IBM ønsket input fra andre om dette og satte i gang en virtuell tankesmie i fjor høst, hvor 2000 deltakere fra 68 ulike land via nettløsninger ”jammet” nesten 5000 poster om hvordan man kan jobbe og samarbeide smartere.
Vi fikk mange gode tips, visjoner og tanker fra deltakerne, som både IBM og andre kan ha nytte av. Her er en oppsummering:
Fremtidens arbeidsmetoder preges av:
Prosjektbaserte team – Deltakerne mente man i økende grad vil jobbe prosjektbasert, hvor team formes og oppløses i relativt raskt tempo. Hierarkiene vil bli svakere og ledelse mer spredd.
Bedre informasjonstilgang – Team- og prosjektarbeid krever fleksible organisasjoner der det er mulig å få tilgang på de beste ressursene på et fagfelt til enhver tid.
Nye muligheter – Teamarbeidet setter nye krav til samhandlingsteknologi, som vil støtte samarbeid på en annen måte enn i dag. Mobilitet vil for eksempel nå nye høyder med mobile enheter som integreres mer sømløst.
For at dette skal fungere kreves:
Klare mål og tillit – Ettersom flere og flere jobber andre steder enn på det tradisjonelle kontoret, krever fremtidens arbeidsform at alle jobber disiplinert mot et klart definert mål. Distribuert ansvar og ledelse krever at sjefer og ansatte har tillit til hverandre.
Sosiale nettverk - Nøkkelen til samarbeid, dokumentdeling og nettverksbygging.
Deling - Denne måten å jobbe på ligger i ryggmargen til nye generasjoner arbeidstakere. Deling gjør det enklere å skape resultater og å nå felles mål, og må ikke sees som en trussel mot egen posisjon.
Nye strukturer
Deltakerne på vår tankesmie mente at i stedet for å tilpasse samarbeidsteknologi til forretningsprosessene, bør vi tilpasse prosessene etter teknologien, slik delingskulturen krever. Kunnskap bør deles via sosiale nettverk, både internt i virksomheten og med kunder og partnere.
Tankene fra deltakerne viser at det er endringer på vei inn i arbeidslivet. Om få år vil sosiale verktøy i næringslivet være like vanlig som e-post i dag, og mange virksomheter er allerede godt i gang med det. Har du erfaringer med denne type verktøy som kan være nyttig for andre? Del dem gjerne med oss i kommentarfeltet under.
Norge
står overfor store utfordringer i helsevesenet. Den demografiske utviklingen og økt levealder gjør at vi får færre hender, men flere syke. Vi må tenke nytt og omorganisere, som Regjeringens forslag til samhandlingsreform peker på. Kanskje bør maskiner og IT-systemer ta seg av rutinejobber som lett kan automatiseres. De fleste pasientene som er innom helsevesenet har sykdommer som lett kan settes diagnose på via for eksempel telemedisin. Smarte IT-løsninger flytter de varme hendene fra kalde skrivebord og journalskriving. Fokus kan rettes mot pasienten.
Fra trafikk til helse
Her kan helsesektoren lære mye av det som er blitt gjort i transportsektoren. De har vært tvunget til å se på tvers av eksisterende strukturer og prosesser. Nye, radikale løsninger er på plass og det er oppnådd store besparelser og mer effektive systemer for trafikk og logistikk. Jeg var blant annet med på et prosjekt hvor vi reduserte trafikken i Stockholm med 18 prosent. IT-systemer som overvåker og gir informasjon om trafikken utnyttes for å sette i verk tiltak slik at veinettet utnyttes bedre.
Jeg er sikker på at man kan oppnå like store besparelser også i helsesektoren. For å overføre problematikken kan et effektivt helsevesen ved hjelp av IT-systemer for eksempel redusere helsekøene og gjøre ventetiden kortere for pasienter. Dette vil kreve samarbeid og vilje, men vil resultere i at pasienten settes i sentrum.
