I følge Gartner er virtualisering og cloud computing IT-sjefens viktigste områder i 2010. Ut fra antallet norske nyhetsartikler og konferanser om temaet er dette også tilfelle her i landet. Nettskyen er fordelaktig for mange, men det er viktig å se på grunnlaget i egen organisasjon.

Den offentlige nettskyen vies mest oppmerksomhet i dag. Leverandører tilbyr Software as a Service (SaaS) for flere tjenester, som ERP, CRM og samhandling. Ofte dreier dette seg imidlertid ikke om nettskytjenester, men har form som tradisjonelle leveranseformer fra tjenestetilbyderne (ASP). De tilbudte tjenestene er ikke fleksible nok, og betales med faste abonnement per måned – ikke etter forbruk. Det er ASP, ikke cloud.

Med cloud computing tilbys tilpasningsdyktige fleksible og elastiske tjenester til brukerne til lavere kostnad enn tidligere. Tjenestene gir det du trenger når du trenger det til en pris basert på den faktiske bruken. Løsningene er selvbetjente ved at brukerne selv kan bestille det de trenger i et webgrensesnitt. Virtualiserte og automatiserte systemer sørger for at IT-systemene yter etter behov.

Til tross for oppmerksomheten rundt SaaS viser undersøkelser fra IBM og andre at de fleste IT-sjefer er skeptiske til å kjøpe IT-tjenester i den offentlige skyen. De er mer positive til private nettskyer innenfor brannmuren. De er også skeptisk til hybridløsninger med en kombinasjon av private og offentlige tjenester. Årsaken til skepsisen er sannsynligvis sikkerhet: De stoler ikke på at tjenester levert via nettet er trygge nok for virksomhetskritiske løsninger.

Kostnadsbesparelsene er store også ved private skyløsninger innenfor egen brannmur. Virksomhetene kan oppnå store fordeler med automatisering, mer fleksible IT-systemer og selvbetjening for brukerne.

Den smarte veien til nettskyen begynner derfor innenfor egen brannmur med virtualisering og automatisering av infrastruktur, og innføring av et system hvor brukerne selv kan bestille tjenester etter behov via et grensesnitt på (intra)nettet.

Virtuelle systemer gir betydelig reduserte utgifter til areal, strøm og kjøling, mens automatiseringen reduserer den tidsbruk som tidligere gikk med til manuelt arbeid. Med en egen, privat nettsky kan virksomheter spare mellom 50 til 90 prosent av kostnadene sammenliknet med mer tradisjonelle løsninger.

Den private nettskyen har andre fordeler. Når du har laget din egen private sky kan du også finne kostnadsbesparelser ved å sette ut for eksempel ERP-løsningen i en offentlig sky som SaaS. Hvis du ikke begynner med egen infrastruktur kan du heller ikke vite hva du sparer mest på å sette ut. Gjennom å automatisere løsningen, får du to sammenlignbare systemer – eller mulighet til å sammenlikne epler med epler. Bygg først selv. Kjøp så tjenester som er rimeligere og bedre på utsiden.

Ofte er isolerte tjenester mest lønnsomme å sette ut, som desktop-løsninger og løsninger for test og utvikling. Det vi definerer som en cloud-tjeneste skal gi merverdi for virksomheten. Det viktigste er at brukerne problemfritt får tilgang til de tjenester de trenger, når de trenger det. De trenger ikke tenke på om det er innenfor eller utenfor brannmuren, men med en hybridløsning vil IT-sjefen også sove godt om natten.

Ved å kjøre noen løsninger utenfor brannmuren og de virksomhetskritiske innenfor får du en optimal kostnadsreduksjon og en organisasjon som alltid har nødvendige IT-ressurser tilgjengelige til enhver tid. Det er smart IT i praksis.

Technorati Tags: automatisering, cloud computing, nettskyen, Saas, Software as a Service, test og utvikling i cloud, virtualisering

Vi har i Norge i dag en fastlegeordning som blant annet skal sikre oss best mulig primærhelsetjenester, men også at vi i større grad enn tidligere skal samle våre helsedata ett sted i en helsejournal, nemlig den hos din fastlege.

Hvor mange har ikke erfart å gå fra ett legekontor til neste uten at den nye legen får tilgang til dine helseopplysninger fra den forrige legen? Riktignok kan de fleste av oss oppsummere de viktigste helseopplysningene om oss selv, men sett med legens øyne ikke særlig presist. Og hvor mange ganger har du husket på å sikre deg at disse vitale opplysingene om deg og din helse faktisk ikke kommer på avveie, men tilflyter den nye legen i sin helhet for videre oppfølging av din helse? Det kan faktisk være enda verre, hva om du har gjennomgått omfattende kliniske undersøkelser og behandlinger på ett sykehus og i neste omgang havner på et nytt sykehus uten at opplysingene fra det første sykehuset tilflyter det nye sykehuset og/eller fastlegen din?

