Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I midten av februar skjedde en historisk begivenhet da en maskin for første gang konkurrerte mot mennesker i Jeopardy. Watson kjempet mot USAs to mest suksessrike deltagere gjennom tidene og kapret førsteplassen med 77.174 dollar mot Ken Jennings 24.000 og Brad Rutters 21.600. Premiepengene på 1 million dollar ble donert av IBM til et veldedig formål.
Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?
Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?
Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.
Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.
Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.
Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.
Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.
Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM Fellow, Don Eigler, var i Norge i forrige uke for å motta Kavliprisen i nanovitenskap, en prestisjetung pris som ble overrakt av Hans Majestet Kong Harald.
Don Eigler er blant verdens ledende forskere innen nanovitenskap. I følge professor Arne Skjeltorp som leder Kavliprisens nanovitenskapskomite, regnes Eiglers forskning som startskuddet for nanoteknologien, ved at han var den første i verden som noensinne greide å flytte på verdens minste bestanddeler – atomer – fra ett sted til et annet. Dette gjennombruddet har skapt store muligheter, og var et vendepunkt innen nanovitenskapen.
Nano betyr direkte oversatt ”milliarddel”, og nanovitenskap er læren om alt som er smått. En nanometer er en milliarddel av en meter, mye mindre enn tykkelsen av et hårstrå. Dette lille er det Eigler forsker på. I dag har han et forskningsteam ved IBMs institutt i Almaden, som har gjort flere viktige forskningsgjennombrudd siden Eigler først flyttet atomene på 80-tallet. Å flytte på verdens minste bestanddeler gir nye muligheter til å bygge opp strukturer og materialer fra bunnen, og tillegge dem egenskaper. Å kunne manipulere og bygge strukturer på atom- og nanonivå regnes som et av de viktigste gjennombruddene i nanoforskningen.
I dag er det ikke lenger spørsmål om vi kan greie å bygge strukturer helt ned på nanonivå, men hvilke muligheter det gir på flere felt, som medisiner og medisinsk behandling, nye materialer med spesiallagede egenskaper som vannavstøtende klær og solcellepaneler i vindusrutene, og elektronikk som iPods og mobiltelefoner, og ikke minst i moderne servere og datamaskiner der chiper og prosessorer blir stadig mindre.
Don Eigler er en av pionerene bak dette, og en mann som inspirer andre til også å utforske det ukjente og gjøre nye gjennombrudd. Jeg er stolt over personlig å kunne gratulere Don med prisen!
La deg inspirere av Don, se på videoene under. Ønsker du å se mer finnes hele denne serien om Don Eigler og hans hund Argon på YouTube:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Lærte du om vannets kretsløp på skolen? At vannet fordamper når det er varmt og senere kommer ned som regn i et uendelig kretsløp? Vannets kretsløp ser ikke like harmonisk ut med tanke på at jordens befolkning har blitt tredoblet siden 1900-tallet og at forbruket av vann er seksdoblet på samme tid. Mye kan gjøres for at forvaltningen av vannressursene og vannforbruket kan bli smartere.
Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.
Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.
Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
For 13 år siden slo en IBM-maskin regjerende verdensmester Garry Kasparov i sjakk. Til høsten skal en datamaskin for første gang delta i spørrekonkurransen Jeopardy. Kan maskiner være flinkere enn mennesker i en spørrekonkurranse? Det gjenstår å se.
IBMs maskin Watson, som har blitt utviklet i løpet av de siste tre årene, vil delta i en spesiell runde Jeopardy i amerikansk TV mot noen av programmets tidligere beste deltakere. Watson er verdens mest avanserte spørsmål og svar-maskin.
Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.
Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi irriterer oss over lange bilkøer, veiarbeid og forsinkelser, og kommer i tillegg for sent til jobb fordi trafikken sto stille – igjen. Forsinkelser og lang pendletid frustrerer. Jeg vet ikke om det er noen trøst at det er mye verre i byer andre steder i verden.
Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene. 8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.
Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.
I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.
Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.
I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.
Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).
Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.
Les hele undersøkelsen (pdf)
