Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.

Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.

Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.

Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.

Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.

Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.

Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.

Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.

Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.

Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.

Technorati Tags: effektivisering, instrumentert, intelligent, samenkoblet, sensorer, Smartere verden

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:

Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.

En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.

Tankelesing er ikke lenger science fiction

Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.

Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.

Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.

Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.

Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.

I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.

I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.

Click here to view the embedded video.

Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.

Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.

Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.

Vinnerne i tiden fremover vil være bedrifter som har en klar strategi med hva de vil utrette og hvordan dataene kan støtte dem i å nå målene. Disse selskapene bruker data for å skaffe innsikt for å ta bedre beslutninger, utvikle nyskapende løsninger og respondere raskere på trender enn konkurrentene. For å gjøre dette behøves systemer for forretningsanalyse (Business Analytics).

Med en verden i rask endring, sterkere press på budsjetter og inntjening samt økt konkurranse behøves bedre kunnskap om ens egen bedrift og markedet for å forstå, forutsi og produsere det kundene vil ha. Videre behøves innsikt i ineffektive prosesser for å forstå bedriftens potensiale for kostnadskutt. Likeledes hvordan bedriften best mulig håndterer sine risikofaktorer. Forretningsanalyse bistår med alt dette og trekker kritisk informasjon ut fra datahavet for å avdekke mønstre som gir bedriften en klar fordel når beslutninger skal tas. En IBM undersøkelse av toppledere viser at en av tre ledere faktisk tar viktige beslutninger uten å ha tilstrekkelig informasjon for en velbegrunnet avgjørelse.

Hvordan brukes forretningsanalyse?
Omtrent alle selskaper av en viss størrelse behøver forretningsanalyse for å trekke ut kritisk informasjon på en kostnadseffektiv måte. I IBMs Tech trends undersøkelse for 2011 ble 4000 aktører i IT-bransjen fra 93 land spurt om hvilken teknologi som kom til å bli viktig fremover. Business analytics var den klart mest brukte teknologien som støttet forretningsprosesser i nesten alle ledd i organisasjonen. 50 prosent av de som ikke benyttet teknologien har planer om å ta den i bruk i løpet av en toårs periode.

Mange selskaper bruker analyseløsninger for å forstå kundene og styrke relasjoner til handelspartnere. Klesprodusenten Lee Jeans bruker eksempelvis forretningsanalyse for å tilpasse utvalget i butikkene etter kundenes trendpreferanser i øyeblikket. Lee sammenstiller informasjon om hvilke bukser som selger bra, lagerstatus, samt hva kundene sier om produktene i sosiale medier i et enkelt web-grensesnitt tilgjengelig for salgskanalen. Dette gir utsalgsstedene bedre handlingsrom for å tilpasse sine kampanjer basert på hva som er ”in” og tilgjengelig, noe som gir fornøyde kunder og økt salg.

Komme i gang
Noen enkle steg for å komme i gang med forretningsanalyse er følgende:

Start med å se på målene for bedriften og hvilken type informasjon som behøves for å støtte opp om disse. Hvilken innsikt har bedriften i dag og hva skulle man ideelt sett hatt kunnskap om?

Avdekk hvilke avdelinger og roller som har mest bruk for analytisk støtte. Hvilke datakilder har de tilgang på i dag, hvordan foretrekker de informasjonen presentert og hvilke tidssykluser opererer de under?

Innfør tiltak gradvis. Det er ikke nødvendig å begynne med et omfattende datavarehus for å dra nytte av forretningsanalyse. Selv om det er en fordel å legge til rette for ytterligere løsninger i fremtiden kan du starte med mindre moduler som vil forenkle prosesser og spare tid. For eksempel har mange bedrifter mye å spare på å bytte ut tungrodde regnearkprosesser med nye analyseløsninger.

Etter hvert kan du legge til mer avanserte funksjoner som kan bistå med alt fra fremtidsprediksjoner av markedstrender til simulering av scenarier og risikoanalyser.

Det viktigste er å ha en strategi for forretningsanalyse fremover. Det blir vanskelig å konkurrere uten.

Technorati Tags: business analytics, forretningsanalyse, intelligente systemer, prediksjoner, Smartere verden, trender

Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.

Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:

Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.

Click here to view the embedded video.

For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.