IT kan føre til raskere og mer effektiv behandling, og tid kan frigjøres ved å effektivisere prosesser og rutinemessig arbeid. Det handler om å arbeide på tvers, dele informasjon og bryte ned barrierer. Helsesektoren bør legge bak seg en fragmentert tankegang og tenke mer horisontalt. Fokus bør være på hvordan vi kan samarbeide bedre på tvers av sykehus, kommuner og fylker for at betingelsene skal være så gode som mulig for pasientene.
Et realistisk scenario
Norge er et langstrakt land med store avstander og store muligheter for effektivisering. Hva syns du om et scenario som det jeg beskriver her?
En mor ringer til et medisinsk callsenter fra sin PC på en øy utenfor Tromsø, og får snakke med leger og sykepleiere. Datteren har et utslett hun ikke vet hva er. Legen ser datteren via et webkamera og gir diagnosen vannkopper. Jentas fastlege får automatisk overført informasjonen til den elektroniske pasientjournalen. Denne legen har nå bedre tid til alarmen han får fra scanneren på et plaster som måler oksygenopptaket til en liten gutt med astma. Alarmen sier at gutten ikke får nok oksygen til kroppen. Legen justerer medisinen hans via mobiltelefonen, og ber en spesialist på astma overvåke gutten videre.
Scenarioet er ikke urealistisk. For å kunne nå dit må vi tenke nytt og arbeide med helhetsorienterte løsninger i alle ledd. Norge trenger et smartere helsevesen for å takle utfordringene vi står overfor, og jeg tror smart IT er en viktig del av løsningen.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Visste du at på en time avgir solstrålene som treffer jorden mer energi enn hele jordkloden forbruker på et helt år? Per i dag produserer solceller mindre enn 0,1 prosent av elektrisiteten vi har tilgang på. Dette er først og fremst på grunn av kostnadene knyttet til produksjon.
Å utnytte energien fra solen bedre ville være et steg i retning mot en smartere verden. Forsøk på å produsere tynnfilm-solceller har frem til nå hovedsakelig vært basert på kostbare materialer som har gjort solcellene for dyre å produsere, eller gitt begrenset produksjonskapasiteten på grunn av dårlig tilgang til råvarer.
IBMs forskere har utviklet en ny type solcelle som utelukkende er laget av naturlige elementer; Kobber (Cu), tinn (Sn), sink (Zn), svovel (S) og selen (Se). 
Med en effektivitet på 9,6 prosent setter teknologien ny verdensrekord. Effektiviteten er 40 prosent høyere enn man tidligere har oppnådd med denne typen materialer. Det betyr at vi nærmer oss solcelleteknologi som balanserer kostnad per watt, og er i stand til å levere energi på terawatt-nivå til en så lav kostnad at teknologien kan settes i kommersiell produksjon.
IBM kommer ikke til å produsere solcellene selv, men vil legge til rette for selskaper som vil bruke teknologien og sette solcellene i produksjon. Solen er en stor, fornybar energiressurs som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Jeg håper dette blir en ekte solskinnshistorie.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Verdensledere jobber for å begrense klimaendringene, men endringer på grasrota er også viktig. Tre engasjerte IBM-ere har brukt sin tekniske kunnskap på unike måter for å skape smarte miljøløsninger på hjemmebane. La deg inspirere av disse gode historiene:
Nullenergihus
David Shepler jobber som forsker i IBM, bor utenfor New York, og har vært miljøengasjert hele livet. Han var lei av å lete etter nytt hus, og bygde i stedet huset selv – et nullenergihus. Huset han og familien bor i bruker ikke mer energi enn huset selv produserer.
De produserer energi gjennom solcellepaneler, og geometrisk varme og avkjøling utnyttes gjennom en varmepumpe. Pumpen bruker den jevne temperaturen i jorden for å regulere varmtvannet og temperaturen i huset.
Huset er ekstra godt isolert, og lekker kun 7 prosent av luften i huset per time, mot normalt 35 prosent. Et varmegjenvinningssystem sørger også for at 88 prosent av varmen blir resirkulert, i stedet for å gå tapt.