Dersom vi har en helsehistorikk som innebærer at vi har besøkt et antall legekontorer og sykehus så kan vi være sikre på at vi har en fragmentert helsehistorikk som kan få alvorlige konsekvenser dersom disse opplysningene ikke samlet er tilgjengelige på rett sted til rett tid. Jeg regner med at enhver lege vil hevde at den best mulige behandlingen ikke kan forventes uten at en pålitelig og presis faktabasert helsejournal eksisterer og er tilgjengelig for den behandlende legen når behovet for hjelp er størst. Altså kan det gå på livet løs å ikke ha full oversikt over pasientens helsehistorikk!

Hvordan kan vi få en full oversikt? Svaret er enkelt og komplisert. Enkelt, fordi en elektronisk journal tilgjengelig i en helsesky, som alle autoriserte leger og sykehus kan få tilgang til, vil sikre at korrekte opplysninger er tilgjengelig. Komplisert, fordi det innvolverer strenge krav til personvern, og fordi dagens regelverk krever samtykke av personen/pasienten selv om hvem som skal ha tilgang til hva. Dette kan også løses via dagens teknologiske løsninger for sikker tilgang til data med identitetssystemer som sikrer eierskapet og hvem som skal ha tilgang til hva i skyen, men en enkel oppgave er det ikke når alle interesser skal ivaretas; pasientens, legens, sykehusene og ikke minst de regulerende myndighetene.

Uansett, denne utfordringen må vi ta! Forestill deg at alle viktige helseopplysninger er tilgjengelig i din elektroniske helsejournal i helseskyen og at alle besøk hos fastlegen medfører at nye opplysninger kommer sikkert inn i journalen, inklusive hvilke livsviktige medikamenter som du benytter. Kommer du ut for en ulykke så vil ambulansepersonalet kunne hente vitale livreddende opplysninger om deg og din helsetilstand ned fra skyen, for eksempel din hjertetilstand, slaghistorikk, diabetes, osv.

Et slikt faktabasert helse-økosystem vil ikke bare kunne inneholde pasientens kliniske opplysninger, men også i nær fremtid molekylær diagnostikk som hele eller deler av ditt DNA og, ikke minst, epigenetisk informasjon, det vil si informasjon om endringer i ditt genmateriale som er et resultat av andre faktorer enn ditt DNA. Og sist, men ikke minst, økosystemet vil også kunne få tilgang til ’best practice’, det vil si hvilke medisiner som hjelper best denne pasienten betinget av bestemte genetiske disposisjoner.

Et slikt helse-økosystem er det som helsereformen primært bør fokusere på for å forbedre den enkelte pasients helse langt utover hva vi har i dag med dagens fragmenterte journalsystem.

Helsemyndighetene prøver å løse denne oppgaven ved å etablere en nasjonal kjernejournal som kun skal inneholde helseinformasjon som kan være av livreddende betydning for ambulanse og akuttpersonale. Dette er bra, men arbeidet går tregt og det er ikke godt nok! En bedre løsning vil være å etablere en helsesky som inneholder alle helseopplysningene automatisk replikert inn fra hver enkelt lege, sykehus, røntgeninstitutt, osv. Med hjelp av dagens regelbaserte analytiske systemer kan vi også etablere automatisk og dynamisk utdrag av kjerneopplysninger til hjelp for ambulanse- og akuttpersonale, ikke en statisk kjernejournal som risikerer å foreldes og inneholde utdaterte helseopplysninger. Dessuten vil en slik helsesky også gi pasientene en enestående mulighet til bedre innsikt og kontroll på informasjonsflyten!

Technorati Tags: smartere helse elektronisk helsejournal

Vi har utviklet en 1×5 centimeter stor silisiumbrikke som inneholder et helt lite testlaboratorium for å stille diagnoser. Testen kan tas hvor som helst, krever veldig lite blod eller væske for å stille diagnosen, og kan gi diagnoser på akutte sykdommer i løpet av 2-13 minutter. Dette kan for eksempel gjøre at ambulansepersonell kan sette i gang riktig behandling tidligere, og redde liv.

Hvordan er dette nanoteknologi? Brikken inneholder et sett med bitte små kanaler, hvor væsken trekkes gjennom ved hjelp av kapillærkrefter, og gjør analysen i en sammenhengende prosess på brikken. En så detaljert analyse på så lite areal ville ikke vært mulig uten nanoteknologi.

