Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I løpet av hundre år har IBM vokst fra en liten bedrift som produserte hullkortmaskiner, enkle regnemaskiner og stemplingsur, til å bli et verdensomspennende selskap med 430.000 ansatte i 170 land.
IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.
IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.
Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:
Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.
Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.
Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.
Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.
Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.
Føler du deg presset til å kutte kostnader og øke tilgjengligheten på dine IT-tjenester? Du er ikke alene. Mange IT-sjefer føler kniven på strupen når tidene blir tøffe, og skyen blir ofte sett på som en lettvint løsning for effektivisering.
Skyen har gitt oss utrolige muligheter. Den leverer raskt, billig, dynamisk og effektivt, noe mange har omfavnet med stor glede. Det settes opp åpne, private og hybride sky-løsninger over en lav sko for å få gleden av rå prosesseringskraft og programvareløsninger uten å behøve bry seg om hva som ligger i bunn av teknologi. Mulighetene for samhandling og problemløsning er i dag mye enklere enn det var for noen få år tilbake. Og nye sky-tjenester dukker opp jevnt og trutt.
Spørsmål om sikkerheten er imidlertid et stadig tilbakevendende tema, og en kilde til bekymring hos noen. I IBMs globale sikkerhetsstudie for 2010 ble respondentene bedt om å evaluere nye teknologier. Av 556 IT-sjefer svarte 42 % at de anså cloud computing som ekstremt risikofylt, 35 % som middels risikofylt og bare 24 % at det var lav risiko ved å ta i bruk tjenester fra skyen. Når vi så nærmere på grunnen, svarte 61 % at de var redde for å la eksterne håndtere sensitiv data, 50 % var engstelige for datainnbrudd og 23 % bekymret for den generelle sikkerheten i bedriftsnettverket.
Som alle andre IT-løsninger bør sikkerheten ligge i bunn. Det er mange tilbydere, og det viktigste er å ikke kaste seg uti med begge beina først. Man må velge sin løsning og leverandør med omhu.
Her er fem sikkerhetstips for deg som vurderer å legge IT-løsningene til skyen:
1) Evaluer nøye. Evaluer sikkerhetsbehovene grundig før du starter prosessen, og legg vekt på dette under implementeringen. Kostnadene stiger raskt hvis sikkerhetshull skal tettes i ettertid.
2) Husk kundene! Kundenes behov må være i fokus for å velge den beste leveransemodellen. Deretter er det viktig å velge en løsningsleverandør som både støtter opp om dine og kundenes behov, og tilbyr de sikkerhetsegenskapene som er nødvendig.
3) Serviceavtaler. Vær nøye på serviceavtalene du har med din leverandør. Det er viktig at du raskt og hyppig blir varslet om hendelser som påvirker sikkerheten og tilgjengeligheten.
4) Restriksjoner. Vurder aktivitetene du ønsker å utføre i skyen og eventuelle regler som legger føringer på disse aktivitetene. Deretter må du identifisere de nødvendige kontrollmekanismene som behøves for å overholde disse.
5) Bygg på det du har. Velg en leverandør som kan jobbe videre med de IT-løsningene du allerede har, og som støtter opp om din forretning. Muligheten for å integrere dine eksisterende sikkerhetsløsninger med den eksterne leverandørens er kritisk.
Om du tar dine forhåndsregler vil du raskt se gevinstene skyen kan gi deg. Husk; over skyen skinner alltid solen!
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I midten av februar skjedde en historisk begivenhet da en maskin for første gang konkurrerte mot mennesker i Jeopardy. Watson kjempet mot USAs to mest suksessrike deltagere gjennom tidene og kapret førsteplassen med 77.174 dollar mot Ken Jennings 24.000 og Brad Rutters 21.600. Premiepengene på 1 million dollar ble donert av IBM til et veldedig formål.
Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?
Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?
Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.
Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.
Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.
Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.
Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.
Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM Fellow, Don Eigler, var i Norge i forrige uke for å motta Kavliprisen i nanovitenskap, en prestisjetung pris som ble overrakt av Hans Majestet Kong Harald.
Don Eigler er blant verdens ledende forskere innen nanovitenskap. I følge professor Arne Skjeltorp som leder Kavliprisens nanovitenskapskomite, regnes Eiglers forskning som startskuddet for nanoteknologien, ved at han var den første i verden som noensinne greide å flytte på verdens minste bestanddeler – atomer – fra ett sted til et annet. Dette gjennombruddet har skapt store muligheter, og var et vendepunkt innen nanovitenskapen.
Nano betyr direkte oversatt ”milliarddel”, og nanovitenskap er læren om alt som er smått. En nanometer er en milliarddel av en meter, mye mindre enn tykkelsen av et hårstrå. Dette lille er det Eigler forsker på. I dag har han et forskningsteam ved IBMs institutt i Almaden, som har gjort flere viktige forskningsgjennombrudd siden Eigler først flyttet atomene på 80-tallet. Å flytte på verdens minste bestanddeler gir nye muligheter til å bygge opp strukturer og materialer fra bunnen, og tillegge dem egenskaper. Å kunne manipulere og bygge strukturer på atom- og nanonivå regnes som et av de viktigste gjennombruddene i nanoforskningen.
I dag er det ikke lenger spørsmål om vi kan greie å bygge strukturer helt ned på nanonivå, men hvilke muligheter det gir på flere felt, som medisiner og medisinsk behandling, nye materialer med spesiallagede egenskaper som vannavstøtende klær og solcellepaneler i vindusrutene, og elektronikk som iPods og mobiltelefoner, og ikke minst i moderne servere og datamaskiner der chiper og prosessorer blir stadig mindre.
Don Eigler er en av pionerene bak dette, og en mann som inspirer andre til også å utforske det ukjente og gjøre nye gjennombrudd. Jeg er stolt over personlig å kunne gratulere Don med prisen!
La deg inspirere av Don, se på videoene under. Ønsker du å se mer finnes hele denne serien om Don Eigler og hans hund Argon på YouTube:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Lærte du om vannets kretsløp på skolen? At vannet fordamper når det er varmt og senere kommer ned som regn i et uendelig kretsløp? Vannets kretsløp ser ikke like harmonisk ut med tanke på at jordens befolkning har blitt tredoblet siden 1900-tallet og at forbruket av vann er seksdoblet på samme tid. Mye kan gjøres for at forvaltningen av vannressursene og vannforbruket kan bli smartere.
Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.
Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.
Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:
