IBM har en klar visjon for Watson. Forretningsanalyse tas til ett helt nytt nivå når systemet virkelig forstår hva du spør om, når dine egne data kan kombineres med Big Data, og når du kan finne sammenhenger i millioner av dokumenter med ustrukturerte data på sekunder. Watson vil besvare spørsmålet ditt i stedet for å vise grafer og regneark som du selv må tolke. Du får et presist svar med en uttalt sannsynlighet for riktigheten.

Watson har enda ingen utgivelsesdato her til lands, men jeg tror ikke 3-5 år er langt unna sannheten. Norsk er blant de prioriterte språkene teknologien skal oversettes til, da det er i den samme germanske språkstammen som engelsk.

Det er imidlertid en del grep som må gjøres før man kan ta Watson-teknologien i bruk. Man kan starte forberedelsene allerede i dag ved å få en vurdering av virksomhetens AQ, dvs. analytisk kvotient.

En AQ-gjennomgang vil avdekke bedriftens modenhetsnivå når det gjelder forretningsanalyse. Det øverste trinnet på denne skalaen er “Watson Ready”. For at en bedrift skal nå dette nivået bør flere kriterier være innfridd både på datasiden, arkitektursiden og ikke minst med bedriftskulturen. Det siste blir ofte nedprioritert, selv om brukeradopsjon av et system åpenbart er nødvendig for at det skal bli en suksess.

Det er liten tvil om at Watson vil gjøre organisasjoner bedre i stand til å levere mer effektive tjenester fremover. Hurtig og pålitelig utnyttelse av informasjon vil være et betydelig konkurransefortrinn i tiden som kommer. Derfor, ta deg tid til å vurdere hva som må gjøres for å tilrettelegge for morgendagens teknologi.

Christopher Conradi, Business Analytics spesialist

Technorati Tags: analyse, forretningsanalyse, IBM, innovasjon, intelligente systemer

La oss se på noen paralleller fra forbrukermarkedet. Et nettbrett representerer enkelhet. Du får et produkt som er lett å navigere, kobler seg raskt til internett og du kan laste ned nyttige applikasjoner etter hvert som du trenger nye funksjoner. En PC representerer fleksibilitet. Avhengig av behov og budsjetter har du tusenvis av valgmuligheter innen et vell av maskinvare, operativsystemer og applikasjoner.

Tilsvarende er tilfelle i datarommet. I dag kan bedrifter kjøpe systemer som er ferdigkonfigurert til å utføre et sett med spesialiserte oppgaver. Dette kan settes opp raskt, og løsningen gjør jobben den er satt til svært effektivt. Du har imidlertid lite fleksibilitet etter at du har valgt system. Et annet alternativ er å kjøpe individuelle komponenter – servere, nettverk, lagring og tilpasse det med egne programvarevalg. Ofte må du leie konsulenter for å sette sammen puslespillbitene, og tiden og kostnadene eskalerer.

IBM har nå lansert en løsning som gjør at man slipper å velge mellom enkelhet og fleksibilitet. Vi kaller det PureSystems - systemer med integrert ekspertise. Maskinvarekomponentene er standardisert slik at de kan bygges og tilpasses i en og samme boks. Koble til strøm og du har alt du trenger i ett skap og med ett eneste administrasjonsverktøy for alt av maskinvare. I tillegg får du en IT-konsulent eller ti med på kjøpet. Erfaringer fra tusenvis av IT-prosjekter gjennom flere år er bakt inn i systemet. Ekspertisen kaller vi mønstre, og er enkelt fortalt oppskrifter på hva som er beste praksis for akkurat den oppgaven du har tenkt å utføre. Dermed slipper du å begynne med blanke ark. Feilskjær og lærepenger, og ikke minst tid og kostnader knyttet til disse, er tatt av andre i tilsvarende prosjekter før deg.