Det er antistoffer som hjelper brikken til å ”se” sykdom. Antistoffer er gamma globulin-proteiner som finnes i blodet, og brukes av immunsystemet til å identifisere og nøytralisere fremmedlegemer, som bakterier og virus. Bestemte antistoffer ”henger seg fast” på ulike proteiner (antigener). Eksempler er EpCAM-proteinet som sitter på overflaten av nesten alle kreftceller, PSA-proteinet som er knyttet til sykdom i prostata, eller akuttfaseproteinet CRP, som finnes naturlig i blodet vårt. I en akutt fase av mange sykdommer vil CRP-konsentrasjonen stige, for eksempel ved hjerteinfarkt. Konsentrasjonsøkning av bestemte biomarkører (proteiner) gjør det mulig å foreta en tidlig diagnostisering av alvorlige sykdommer.

Når man analyserer en blodprøve, trekkes blodet gjennom brikken og blir filtrert og analysert med hjelp av antistoffer plassert på brikken. Disse binder seg til ulike protein (antigen), for eksempel CRP, for å oppdage hjerteinfarkt. Antistoffet er dessuten bundet til fluorophore, som gjør bindingen med respektive protein selvlysende, slik at sykdomsmarkører enkelt blir synlig. Ved å belyse analysekamrene på brikken, ser man hvor bindingene til CRP-proteinet forekommer, og kan avgjøre om pasienten er i ferd med å få et hjerteinfarkt.

Testen går så raskt og er så enkel å gjennomføre, at pasienten også kan gjøre det selv, like enkelt som man i dag utfører hjemmegraviditetstester. Per i dag kan silisiumbrikken diagnostisere cirka ett dusin ulike sykdommer, og IBM er allerede i dialog med partnere om produksjon av instrumentet.

Se forskerne selv beskrive hvordan testen fungerer:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: diagnose, Medisin, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, ny teknologi

Blant IBMs siste nyvinninger er muligheten for å gjøre DNA-tester allment tilgjengelige. IBM har for første gang, ved hjelp av nanoforskning, utviklet teknologi som gjør det mulig å utføre DNA-tester som koster under 10.000 kroner, i stedet for millioner, som var prisen tidligere. Smartere helse i et nøtteskall.

IBMs løsning er en nanopore, som er en liten ”transistor” med et hull på størrelsen av en nanometer, ett hundre tusen ganger tynnere enn et menneskehår. DNA-strengen føres gjennom poren for avlesing av hver enkelt nukleotid (byggestener i DNA-molekylet) i den sekvensen de forekommer, og danner et gen. I praksis gjør teknologien at enhver person i nær fremtid skal kunne ta med en minnebrikke som inneholder sitt genom til fastlegen, og få dette analysert for sine mutasjoner. Da kan vi få vite om alle våre disposisjoner som vi kan avhjelpe ved endring av livsstil og miljø.

Våre gener styres i større grad enn tidligere antatt av livsstil og miljø. Dersom vi vet hva vi er disponert for, kan vi justere livsstilen i forhold til dette. Dette høres kanskje skummelt ut. Når vi hører om folk som er syke, sier vi ofte ”det er godt vi ikke vet hva som kommer”. Muligheten til å vite hva som kommer kan være skremmende, men det gjør det også mulig å agere proaktivt. Jeg tror de fleste vil benytte seg av den muligheten når slike DNA-tester blir tilgjengelige.

Forhåpentligvis fører dette en gang til færre krefttilfeller og færre hjertepasienter. Jeg sier ikke at denne type DNA-tester ikke har etiske utfordringer, men riktig styrt, tror jeg det kan komme de fleste til gode. Hva tenker du, kan du tenke deg å vite mer om ditt DNA? Legg gjerne inn i kommentarfeltet.

Technorati Tags: DNA, DNA-sekvensiering, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, ny teknologi, nyvinninger

Nanomaterialer er over alt. Jeg har for eksempel selv en jakke som er vannavstøtende og en motorsykkeldress som er sterkere enn stål, muliggjort av nanoteknologi. Solkremen har nanopartikler for å bli mer effektiv og de smørefrie skiene har en nanosåle. Materialet dette består av er ekstremt lite, en bestanddel er en milliarddel av en millimeter, eller hundretusen ganger tynnere enn et hårstrå. Vi er helt nede på molekylnivå. Direkte og indirekte er IBM involvert i dette. Vi er med på å løse nanoforskningens mange utfordringer.

IBM utviklet scanning tunelling-mikroskopet (STM) i 1981, som senere ga forskerne Nobelprisen i fysikk. For første gang ble det mulig å avbilde individuelle atomer og molekyler. I 1986 kom videreutviklingen, atomkraftmikroskopet (AFM), som gjorde det mulig å avbilde, måle og manipulere molekyler. I dag kan man avbilde individuelle atomers struktur i 3D-format. Tidligere måtte forskerne måle sine resultater i nanoforskningen med kjemiske forsøk. AFM har løst utfordringen, slik at forskerne nå kan se sine resultater.

Hvordan kople komponenter i nanostørrelse sammen?