Familien sparer rundt 5000 amerikanske dollar årlig på strøm og varme, og kan ha god miljøsamvittighet, selv med komfortable 22 grader i stuen.
Sentralstyring av huset
Glenn Wightwick er ingeniør og sjefsteknolog i IBM Australia. Da huset skulle renoveres, tok han i bruk siste teknologi for å automatisere huset for en mer energieffektiv livsstil, og det var heller ikke så dyrt.
Flere funksjoner ble integrert i huset, som et automatisk lyssystem som slår av lysene etter at folk har forlatt rommet. Også overvåkning av vann og elektrisitet, nivået i vanntanken, vind, temperatur og nedbør, samt et elektronisk sikkerhetssystem og IP-telefoni ble installert.
Alle ting og instrumenter mater sin status til husets ”kontrollsenter” som overvåker informasjonen, ser etter uvanlige hendelser og optimaliserer energibruken ved hjelp av ulike automatiserte regler. Huset har hele 500 000 hendelser hver dag, og muligheten til å integrere og samkjøre dette har gitt et unikt grunnlag til å gjøre hjemmet mer effektivt.
”Snakker” med huset sitt på Twitter
Dr. Andy Stanford-Clark jobber med programvareutvikling hos IBM i England. Han sparer mye energi ved å utnytte sosiale nettverk på en kreativ måte
I denne videoen kan du se hvordan han har skaffet seg full oversikt over strøm- og vannbruk ved å koble sammen elektroniske sensorer, husets nettverk, intelligente applikasjoner og Twitter. Han og familien sparer 30 prosent strøm og har fått en smartere hverdag:
Kan vi dra nytte av disse historiene i Norge? Har du gjort noe smart for å spare miljøet? Del gjerne dine tips om hva som kan gjøres i hjemmet!
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
NHOs årskonferanse, ”Smart vekst”, fastslo at vi har egentlig bare to muligheter om vi skal opprettholde veksten i norsk næringsliv: Å jobbe mer eller å jobbe smartere. IBM har valgt det siste. Jeg kommer i et par blogginnlegg til å fortelle mer om våre tanker om et smartere arbeidsliv.
Bedre samhandling er nødvendig for å jobbe smartere. Undersøkelser viser at de fleste ansatte er overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem å utføre arbeidsoppgavene bedre, men de vet ikke hvem og hvor de er. En annen undersøkelse viser at fire av ti må fatte beslutninger på sviktende grunnlag.
Det bekymrer dagens ledere. Ni av ti administrerende direktører er enige om at de må restrukturere for å utnytte de ansattes arbeidskapasitet bedre, ifølge IBMs siste topplederundersøkelse. Det må det bli enklere å dele og finne relevant informasjon, mennesker og ressurser. Smarte IT-løsninger er en forutsetning. Det vil gjøre det enklere å ligge foran konkurrentene og yte den service som kreves.
Programmer for sosial samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon her og nå, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere. Denne type verktøy kan faktisk også effektivisere forsyningskjeder, produksjonslinjer og logistikk, som må svare raskt på endringer i tilbud og etterspørsel i markedet.
Vi mener at utviklingsressursene ligger hos de ansatte i fellesskap. Samarbeidsverktøyene legger til rette for delingskultur. Fordelene er:
• Prosjekt og oppdrag fullføres raskere gjennom enklere tilgang til informasjon
• Enklere tilgang til ressurspersoner på tvers av virksomheten
• Det blir enklere å avdekke og utnytte trender
• Man kan levere bedre tjenester til markedet og servicen mot kundene bedres
• Samarbeid og deling gir mer komplette produkter, raskere fremstilt
• Bedre og rikere beslutningsgrunnlag – og dermed smartere beslutninger
• Partnere, leverandører og kunder kan knyttes tettere opp mot virksomheten
Det nye mantraet i arbeidslivet er samarbeid og deling, og nye generasjoner vokser opp med denne tenkemåten gjennom sosiale medier. Det kommer vi ikke utenom.
Hva mener du? Hva kan virksomheter gjøre for å jobbe smartere, ikke hardere?