En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.

Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.

Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?

Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.

Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.

Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.

En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.

En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.

Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.

Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.

Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.

Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.

Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.

Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.

Sosiale medier er mer enn Facebook, Twitter og YouTube! Det handler ikke bare om ’fans’ eller ’followers’. Det handler om å forstå kundene, om engasjement blant forbrukere og det å få frem potensialet hos de ansatte. Sosiale medier danner grunnlaget for en ny kultur for deling i arbeidslivet som fremmer effektivitet og produktivitet!

Sosiale medier skaper nye muligheter
Verden bruker mer enn 110 milliarder minutter på sosiale nettverk og blogger hver eneste måned. Dette tilsvarer 22% av all tid brukt på nettet – og har radikalt endret forutsetningene for hvordan vi samarbeider og hvordan vi handler på internett. Både små og store virksomheter konkurrerer om den digitale oppmerksomheten til nesten 2 milliarder mennesker med tilgang til nettet. Antallet ’likes’, ’followers’ og ’connections’ skal si noe om popularitet, interesse og aktualitet, men en stor digital fan-skare alene er ikke nok til å skape en bedre kundeopplevelse og økt lønnsomhet for bedriften.

Med en sosial og mer personlig dimensjon over internett følger det også et ønske fra både ansatte og kunder om å utnytte samhandlingsverktøy og teknologi bedre. Dette skaper effektive og trygge rammer for deling av informasjon og mer personlig service – som over tid skaper bedre lønnsomhet for virksomhetene.

Personling service på digitale veier
Det moderne arbeidsliv endres raskt, drevet av høyere krav til effektivitet og produktivitet. Dette endrer måten vi arbeider, kommuniserer og møter kunder på, og fører til at kundeservice som begrep er i ferd med å få et helt nytt innhold. Ved hjelp av ny teknologi kan virksomheter nå tilpasse kundeopplevelsen og produktene til hver enkelt kundes behov og ønsker. Både produksjonsbedrifter og kunnskapsbedrifter har mye å tjene på å skape en bedre og mer personlig dialog med sine kunder. Ifølge en undersøkelse fra IBM blant toppledere i hele verden er den største utfordringen idag det å ’komme nærmere kunden’, dvs forstå hva kunden virkelig ønsker og vil ha fra selskapet.

Samhandling gjør at kundene raskere får de produkter og tjenester de ønsker, og at produktene i større grad kan tilpasses hver enkelt forbukers behov. Nike Shoes gjør stor suksess med en løsning hvor kundene selv kan velge farger og design på joggeskoene og få dem levert hjem. Kunden kan gjøre dette på tvers av teknologiske plattformer; på hjemme- PCen, mobilen, nettbrettet eller i en butikk – det avgjør de selv.

Når kunden får lov til å dele egne ønsker og behov på en enkel og sikker måte øker sannsynligheten for en god kjøpsopplevelse – og muligheten for et gjenkjøp er stor.

Click here to view the embedded video.

Deling skaper effektivitet
Ifølge analysebyrået Harris Interactive er de fleste ansatte overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem med å jobbe mer effektivt, de vet bare ikke hvem og hvor disse kollegaene er. Dette er dårlig nytt for kunnskapsbaserte virksomheter som lever av å utnytte egen erfaring og informasjon til å skape verdier for sine kunder. En IBM-undersøkelse av virksomheter over hele verden viser at hver ansatt i gjennomsnitt bruker 2 timer daglig på å gjenfinne informasjon, kunnskap og ekspertise.

Nye verktøy for samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere.

SpareBank 1 Gruppen i Norge er et eksempel på en organisasjon som evner å tenke nytt rundt bruken av sosiale medier. De har jobbet eksternt med sosiale medier i over fem år, og er i gang med å etablere en intern plattform for samhandling, organisering, gjenbruk og deling av informasjon på tvers i hele SpareBank 1-alliansen med over 6300 medarbeidere.

Grunntanken bak disse eksemplene er at sosiale medier ikke bare er en ny kanal for deling av filer, bilder og meldinger i sanntid mellom folk privat, men de representerer også en ny måte å arbeide på, som vil gi store fordeler for bedriftene. Steria konkluderte blant annet i en undersøkelse med at hver tredje norske virksomhet forventer å bruke sosiale medier på en strategisk måte innen utgangen av 2012.

