Lagt inn av
Christopher Conradi in
Det er nå et drøyt år siden Watson vant spørrekonkurransen Jeopardy, hvor maskinen triumferte over de mest suksessfulle deltagerne noensinne. Nå er arbeidet godt i gang med å tilgjengeliggjøre teknologien for samfunnsnyttige formål, blant annet innen helsevesenet.
IBM har en klar visjon for Watson. Forretningsanalyse tas til ett helt nytt nivå når systemet virkelig forstår hva du spør om, når dine egne data kan kombineres med Big Data, og når du kan finne sammenhenger i millioner av dokumenter med ustrukturerte data på sekunder. Watson vil besvare spørsmålet ditt i stedet for å vise grafer og regneark som du selv må tolke. Du får et presist svar med en uttalt sannsynlighet for riktigheten.
Watson har enda ingen utgivelsesdato her til lands, men jeg tror ikke 3-5 år er langt unna sannheten. Norsk er blant de prioriterte språkene teknologien skal oversettes til, da det er i den samme germanske språkstammen som engelsk.
Det er imidlertid en del grep som må gjøres før man kan ta Watson-teknologien i bruk. Man kan starte forberedelsene allerede i dag ved å få en vurdering av virksomhetens AQ, dvs. analytisk kvotient.
En AQ-gjennomgang vil avdekke bedriftens modenhetsnivå når det gjelder forretningsanalyse. Det øverste trinnet på denne skalaen er “Watson Ready”. For at en bedrift skal nå dette nivået bør flere kriterier være innfridd både på datasiden, arkitektursiden og ikke minst med bedriftskulturen. Det siste blir ofte nedprioritert, selv om brukeradopsjon av et system åpenbart er nødvendig for at det skal bli en suksess.
Det er liten tvil om at Watson vil gjøre organisasjoner bedre i stand til å levere mer effektive tjenester fremover. Hurtig og pålitelig utnyttelse av informasjon vil være et betydelig konkurransefortrinn i tiden som kommer. Derfor, ta deg tid til å vurdere hva som må gjøres for å tilrettelegge for morgendagens teknologi.
Christopher Conradi, Business Analytics spesialist
Organisasjoner har i flere tiår slitt med en stor utfordring. Datasystemene har enten vært designet med fleksibilitet eller enkelhet for øyet, men ikke begge deler.
La oss se på noen paralleller fra forbrukermarkedet. Et nettbrett representerer enkelhet. Du får et produkt som er lett å navigere, kobler seg raskt til internett og du kan laste ned nyttige applikasjoner etter hvert som du trenger nye funksjoner. En PC representerer fleksibilitet. Avhengig av behov og budsjetter har du tusenvis av valgmuligheter innen et vell av maskinvare, operativsystemer og applikasjoner.
Tilsvarende er tilfelle i datarommet. I dag kan bedrifter kjøpe systemer som er ferdigkonfigurert til å utføre et sett med spesialiserte oppgaver. Dette kan settes opp raskt, og løsningen gjør jobben den er satt til svært effektivt. Du har imidlertid lite fleksibilitet etter at du har valgt system. Et annet alternativ er å kjøpe individuelle komponenter – servere, nettverk, lagring og tilpasse det med egne programvarevalg. Ofte må du leie konsulenter for å sette sammen puslespillbitene, og tiden og kostnadene eskalerer.
IBM har nå lansert en løsning som gjør at man slipper å velge mellom enkelhet og fleksibilitet. Vi kaller det PureSystems - systemer med integrert ekspertise. Maskinvarekomponentene er standardisert slik at de kan bygges og tilpasses i en og samme boks. Koble til strøm og du har alt du trenger i ett skap og med ett eneste administrasjonsverktøy for alt av maskinvare. I tillegg får du en IT-konsulent eller ti med på kjøpet. Erfaringer fra tusenvis av IT-prosjekter gjennom flere år er bakt inn i systemet. Ekspertisen kaller vi mønstre, og er enkelt fortalt oppskrifter på hva som er beste praksis for akkurat den oppgaven du har tenkt å utføre. Dermed slipper du å begynne med blanke ark. Feilskjær og lærepenger, og ikke minst tid og kostnader knyttet til disse, er tatt av andre i tilsvarende prosjekter før deg.