For fire år siden viste vi hvordan det er mulig å endre molekylet for å lagre data, ved hjelp av en single molecule switch. Utfordringen er å koble seg til svitsjen, ettersom atomene i molekyl-svitsjen ikke holder seg i ro i romtemperatur. IBM har funnet en mulig løsning. Med hjelp av AFM kan forskerne måle ladningen i hvert enkelt atom og dermed skille mellom de positive, negative og nøytrale. Målet er å binde sammen bestemte atomer til molekyler for å bygge molekylære nettverk, og med AFM påvirke ladningen av atomene ved å injisere elektroner slik at man kan kople dette nanonettverket med andre forbindelser og metaller.

Hvordan bygge komplekse komponenter i nano-størrelse?

Svaret er at nanomaterialet må kunne vokse av seg selv. Dette er allerede mulig. Ved å sette sammen små byggesteiner ved hjelp av kjemiske forbindelser, kan man for eksempel lage en nanotråd (nanowire), som også kan ha egenskapen av en diode eller transistor.

Dette gir muligheter til å konstruere solpaneler som består av små ”hår” tilsvarende de en gekko har på sine føtter. Ved å teppelegge en flate med et materiale med slike hår vil vi kunne mangedoble overflaten og øke virkningsgraden av panelet betydelig.

Dette er fortsatt fremtidsmusikk, men AFM har gitt forskningen et instrument som kan lede oss til uante muligheter og resultat i nær fremtid. Vi er bare i begynnelsen av en stor revolusjon tilsvarende det plasten var på 50-tallet.

Technorati Tags: nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, ny teknologi, nyvinninger, vitenskap

Nanovitenskap er ”læren om det som er lite”, altså atomer og molekyler. Jeg kom nettopp hjem fra et besøk ved vår nano-forskningslab i Zurich, der jeg fikk en gjennomgang av IBMs banebrytende gjennombrudd innen nanoteknologi.

IBMs nanoforskning er knyttet til databrikker, medisin/helse og energi. Vi har bidratt til at det er mulig å lage mindre og mindre kretskort, maskiner og minneenheter med mye høyere kapasitet og energieffektivitet, og til at vi kan se ting i mye mindre skala for nøyaktige medisinske bilder. Forskningen på nanoteknologi har nå kommet så lang at vi kan gjøre nøyaktige analyser av menneskets DNA uten at det koster en formue, og kartlegge disponering for ulike sykdommer.

Før jeg deler hva nanoteknologi vil bety for deg og meg i fremtiden, la meg først gi dere en liten gjennomgang av hva IBM har forsynt verden med i løpet av de siste 30 årene av forskningsgjennombrudd nettopp på dette området:

1981- Scanning Tunneling Microscope gjør det for først gang mulig å avbilde individuelle atomer og molekyler. Dette førte til at våre forskere fikk Nobelprisen i fysikk i 1986.

1986 – Atomkraftmikroskopet gjør det mulig å avbilde, måle og endre materiale i nanostørrelse

1989 – For første gang gjøres kontrollerte manipulasjoner av individuelle atomer på overflate. Forskeren bruker STM til å skrive IBM med 35 xenon-atomer. Antakelig verdens minste logo

1991 – Demonstrerer en atom-svitsj, som legger til rette for elektroniske enheter i atomstørrelse

2001 – Viser frem verdens første datakrets med ett molekyl

2007 – Bruker selvmontering som ny produksjonsmetode som skaper vakuum (lufthull) mellom tråder i prosessorer, skaper naturlig isolering, og gir 35 prosent raskere og 15 prosent mer energieffektive databrikker

2009 – Lager mikroskop med 100 ganger finere oppløsning enn eksisterende MRI-bilder (avanserte medisinske bilder). Muliggjør 3D-MRI i nanostørrelse

2009 – Muliggjør avlesing av DNA gjennom en pore i nanostørrelse, til en pris som kan gjøre prosessen allment tilgjengelig for å kartlegge disponering for sykdommer

2009 – Viser en silisiumbrikke som er et lite laboratorium på 1×5 cm som kan analysere en mikroliter blod og gi diagnose på for eksempel hjerteinfarkt i løpet av 3-14 minutter

Som Chief Technologist, teknologisjef og leder for Innovation Network i IBM, er jeg lidenskapelig opptatt og engasjert av spennende ny teknologi, som differensierer oss fra konkurrentene.

Våre gjennombrudd vil legge grunnlaget for hva som er mulig, eller ikke mulig, ved hjelp av nanovitenskapen i fremtiden, for eksempel innen helse og medisin. I mitt neste blogginnlegg vil jeg fortelle nærmere om dette.

Anbefaler også denne videoen, som forteller mer om utviklingen innen nanoforskning:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: atom-svitsj, atomkraft mikroskopet, Lab-on-a-chip, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, Scanning Tunneling Microscope, silisiumbrikke