Kulturendring påkrevd
Når ansatte og kunder får de rette verktøyene og friheten til å bruke dem, får vi likevel ikke automatisk en delingskultur som fremmer innovasjon og produktivitet. Utfordringen er å endre holdninger, arbeidskultur og kjøpsadferd. Det handler om å skape et godt klima for deling – som er tuftet på gjensidig tillit, ansvarlighet og åpenhet.

Yngre arbeidstakere har vokst opp med denne tenke- og arbeidsmåten gjennom bruk av sosiale medier. Det er slutt på tiden der din egen, unike kunnskap er din viktigste verdi for virksomheten. Kunnskap må deles for å skape bedre resultater. Deling skaper verdier – og er lønnsomt for alle! Under raskt omskiftelige forhold må det skapes en sterk, felles forretningskultur som fremmer innovasjon og deling av kunnskap. Nøkkelen ligger i å kommunisere de store fordelene dette vil gi både for den enkelte ansatte, forbrukerne – og virksomheten. Da jobber vi smartere – sammen!

For når alt kommer til alt – mennesker gjør ikke forretninger med virksomheter. Mennesker gjør forretninger med mennesker.

Disse utfordringene kommer til å koste næringslivet milliarder av kroner i tapt effektivitet, skape store miljøkonsekvenser og kan gjøre Norge mindre attraktivt for fremtidens bedrifter.

IBM gjennomførte i 2010 en analyse av hvor smart Oslo by er sammenlignet med andre regioner. Resultatet viste at Oslo/Akershus ikke er rustet for å håndtere befolkningsveksten. Trafikksituasjonen mellom forstedene og bykjernen er dårligere enn i sammenlignbare byer av tilsvarende størrelse. Så hva kan man gjøre? Det finnes i prinisppet tre retninger:

1) Man kan bygge ut veikapasiteten. Dette tar lang tid, koster mye og kommer garantert ikke til å løse problemene. Mer veikapasitet fører til mer trafikk og kapasitetsproblemer i andre deler av veinettet.

2) Kollektivtrafikken kan bygges ut, fortrinnsvis med sportrafikk. Dette er bedre enn å bygge veier, men tar lang tid og krever store investeringer i utvikling og vedlikehold. Erfaringer viser at det er svært vanskelig å få bort flaskehalser i veinettet med investeringer i kollektivtrafikken. Å kun satse på kollektivtrafikk er derfor ikke løsningen.

3) Man kan samle regionen rundt et tydelig og samlende mål for transporssystemets service og funksjon. Ut fra dette kan man innføre en lang rekke endringer som alle bidrar til at helheten blir bedre. Problemene er så store at de ikke kan løses av de enkelte aktørene i sektoren alene. Alle må jobbe mot et felles mål.

Norge er et velutviklet IKT-land. Med en økt satsning på et digital informasjonssamfunn kan Norge redusere belastningen på infrastrukturen og avhengigheten av fossilt drivstoff.

Mitt forslag til tiltak er:

1. Alle relevante aktører bør samles rundt en felles visjon og strategi for et smartere transportnett med tydelige og styrende delmål. Målene må være relvante for innbyggerne og næringslivet og dessuten målbare og lette å kommunisere. Et eksempel er forutsigbare transporttider og servicenivåer.

2. Start en innovasjonsprosess. Med tydelige mål kan man initiere og styre en lang rekke små og store initaitiv innen flere transportområder. Hovedfokuset kan være å utvikle et alternativ til biltrafikk i rushtiden. Her kan forbedringer innen kollektivtrafikken, samkjøring, ”work centres”, sykkelveier, bussfelt og en rekke smarte IT-tiltak gjennomføres.

3. Mer sanntidsovervåkning, kontroll og styring av trafikk- og miljøsituasjonen. Med en økende belastning på veinettet kreves det en bedre kontroll med hva som skjer. De reisende bør også få informasjon om hva som skjer i sanntid slik at de kan ta gode beslutninger om reisemåte. Dermed sikres mer kontroll og bedre flyt med trafikken.

