Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.

Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:

Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.

Click here to view the embedded video.

For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.

En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.

Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.

Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?

Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.

Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.

Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.

En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.

En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.

Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.

Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.

Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.

Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.

Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.

Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.

I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.

Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.

Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.

Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.

Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.

Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.

Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:

1. Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
2. Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!

Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.

Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!

En stor takk til alle som har bidratt!

Technorati Tags: Celebration of Service, innovasjon, smarte ungdommer, Smartere byer, Smartere verden

IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.

IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.

Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:

Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.

Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.

Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.

Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.

Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.

Technorati Tags: IBM 100 år, IBM Centennial, IBM i 100

Skyen har gitt oss utrolige muligheter. Den leverer raskt, billig, dynamisk og effektivt, noe mange har omfavnet med stor glede. Det settes opp åpne, private og hybride sky-løsninger over en lav sko for å få gleden av rå prosesseringskraft og programvareløsninger uten å behøve bry seg om hva som ligger i bunn av teknologi. Mulighetene for samhandling og problemløsning er i dag mye enklere enn det var for noen få år tilbake. Og nye sky-tjenester dukker opp jevnt og trutt.

Spørsmål om sikkerheten er imidlertid et stadig tilbakevendende tema, og en kilde til bekymring hos noen. I IBMs globale sikkerhetsstudie for 2010 ble respondentene bedt om å evaluere nye teknologier. Av 556 IT-sjefer svarte 42 % at de anså cloud computing som ekstremt risikofylt, 35 % som middels risikofylt og bare 24 % at det var lav risiko ved å ta i bruk tjenester fra skyen. Når vi så nærmere på grunnen, svarte 61 % at de var redde for å la eksterne håndtere sensitiv data, 50 % var engstelige for datainnbrudd og 23 % bekymret for den generelle sikkerheten i bedriftsnettverket.

Som alle andre IT-løsninger bør sikkerheten ligge i bunn. Det er mange tilbydere, og det viktigste er å ikke kaste seg uti med begge beina først. Man må velge sin løsning og leverandør med omhu.

Her er fem sikkerhetstips for deg som vurderer å legge IT-løsningene til skyen:

1) Evaluer nøye. Evaluer sikkerhetsbehovene grundig før du starter prosessen, og legg vekt på dette under implementeringen. Kostnadene stiger raskt hvis sikkerhetshull skal tettes i ettertid.
2) Husk kundene! Kundenes behov må være i fokus for å velge den beste leveransemodellen. Deretter er det viktig å velge en løsningsleverandør som både støtter opp om dine og kundenes behov, og tilbyr de sikkerhetsegenskapene som er nødvendig.
3) Serviceavtaler. Vær nøye på serviceavtalene du har med din leverandør. Det er viktig at du raskt og hyppig blir varslet om hendelser som påvirker sikkerheten og tilgjengeligheten.
4) Restriksjoner. Vurder aktivitetene du ønsker å utføre i skyen og eventuelle regler som legger føringer på disse aktivitetene. Deretter må du identifisere de nødvendige kontrollmekanismene som behøves for å overholde disse.
5) Bygg på det du har. Velg en leverandør som kan jobbe videre med de IT-løsningene du allerede har, og som støtter opp om din forretning. Muligheten for å integrere dine eksisterende sikkerhetsløsninger med den eksterne leverandørens er kritisk.

Om du tar dine forhåndsregler vil du raskt se gevinstene skyen kan gi deg. Husk; over skyen skinner alltid solen!

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?

Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?

Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.

Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.

Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.

Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.

Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.

Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.

Technorati Tags: avansert analyse, Deep Q&A, IBM Watson, Jeopardy! Brad Rutter, Ken Jennings, naturlig språk, semantikk

Don Eigler er blant verdens ledende forskere innen nanovitenskap. I følge professor Arne Skjeltorp som leder Kavliprisens nanovitenskapskomite, regnes Eiglers forskning som startskuddet for nanoteknologien, ved at han var den første i verden som noensinne greide å flytte på verdens minste bestanddeler – atomer – fra ett sted til et annet. Dette gjennombruddet har skapt store muligheter, og var et vendepunkt innen nanovitenskapen.

Nano betyr direkte oversatt ”milliarddel”, og nanovitenskap er læren om alt som er smått. En nanometer er en milliarddel av en meter, mye mindre enn tykkelsen av et hårstrå. Dette lille er det Eigler forsker på. I dag har han et forskningsteam ved IBMs institutt i Almaden, som har gjort flere viktige forskningsgjennombrudd siden Eigler først flyttet atomene på 80-tallet. Å flytte på verdens minste bestanddeler gir nye muligheter til å bygge opp strukturer og materialer fra bunnen, og tillegge dem egenskaper. Å kunne manipulere og bygge strukturer på atom- og nanonivå regnes som et av de viktigste gjennombruddene i nanoforskningen.

I dag er det ikke lenger spørsmål om vi kan greie å bygge strukturer helt ned på nanonivå, men hvilke muligheter det gir på flere felt, som medisiner og medisinsk behandling, nye materialer med spesiallagede egenskaper som vannavstøtende klær og solcellepaneler i vindusrutene, og elektronikk som iPods og mobiltelefoner, og ikke minst i moderne servere og datamaskiner der chiper og prosessorer blir stadig mindre.

Don Eigler er en av pionerene bak dette, og en mann som inspirer andre til også å utforske det ukjente og gjøre nye gjennombrudd. Jeg er stolt over personlig å kunne gratulere Don med prisen!

La deg inspirere av Don, se på videoene under. Ønsker du å se mer finnes hele denne serien om Don Eigler og hans hund Argon på YouTube:

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: Don Eigler, Kavliprisen, Kavliprisen i nanoteknologi, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, ny teknologi, oppfinnsom, vitenskap

Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.

Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.

Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, smartere vann, vann, vannforbruk

Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.

Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, Jeopardy, menneske mot maskin, Watson

Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene.  8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.

Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.

I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.

Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.

I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.

Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).

Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.

Les hele undersøkelsen (pdf)

Technorati Tags: bilkø, pendling, smarte transportsystem, trafikk