Med systemet har du mulighet til å tilpasse etter hvert som behovet til selskapet ditt endres. Du kommer raskt i gang med minimumskonfigurasjonen. Deretter legger du til maskinvare og programvare ettersom bedriften vokser og behovene endrer seg. Med PureSystems kan nye systemer rulles ut på dager og timer istedenfor måneder og uker.
Etter hvert som bedriftene utvider datarommet, blir det som regel en salig blanding av nytt og gammel. Tiden og kostnadene knyttet til drift og vedlikehold vokser betydelig. Analyseselskapet IDC har estimert at mer enn 70 % av bedrifters IT-budsjetter brukes på enkle vedlikeholdsoppgaver. Og dette tallet vokser. Dermed brukes stadig mer på å opprettholde status quo i bedriften, og stadig mindre på fornyelse av datasystemene.

Systemer med integrert ekspertise er fremtiden. Datarommet bør være en konstant evolusjon som ikke bare er drevet av teknologiske nyvinninger, men av at kompetanse og erfaring blir gjort tilgjengelig, nedlastbar og eksekverbar for alle som ønsker det. La maskinene utføre rutineoppgavene, slik at din bedrift kan fokusere på nyskaping og vekst!

Bjørn Nordy, direktør IBM Systems & Technology Group

Technorati Tags: Datasenter, IBM, intelligente systemer, ny teknologi, nyvinninger, PureSystems, Smartere verden

La oss først se på hva en kvantedatamaskin er. En vanlig datamaskin baserer seg på bits – som hver kan representere enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin baserer seg derimot på qubits, eller kvantebiter på godt norsk. En kvantebit kan også representere 0 eller 1, men også begge tilstander samtidig – et fenomen som kalles superposisjonering. Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger mente dette var umulig i sitt berømte paradoks om katten som ikke kunne være død og levende samtidig. Superposisjonering gjelder dog ikke for store objekter som katter, men andre regler gjelder i atomenes verden. Siden kvantebiter kan representerer flere tilstander på en gang, blir det mulig å prosessere enormt store mengder data sammenlignet med tilsvarende antall bits.

Så hvordan kan kraften i en kvantedatamaskin utnyttes? Å faktorisere et tall med 1000 siffer er praktisk umulig i dag. Selv om du kombinerer regnekraften til alle datamaskiner i verden og lar dem regne i 100 år, vil de ikke kunne gi deg et svar. En kvantedatamaskin av en viss størrelse, vil derimot kunne gi deg et svar på en times tid. Kvantedatamaskiner har dermed en stor oppside for en rekke viktige felt. De kan hjelpe oss å forstå komplekse systemer av systemer – alt fra hvordan kroppen vår fungerer til hvilke konsekvenser ulike hendelser i finansverdenen vil få i fremtiden.

De siste årene har kvantedata vært et teoretisk konsept, men nylige gjennombrudd gjør at vi nærmer oss praktiske maskiner.

En av de store utfordringene for forskerne har vært å eliminere forstyrrelser fra varme og elektromagnetisme, slik at kvantebitene kan holde på informasjon stabilt over tid. IBM-forskere har nå klart å holde på informasjonen i kvantebiter i 100 mikrosekunder ved lave temperaturer. Det høres kanskje ikke lenge ut, men det er nok til at man kan utføre pålitelige beregninger med informasjonen kvantebitene representerer.

Click here to view the embedded video.

Det vil nok fortsatt ta et tiår eller to før vi ser en praktisk anvendelig kvantedatamaskin. Mange utfordringer må overvinnes. Hvordan skal man få kvantebitene til å jobbe sammen? Hvordan programmerer man dem? Hvordan stabler man dem sammen på en chip?

Overkommer vi dette er det liten tvil om at teknologien en dag vil kunne gi oss svar på noen av naturens største gåter.

Martin Ringel, seniorteknolog i IBM

Technorati Tags: IBM, innovasjon, intelligente systemer, ny teknologi, nyvinninger, Smartere verden, vitenskap

For noen er dette selvfølgeligheter. Men mange selskaper sakker akterut, og ikke alle omfavner den nye, sosiale arbeidsplassen. Nye nettverk truer etablerte hierarkier. Mange ledere misliker at ansatte ikke er fysisk til stede på kontoret. Fortsatt finnes fagpersoner som tror det gir makt å verne om sin egen kunnskap.