Med systemet har du mulighet til å tilpasse etter hvert som behovet til selskapet ditt endres. Du kommer raskt i gang med minimumskonfigurasjonen. Deretter legger du til maskinvare og programvare ettersom bedriften vokser og behovene endrer seg. Med PureSystems kan nye systemer rulles ut på dager og timer istedenfor måneder og uker.
Etter hvert som bedriftene utvider datarommet, blir det som regel en salig blanding av nytt og gammel. Tiden og kostnadene knyttet til drift og vedlikehold vokser betydelig. Analyseselskapet IDC har estimert at mer enn 70 % av bedrifters IT-budsjetter brukes på enkle vedlikeholdsoppgaver. Og dette tallet vokser. Dermed brukes stadig mer på å opprettholde status quo i bedriften, og stadig mindre på fornyelse av datasystemene.
Systemer med integrert ekspertise er fremtiden. Datarommet bør være en konstant evolusjon som ikke bare er drevet av teknologiske nyvinninger, men av at kompetanse og erfaring blir gjort tilgjengelig, nedlastbar og eksekverbar for alle som ønsker det. La maskinene utføre rutineoppgavene, slik at din bedrift kan fokusere på nyskaping og vekst!
Bjørn Nordy, direktør IBM Systems & Technology Group
I 1981 utfordret Richard Feymann (en av verdens mest betydningsfulle vitenskapsmenn og Nobelprisvinner i fysikk) forskningsmiljøet til å bygge en fungerende datamaskin basert på kvantemekanikk. Siden har dette vært en hellige gral for vitenskapen.
La oss først se på hva en kvantedatamaskin er. En vanlig datamaskin baserer seg på bits – som hver kan representere enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin baserer seg derimot på qubits, eller kvantebiter på godt norsk. En kvantebit kan også representere 0 eller 1, men også begge tilstander samtidig – et fenomen som kalles superposisjonering. Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger mente dette var umulig i sitt berømte paradoks om katten som ikke kunne være død og levende samtidig. Superposisjonering gjelder dog ikke for store objekter som katter, men andre regler gjelder i atomenes verden. Siden kvantebiter kan representerer flere tilstander på en gang, blir det mulig å prosessere enormt store mengder data sammenlignet med tilsvarende antall bits.
Så hvordan kan kraften i en kvantedatamaskin utnyttes? Å faktorisere et tall med 1000 siffer er praktisk umulig i dag. Selv om du kombinerer regnekraften til alle datamaskiner i verden og lar dem regne i 100 år, vil de ikke kunne gi deg et svar. En kvantedatamaskin av en viss størrelse, vil derimot kunne gi deg et svar på en times tid. Kvantedatamaskiner har dermed en stor oppside for en rekke viktige felt. De kan hjelpe oss å forstå komplekse systemer av systemer – alt fra hvordan kroppen vår fungerer til hvilke konsekvenser ulike hendelser i finansverdenen vil få i fremtiden.
De siste årene har kvantedata vært et teoretisk konsept, men nylige gjennombrudd gjør at vi nærmer oss praktiske maskiner.
En av de store utfordringene for forskerne har vært å eliminere forstyrrelser fra varme og elektromagnetisme, slik at kvantebitene kan holde på informasjon stabilt over tid. IBM-forskere har nå klart å holde på informasjonen i kvantebiter i 100 mikrosekunder ved lave temperaturer. Det høres kanskje ikke lenge ut, men det er nok til at man kan utføre pålitelige beregninger med informasjonen kvantebitene representerer.
Det vil nok fortsatt ta et tiår eller to før vi ser en praktisk anvendelig kvantedatamaskin. Mange utfordringer må overvinnes. Hvordan skal man få kvantebitene til å jobbe sammen? Hvordan programmerer man dem? Hvordan stabler man dem sammen på en chip?
Overkommer vi dette er det liten tvil om at teknologien en dag vil kunne gi oss svar på noen av naturens største gåter.
