene, kommentar til Statsråd Giskes tale og veien videre.

Foto: Elin Festøy

Technorati Tags: klima, Kronprins Haakon, miljø, paradigmeskifte, Smart Grønn Vekst, Statsråd Trond Giske

Vi fikk mange gode tips, visjoner og tanker fra deltakerne, som både IBM og andre kan ha nytte av. Her er en oppsummering:

Fremtidens arbeidsmetoder preges av:
Prosjektbaserte team – Deltakerne mente man i økende grad vil jobbe prosjektbasert, hvor team formes og oppløses i relativt raskt tempo. Hierarkiene vil bli svakere og ledelse mer spredd.

Bedre informasjonstilgang – Team- og prosjektarbeid krever fleksible organisasjoner der det er mulig å få tilgang på de beste ressursene på et fagfelt til enhver tid.

Nye muligheter – Teamarbeidet setter nye krav til samhandlingsteknologi, som vil støtte samarbeid på en annen måte enn i dag. Mobilitet vil for eksempel nå nye høyder med mobile enheter som integreres mer sømløst.

For at dette skal fungere kreves:

Klare mål og tillit – Ettersom flere og flere jobber andre steder enn på det tradisjonelle kontoret, krever fremtidens arbeidsform at alle jobber disiplinert mot et klart definert mål. Distribuert ansvar og ledelse krever at sjefer og ansatte har tillit til hverandre.

Sosiale nettverk - Nøkkelen til samarbeid, dokumentdeling og nettverksbygging.

Deling - Denne måten å jobbe på ligger i ryggmargen til nye generasjoner arbeidstakere. Deling gjør det enklere å skape resultater og å nå felles mål, og må ikke sees som en trussel mot egen posisjon.

Nye strukturer
Deltakerne på vår tankesmie mente at i stedet for å tilpasse samarbeidsteknologi til forretningsprosessene, bør vi tilpasse prosessene etter teknologien, slik delingskulturen krever.  Kunnskap bør deles via sosiale nettverk, både internt i virksomheten og med kunder og partnere.

Tankene fra deltakerne viser at det er endringer på vei inn i arbeidslivet. Om få år vil sosiale verktøy i næringslivet være like vanlig som e-post i dag, og mange virksomheter er allerede godt i gang med det. Har du erfaringer med denne type verktøy som kan være nyttig for andre? Del dem gjerne med oss i kommentarfeltet under.

Technorati Tags: kommunikasjon, ny teknologi, samarbeid, sosiale nettverk, tankesmie

Å utnytte energien fra solen bedre ville være et steg i retning mot en smartere verden. Forsøk på å produsere tynnfilm-solceller har frem til nå hovedsakelig vært basert på kostbare materialer som har gjort solcellene for dyre å produsere, eller gitt begrenset produksjonskapasiteten på grunn av dårlig tilgang til råvarer.

IBMs forskere har utviklet en ny type solcelle som utelukkende er laget av naturlige elementer; Kobber (Cu), tinn (Sn), sink (Zn), svovel (S) og selen (Se). Med en effektivitet på 9,6 prosent setter teknologien ny verdensrekord. Effektiviteten er 40 prosent høyere enn man tidligere har oppnådd med denne typen materialer.  Det betyr at vi nærmer oss solcelleteknologi som balanserer kostnad per watt, og er i stand til å levere energi på terawatt-nivå til en så lav kostnad at teknologien kan settes i kommersiell produksjon.

IBM kommer ikke til å produsere solcellene selv, men vil legge til rette for selskaper som vil bruke teknologien og sette solcellene i produksjon. Solen er en stor, fornybar energiressurs som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Jeg håper dette blir en ekte solskinnshistorie.

Technorati Tags: fornybar energi, Solceller, solenergi, vitenskap

Nullenergihus
David Shepler jobber som forsker i IBM, bor utenfor New York, og har vært miljøengasjert hele livet. Han var lei av å lete etter nytt hus, og bygde i stedet huset selv – et nullenergihus. Huset han og familien bor i bruker ikke mer energi enn huset selv produserer.

De produserer energi gjennom solcellepaneler, og geometrisk varme og avkjøling utnyttes gjennom en varmepumpe. Pumpen bruker den jevne temperaturen i jorden for å regulere varmtvannet og temperaturen i huset.

Huset er ekstra godt isolert, og lekker kun 7 prosent av luften i huset per time, mot normalt 35 prosent. Et varmegjenvinningssystem sørger også for at 88 prosent av varmen blir resirkulert, i stedet for å gå tapt.

Familien sparer rundt 5000 amerikanske dollar årlig på strøm og varme, og kan ha god miljøsamvittighet, selv med komfortable 22 grader i stuen.

Sentralstyring av huset
Glenn Wightwick er ingeniør og sjefsteknolog i IBM Australia. Da huset skulle renoveres, tok han i bruk siste teknologi for å automatisere huset for en mer energieffektiv livsstil, og det var heller ikke så dyrt.

Flere funksjoner ble integrert i huset, som et automatisk lyssystem som slår av lysene etter at folk har forlatt rommet. Også overvåkning av vann og elektrisitet, nivået i vanntanken, vind, temperatur og nedbør, samt et elektronisk sikkerhetssystem og IP-telefoni ble installert.

Alle ting og instrumenter mater sin status til husets ”kontrollsenter” som overvåker informasjonen, ser etter uvanlige hendelser og optimaliserer energibruken ved hjelp av ulike automatiserte regler. Huset har hele 500 000 hendelser hver dag, og muligheten til å integrere og samkjøre dette har gitt et unikt grunnlag til å gjøre hjemmet mer effektivt.

”Snakker” med huset sitt på Twitter

Dr. Andy Stanford-Clark jobber med programvareutvikling hos IBM i England. Han sparer mye energi ved å utnytte sosiale nettverk på en kreativ måte

I denne videoen kan du se hvordan han har skaffet seg full oversikt over strøm- og vannbruk ved å koble sammen elektroniske sensorer, husets nettverk, intelligente applikasjoner og Twitter. Han og familien sparer 30 prosent strøm og har fått en smartere hverdag:

Click here to view the embedded video.

Kan vi dra nytte av disse historiene i Norge? Har du gjort noe smart for å spare miljøet? Del gjerne dine tips om hva som kan gjøres i hjemmet!