Andre innser verdien i sosiale verktøy, men er usikre på hvordan bedriften bør gå frem. Hvor skal man starte? Hvilke systemer bør man velge? Noen ganger fører usikkerheten til at det føles tryggere å verne om det etablerte, som tross alt har fungert tidligere, enn å ta i bruk nye metoder.

Det er imidlertid mange historier om hvor galt det kan gå om man prøver å hindre en naturlig evolusjon på arbeidsplassen. It-sjefen som ut fra sikkerhetshensyn forbyr ansatte å legge ut wikier, hvor de ansatte i stedet etablerer private fora på internett. Ansatte som installerer egne lynmeldingstjenester på maskinene eller tar i bruk ulike nettjenester i mangel av interne verktøy. Finnes det ingen andre kanaler, ligger sosiale medier klart, selv om det dreier seg om informasjon og kunnskap som strengt tatt hører til på egen arbeidsplass.

Ledere kan få mange svar ved å engasjere og snakke med de ansatte om hvor man bør starte og hva som skaper verdi. Lytt til deres behov, få innsikt i hvordan de kommuniserer, innblikk i hverdagens tidstyver og hvilke prosesser som hemmer produktiviteten. Gode råd og en objektiv analyse kan du også få ved å ta en gratis test i regi av Aberdeen Group, som kan gi deg en pekepinn på hvilket potensiale din bedrift har ved å jobbe mer sosialt.

Samhandling handler i mindre grad om teknologi og langt mer om mennesker. Så start dialogen internt og legg til rette for en effektiv sosial arena med ansatte, partnere og kunder i fremtiden.

Technorati Tags: samhandling, social business

Fords styreleder Bill Ford deltok nylig på Mobile World Congress i Barcelona. I sin visjon for fremtidens transportlandskap konstantere han at det må tas grep for å håndtere den raskt voksende trafikken. Hvis ikke kommer fire milliarder biler i 2050 til å skape et globalt trafikkaos.

Bill Ford har innsett det mange ser stadig tydeligere. Att vår fremtidige velferd ikke kommer fra flere personbiler. Det må helhetlige løsninger og visjoner til for å løse trafikkutfordringene vi står ovenfor.

I arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det tydelig at et allerede presset transportnett møter store utfordringer fremover. Befolkningen i Norge ventes å øke med halvannen million mennesker de neste 30 årene. En tredjedel av denne veksten kommer i Oslo-området. Økonomisk vekst og økt inntekt sammen med befolkningsvekst vil gi en kraftig økning i transportbehovet.

Om man samtidig skal nå klimamålene og utvikle transportsystemet i en mer miljøvennlig retning er det tydelig at man i tillegg til kapasitetsutbygging trenger et sterkt fokus på å gjøre det mulig å reise mindre og smartere. Hvilken rute er raskest fra A til B for hver enkelt av oss? Hvordan kan man forutsi og forhindre trafikkorker? Hvilke reiser behøves ikke gjennomføres i det hele tatt?

Man kan relativt enkelt finne svar på disse spørsmålene. Dataene finnes rundt oss. Vi har bare ikke et godt nok utviklet system for å gjøre data om til innsikt. Jeg mener at ved å ta teknologien til hjelp kan man løse trafikkutfordringene i løpet av en fem-års periode.

De største utfordringene mine kolleger står overfor er å kunne håndtere og utnytte den store dataveksten, ha kontroll over og styre debatten om egen merkevare i sosiale medier, nå kundene effektivt gjennom nye mobile kanaler, og sist men ikke minst måle resultatene av sine markedsaktiviteter.

At vi utfordres av dette er ikke overraskende. Det som er mer oppsiktsvekkende er at markedssjefene i Norden generelt oppfatter seg som mindre forberedt på disse områdene enn deres globale kollegaer. Selv om vi i Norden ligger langt fremme teknologisk og er ansett for å ta i bruk ny teknologi tidlig, så er en stor del av våre markedsføringstiltak basert på tradisjonelle aktiviteter.