Martin Ringel, seniorteknolog i IBM
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
En undersøkelse i regi av IBM Institute of Business Value, A New Way of Working, viser at samhandlingsverktøy er en viktig faktor for å bli et fremragende selskap. Bruken av sosiale verktøy gir høyere effektivitet og skaper vekst. Noen nøkkelpunkter er kritiske:
For noen er dette selvfølgeligheter. Men mange selskaper sakker akterut, og ikke alle omfavner den nye, sosiale arbeidsplassen. Nye nettverk truer etablerte hierarkier. Mange ledere misliker at ansatte ikke er fysisk til stede på kontoret. Fortsatt finnes fagpersoner som tror det gir makt å verne om sin egen kunnskap.
Andre innser verdien i sosiale verktøy, men er usikre på hvordan bedriften bør gå frem. Hvor skal man starte? Hvilke systemer bør man velge? Noen ganger fører usikkerheten til at det føles tryggere å verne om det etablerte, som tross alt har fungert tidligere, enn å ta i bruk nye metoder.
Det er imidlertid mange historier om hvor galt det kan gå om man prøver å hindre en naturlig evolusjon på arbeidsplassen. It-sjefen som ut fra sikkerhetshensyn forbyr ansatte å legge ut wikier, hvor de ansatte i stedet etablerer private fora på internett. Ansatte som installerer egne lynmeldingstjenester på maskinene eller tar i bruk ulike nettjenester i mangel av interne verktøy. Finnes det ingen andre kanaler, ligger sosiale medier klart, selv om det dreier seg om informasjon og kunnskap som strengt tatt hører til på egen arbeidsplass.
Ledere kan få mange svar ved å engasjere og snakke med de ansatte om hvor man bør starte og hva som skaper verdi. Lytt til deres behov, få innsikt i hvordan de kommuniserer, innblikk i hverdagens tidstyver og hvilke prosesser som hemmer produktiviteten. Gode råd og en objektiv analyse kan du også få ved å ta en gratis test i regi av Aberdeen Group, som kan gi deg en pekepinn på hvilket potensiale din bedrift har ved å jobbe mer sosialt.
Samhandling handler i mindre grad om teknologi og langt mer om mennesker. Så start dialogen internt og legg til rette for en effektiv sosial arena med ansatte, partnere og kunder i fremtiden.
Bilindustrien har lenge hatt en sterk fremgang. Nå har industrien tatt en nærmere kikk på sine egne prognoser og konstatert at det er mørke skyer på himmelen. Deres estimerte produksjonsvolumer av biler får rett og slett ikke plass i samfunnet og de begynner å forstå at fremtiden kommer til å se annerledes ut enn planlagt.
Fords styreleder Bill Ford deltok nylig på Mobile World Congress i Barcelona. I sin visjon for fremtidens transportlandskap konstantere han at det må tas grep for å håndtere den raskt voksende trafikken. Hvis ikke kommer fire milliarder biler i 2050 til å skape et globalt trafikkaos.
Bill Ford har innsett det mange ser stadig tydeligere. Att vår fremtidige velferd ikke kommer fra flere personbiler. Det må helhetlige løsninger og visjoner til for å løse trafikkutfordringene vi står ovenfor.
I arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det tydelig at et allerede presset transportnett møter store utfordringer fremover. Befolkningen i Norge ventes å øke med halvannen million mennesker de neste 30 årene. En tredjedel av denne veksten kommer i Oslo-området. Økonomisk vekst og økt inntekt sammen med befolkningsvekst vil gi en kraftig økning i transportbehovet.
Om man samtidig skal nå klimamålene og utvikle transportsystemet i en mer miljøvennlig retning er det tydelig at man i tillegg til kapasitetsutbygging trenger et sterkt fokus på å gjøre det mulig å reise mindre og smartere. Hvilken rute er raskest fra A til B for hver enkelt av oss? Hvordan kan man forutsi og forhindre trafikkorker? Hvilke reiser behøves ikke gjennomføres i det hele tatt?
Man kan relativt enkelt finne svar på disse spørsmålene. Dataene finnes rundt oss. Vi har bare ikke et godt nok utviklet system for å gjøre data om til innsikt. Jeg mener at ved å ta teknologien til hjelp kan man løse trafikkutfordringene i løpet av en fem-års periode.