4. Se over incentivstrukturen. Det finnes en risiko for at eksisterende skatter og avgifter motvirker den politikken man jobber for og man må se på effektiviteten av incentivene. Det skal lønne seg å reise smart og på visse tidspunkt på døgnet.

5. Konsolider IT-tiltak for betaling og informasjon. Kollektivtrafikken blir viktigere i fremtiden og håndteringen av informasjon og avgifter må sikres. Det finnes muligheter for å bygge felles nasjonale IT-systemer som håndterer alle avgifter relatert til vei og kollektivtransport.

Om disse stegene implementeres effektiv kan de største trafikkproblemene være løst innen fem år og til en betydelig lavere kostnad sammenlignet med å bygge ny infrastruktur. Løsningen på dagens problemer er ikke de samme som vi har tydd til de siste 50 årene. Nå kan vi ta et skritt inn i fremtiden og sette Norge på kartet som et innovativt foregangsland med smarte transportløsninger.

Technorati Tags: intelligente systemer, samferdsel, smarte transportsystem, Smartere verden, trafikk

IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.

IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.

Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:

Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.

Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.

Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.

Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.

Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.

Technorati Tags: IBM 100 år, IBM Centennial, IBM i 100

Click here to view the embedded video.

Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?

Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?

Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.

Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.

Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.

Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.

Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.

Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.

Technorati Tags: avansert analyse, Deep Q&A, IBM Watson, Jeopardy! Brad Rutter, Ken Jennings, naturlig språk, semantikk

Ved å ha informasjon og applikasjoner låst til din personlige maskin gjør du deg sårbar. En ødelagt pc grunnet en uberegnelig kaffekopp, eller en arbeidsdag med planlagt hjemmekontor som gikk føyken fordi du glemte pcen på jobben. Små hendelser kan være kilde til stor irritasjon, for ikke å snakke om ineffektivitet.

Data bør være lagret sikkert og tilgjengelig, uavhengig av plattform eller hvor du befinner deg. Har du kjøpt deg ny Ipad? Hvorfor ikke hente opp desktopen din i sofakroken og gjøre ferdig budsjettet som skal leveres i morgen? Via kryptert og sikker forbindelse selvfølgelig! Alle dine program, filer og innstillinger er tilgjengelig via et datasenter et eller annet sted i verden. Om det er i Norge, Finland eller Tyskland er helt uvesentlig. Alt du trenger er å få tilgang til det verktøyet og den informasjon som er nødvendig for å løse et problem og levere – uavhengig av maskinvare. Og om Ipaden eller pcen skulle bli gjenglemt, ødelagt eller stjålet? Synd selvfølgelig, men ikke noen krise. Skaff en ny og fortsett som før. Alt er tilgjengelig i skyen, raskt og sikkert.

Måten bedrifter og organisasjoner arbeider på er i endring, fra de bitte små til store samfunnskritiske.

Små organisasjoner har nå tilgang til kraft og programvareløsninger de tidligere bare kunne drømme om. Det var rett og slett for dyrt. Nå behøver de ikke lenger tenke på kostnader ved å designe løsningen, kjøpe og implementere dyre systemer. Man trenger ikke kjøpe teknologien. Man kjøper en løsning på de utfordringene man har.

Større organisasjoner arbeider også mer effektivt enn før. Ta for eksempel et sykehus hvor helsepersonell går fra rom til rom og behøver informasjon om pasienter raskt og sikkert. Ved å ha felles maskinvare alle deler på, enkel identifisering via fingeravtrykk eller smartkort, kan alle enkelt nå sin egen desktop. Personlig maskinvare blir ikke lenger en flaskehals som må oppgraderes i tide og utide for å ha den kraft og kapasitet som skal til for å innfri de siste programmenes systemkrav. Resultatet er bedre pasientbehandling og reduserte kostnader for sykehus og samfunn.

Fremover vil stadig flere organisasjoner lære å se potensialet i skyen for sin virksomhet. Det blir spennende å følge utviklingen videre. Jeg kan i alle fall love en ting; at IBM skal gjøre det vi kan for å gi deg smarte, fleksible løsninger som gjør arbeidsdagen din enklere.

Du kan lese mer om hvordan nettskyen kan brukes til å effektivisere hverdagen på våre nettsider.

Technorati Tags: Cloud, cloud computing, nettsky, nettskytjenester, skytjenester