De nordiske markedssjefene sier også at de er mindre forberedt enn sine internasjonale kolleger til å måle effekten av sine markedsføringstiltak. Tidligere var det nok å vise til at forbrukerne husket reklamekampanjer, måle deres holdninger til merkevaren eller trafikk på nettsidene. Nå er direktørene under sterkt press for å vise til målbare resultater om hvordan utgiftene til markedsføring hjelper selskapet til å nå sine mål. Hele 63 prosent av respondentene mener at avkastning på markedsføringskostnadene blir det viktigste målekriteriet over de neste 3-5 årene.

Skal budsjettene brukes fornuftig må markedsdirektørene vite hvilke tiltak som gir best resultat. Med andre ord: Hvor man skal slutte å bruke penger er like viktig som hvor man må trappe opp investeringene.

Markedsdirektører må etablere mål og metoder for å systematisk dokumentere verdien markedsavdelingen genererer. Deretter bør man identifisere hvilke verktøy som kan forenkle innsamling av data og gi den analytiske støtte som er nødvendig for å kunne vise resten av bedriften hvilken verdiskapning markedsaktivitetene leverer.

Vi må utnytte innsikten i datahavet rundt oss, ikke bare for å lære dagens kunder å kjenne, men vel så viktig få innsikt i viktige markedsendringer og trender for å kunne forutse hva som er nyttig for våre kunder i fremtiden. Oppsiden er stor og mulighetene mange – skaff deg oversikt over hva som sies om dine merkevarer der ute, mål resultater og ta kontroll over dialogen!

Ingvild Grimstad, markedsdirektør i IBM Norge

Technorati Tags: analyse, effektivitet, markedsdirektører, ROI

Større løsninger og større risiko
Den nye digitale verden gir oss enorme muligheter og nye sikkerhetsutfordringer. Cloud og mobil datakraft er gode eksempler på moderne, kostnadseffektive løsninger som gir ansatte tilgang til data til enhver tid og over alt. Men slike endrede bruksmønstre øker også faren for å miste kontrollen over disse dataene. Globalisering innebærer at bedrifters nettverk strekkes ut over langt større geografiske områder. Digitaliserte tjenester og nettbasert brukerstøtte hjelper bedrifter til bedre kundeservice, men kan også bety at langt større mengder data blir eksponert.

Disse utfordringene skaper grunnlaget for Security Intelligence. Security Intelligence benytter avansert analyse- og automatiseringsteknologi for å samle og analysere informasjon fra hundrevis av kilder i en organisasjon – som nettverket, applikasjonene, brukeraktiviteten, mobile terminaler samt for eksempel fysisk sikkerhetsutstyr i form av kortlesere. Analytisk programvare flagger unormal og antatt fiendtlig oppførsel for å forutse og forhindre problemer før de rammer organisasjonen.

Click here to view the embedded video.

Tre sentrale råd
Ifølge diskusjoner IBM har hatt med tusenvis av ledere om sikkerhet de siste årene, er det tre viktige skritt som må tas for å skape effektive sikkerhetsrutiner:

Et godt eksempel på potensialet i slike analyser kommer fra et globalt farmasøytisk selskap, hvor manglende samsvar mellom rapporterte trusler og innsamlet sårbarhetsdata fra forhandlernettverket gjorde det vanskelig å identifisere farer. Selskapet tok i bruk analyseverktøy som kan behandle og analysere millioner av sikkerhetshendelser i sanntid samt spore og anslå sårbarhet og trusseldata over tid. Ved aktiv bruk klarte selskapet å kutte kostnadene for sikkerhetshåndtering med 57 prosent, samtidig som antallet kritiske sikkerhetshendelser ble redusert fra 10.000 til kun 15 per dag.

Krever helhetlig innsikt
Næringslivet er åpent og oppkoblet – det er realiteten i dagens digitale økonomi. Bedrifter trenger likevel ikke å være unødvendig utsatt for trusler.

Men IT-direktørene har rett og slett ikke den nødvendige ekspertisen som trengs for å håndtere denne nye verdenen alene. Sikkerhet er i dag mer enn et rent teknologisk spørsmål. Det krever den innsikten og forståelsen som topplederen har av egen organisasjon.

Technorati Tags: analyse, IBM, intelligente systemer, sikkerhet

Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.

Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.

Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.

Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.

Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.

Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.

Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.

Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.

Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.

Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.

Technorati Tags: effektivisering, instrumentert, intelligent, samenkoblet, sensorer, Smartere verden

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:

Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.

En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.

Tankelesing er ikke lenger science fiction

Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.

Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.

Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.

Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.

Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.

I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.

I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.

Click here to view the embedded video.

Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.

Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.

Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.

Vinnerne i tiden fremover vil være bedrifter som har en klar strategi med hva de vil utrette og hvordan dataene kan støtte dem i å nå målene. Disse selskapene bruker data for å skaffe innsikt for å ta bedre beslutninger, utvikle nyskapende løsninger og respondere raskere på trender enn konkurrentene. For å gjøre dette behøves systemer for forretningsanalyse (Business Analytics).

Med en verden i rask endring, sterkere press på budsjetter og inntjening samt økt konkurranse behøves bedre kunnskap om ens egen bedrift og markedet for å forstå, forutsi og produsere det kundene vil ha. Videre behøves innsikt i ineffektive prosesser for å forstå bedriftens potensiale for kostnadskutt. Likeledes hvordan bedriften best mulig håndterer sine risikofaktorer. Forretningsanalyse bistår med alt dette og trekker kritisk informasjon ut fra datahavet for å avdekke mønstre som gir bedriften en klar fordel når beslutninger skal tas. En IBM undersøkelse av toppledere viser at en av tre ledere faktisk tar viktige beslutninger uten å ha tilstrekkelig informasjon for en velbegrunnet avgjørelse.

Hvordan brukes forretningsanalyse?
Omtrent alle selskaper av en viss størrelse behøver forretningsanalyse for å trekke ut kritisk informasjon på en kostnadseffektiv måte. I IBMs Tech trends undersøkelse for 2011 ble 4000 aktører i IT-bransjen fra 93 land spurt om hvilken teknologi som kom til å bli viktig fremover. Business analytics var den klart mest brukte teknologien som støttet forretningsprosesser i nesten alle ledd i organisasjonen. 50 prosent av de som ikke benyttet teknologien har planer om å ta den i bruk i løpet av en toårs periode.

Mange selskaper bruker analyseløsninger for å forstå kundene og styrke relasjoner til handelspartnere. Klesprodusenten Lee Jeans bruker eksempelvis forretningsanalyse for å tilpasse utvalget i butikkene etter kundenes trendpreferanser i øyeblikket. Lee sammenstiller informasjon om hvilke bukser som selger bra, lagerstatus, samt hva kundene sier om produktene i sosiale medier i et enkelt web-grensesnitt tilgjengelig for salgskanalen. Dette gir utsalgsstedene bedre handlingsrom for å tilpasse sine kampanjer basert på hva som er ”in” og tilgjengelig, noe som gir fornøyde kunder og økt salg.

Komme i gang
Noen enkle steg for å komme i gang med forretningsanalyse er følgende:

Start med å se på målene for bedriften og hvilken type informasjon som behøves for å støtte opp om disse. Hvilken innsikt har bedriften i dag og hva skulle man ideelt sett hatt kunnskap om?

Avdekk hvilke avdelinger og roller som har mest bruk for analytisk støtte. Hvilke datakilder har de tilgang på i dag, hvordan foretrekker de informasjonen presentert og hvilke tidssykluser opererer de under?

Innfør tiltak gradvis. Det er ikke nødvendig å begynne med et omfattende datavarehus for å dra nytte av forretningsanalyse. Selv om det er en fordel å legge til rette for ytterligere løsninger i fremtiden kan du starte med mindre moduler som vil forenkle prosesser og spare tid. For eksempel har mange bedrifter mye å spare på å bytte ut tungrodde regnearkprosesser med nye analyseløsninger.

Etter hvert kan du legge til mer avanserte funksjoner som kan bistå med alt fra fremtidsprediksjoner av markedstrender til simulering av scenarier og risikoanalyser.

Det viktigste er å ha en strategi for forretningsanalyse fremover. Det blir vanskelig å konkurrere uten.

Technorati Tags: business analytics, forretningsanalyse, intelligente systemer, prediksjoner, Smartere verden, trender