Lagt inn av
Tom Rojahn in
Dette innlegget var på trykk i Computerworld 13. august 2010
Cloud computing gir brukerne tilpasningsdyktige løsninger – virtualiserte, skalerbare og selvbetjente. Men man bør ikke gå ut i den offentlige nettskyen før grunnlaget er på plass i en egen privat sky.
I følge Gartner er virtualisering og cloud computing IT-sjefens viktigste områder i 2010. Ut fra antallet norske nyhetsartikler og konferanser om temaet er dette også tilfelle her i landet. Nettskyen er fordelaktig for mange, men det er viktig å se på grunnlaget i egen organisasjon.
Den offentlige nettskyen vies mest oppmerksomhet i dag. Leverandører tilbyr Software as a Service (SaaS) for flere tjenester, som ERP, CRM og samhandling. Ofte dreier dette seg imidlertid ikke om nettskytjenester, men har form som tradisjonelle leveranseformer fra tjenestetilbyderne (ASP). De tilbudte tjenestene er ikke fleksible nok, og betales med faste abonnement per måned – ikke etter forbruk. Det er ASP, ikke cloud.
Med cloud computing tilbys tilpasningsdyktige fleksible og elastiske tjenester til brukerne til lavere kostnad enn tidligere. Tjenestene gir det du trenger når du trenger det til en pris basert på den faktiske bruken. Løsningene er selvbetjente ved at brukerne selv kan bestille det de trenger i et webgrensesnitt. Virtualiserte og automatiserte systemer sørger for at IT-systemene yter etter behov.
Til tross for oppmerksomheten rundt SaaS viser undersøkelser fra IBM og andre at de fleste IT-sjefer er skeptiske til å kjøpe IT-tjenester i den offentlige skyen. De er mer positive til private nettskyer innenfor brannmuren. De er også skeptisk til hybridløsninger med en kombinasjon av private og offentlige tjenester. Årsaken til skepsisen er sannsynligvis sikkerhet: De stoler ikke på at tjenester levert via nettet er trygge nok for virksomhetskritiske løsninger.
Kostnadsbesparelsene er store også ved private skyløsninger innenfor egen brannmur. Virksomhetene kan oppnå store fordeler med automatisering, mer fleksible IT-systemer og selvbetjening for brukerne.
Den smarte veien til nettskyen begynner derfor innenfor egen brannmur med virtualisering og automatisering av infrastruktur, og innføring av et system hvor brukerne selv kan bestille tjenester etter behov via et grensesnitt på (intra)nettet.
Virtuelle systemer gir betydelig reduserte utgifter til areal, strøm og kjøling, mens automatiseringen reduserer den tidsbruk som tidligere gikk med til manuelt arbeid. Med en egen, privat nettsky kan virksomheter spare mellom 50 til 90 prosent av kostnadene sammenliknet med mer tradisjonelle løsninger.
Den private nettskyen har andre fordeler. Når du har laget din egen private sky kan du også finne kostnadsbesparelser ved å sette ut for eksempel ERP-løsningen i en offentlig sky som SaaS. Hvis du ikke begynner med egen infrastruktur kan du heller ikke vite hva du sparer mest på å sette ut. Gjennom å automatisere løsningen, får du to sammenlignbare systemer – eller mulighet til å sammenlikne epler med epler. Bygg først selv. Kjøp så tjenester som er rimeligere og bedre på utsiden.
Ofte er isolerte tjenester mest lønnsomme å sette ut, som desktop-løsninger og løsninger for test og utvikling. Det vi definerer som en cloud-tjeneste skal gi merverdi for virksomheten. Det viktigste er at brukerne problemfritt får tilgang til de tjenester de trenger, når de trenger det. De trenger ikke tenke på om det er innenfor eller utenfor brannmuren, men med en hybridløsning vil IT-sjefen også sove godt om natten.
Ved å kjøre noen løsninger utenfor brannmuren og de virksomhetskritiske innenfor får du en optimal kostnadsreduksjon og en organisasjon som alltid har nødvendige IT-ressurser tilgjengelige til enhver tid. Det er smart IT i praksis.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Lærte du om vannets kretsløp på skolen? At vannet fordamper når det er varmt og senere kommer ned som regn i et uendelig kretsløp? Vannets kretsløp ser ikke like harmonisk ut med tanke på at jordens befolkning har blitt tredoblet siden 1900-tallet og at forbruket av vann er seksdoblet på samme tid. Mye kan gjøres for at forvaltningen av vannressursene og vannforbruket kan bli smartere.
Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.
Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.
Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
For 13 år siden slo en IBM-maskin regjerende verdensmester Garry Kasparov i sjakk. Til høsten skal en datamaskin for første gang delta i spørrekonkurransen Jeopardy. Kan maskiner være flinkere enn mennesker i en spørrekonkurranse? Det gjenstår å se.
IBMs maskin Watson, som har blitt utviklet i løpet av de siste tre årene, vil delta i en spesiell runde Jeopardy i amerikansk TV mot noen av programmets tidligere beste deltakere. Watson er verdens mest avanserte spørsmål og svar-maskin.
Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.
Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi irriterer oss over lange bilkøer, veiarbeid og forsinkelser, og kommer i tillegg for sent til jobb fordi trafikken sto stille – igjen. Forsinkelser og lang pendletid frustrerer. Jeg vet ikke om det er noen trøst at det er mye verre i byer andre steder i verden.
Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene. 8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.
Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.
I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.
Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.
I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.
Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).
Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.
Les hele undersøkelsen (pdf)
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Noen deler av forskning på DNA, atomer, kjemikalier og mineraler er overraskende gammeldags. For å produsere medisiner, elektronikk og nye materialer har man vært avhengig av en manuell og tidkrevende teknikk. Det er i ferd med å endre seg på grunn av et frivillig nettverk av 1,5 millioner PC-er.
La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.
Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.
Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.
Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.
Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.
Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.
IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.
Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!
