Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det er ingen tvil om at vi lever i en spennende tid hvor alt er i rask endring. Kundene er mer opplyst enn noensinne og utveksler erfaringer på nye måter. Antall kanaler tilgjengelig for å nå kundene har økt markant de siste årene. Konkurransen tilspisser seg og blir stadig mer global. En stor del av de 1700 markedsdirektørene vi intervjuet i IBMs globale markedsdirektørstudie sier at det nye markedslandskapet fremtvinger endringer i hvordan de møter sine kunder. Samtidig føler mange seg maktesløse når det gjelder å håndtere de nye kravene som stilles til en stadig mer omfattende markedsfunksjon.
De største utfordringene mine kolleger står overfor er å kunne håndtere og utnytte den store dataveksten, ha kontroll over og styre debatten om egen merkevare i sosiale medier, nå kundene effektivt gjennom nye mobile kanaler, og sist men ikke minst måle resultatene av sine markedsaktiviteter.
At vi utfordres av dette er ikke overraskende. Det som er mer oppsiktsvekkende er at markedssjefene i Norden generelt oppfatter seg som mindre forberedt på disse områdene enn deres globale kollegaer. Selv om vi i Norden ligger langt fremme teknologisk og er ansett for å ta i bruk ny teknologi tidlig, så er en stor del av våre markedsføringstiltak basert på tradisjonelle aktiviteter.
De nordiske markedssjefene sier også at de er mindre forberedt enn sine internasjonale kolleger til å måle effekten av sine markedsføringstiltak. Tidligere var det nok å vise til at forbrukerne husket reklamekampanjer, måle deres holdninger til merkevaren eller trafikk på nettsidene. Nå er direktørene under sterkt press for å vise til målbare resultater om hvordan utgiftene til markedsføring hjelper selskapet til å nå sine mål. Hele 63 prosent av respondentene mener at avkastning på markedsføringskostnadene blir det viktigste målekriteriet over de neste 3-5 årene.
Skal budsjettene brukes fornuftig må markedsdirektørene vite hvilke tiltak som gir best resultat. Med andre ord: Hvor man skal slutte å bruke penger er like viktig som hvor man må trappe opp investeringene.
Markedsdirektører må etablere mål og metoder for å systematisk dokumentere verdien markedsavdelingen genererer. Deretter bør man identifisere hvilke verktøy som kan forenkle innsamling av data og gi den analytiske støtte som er nødvendig for å kunne vise resten av bedriften hvilken verdiskapning markedsaktivitetene leverer.
Vi må utnytte innsikten i datahavet rundt oss, ikke bare for å lære dagens kunder å kjenne, men vel så viktig få innsikt i viktige markedsendringer og trender for å kunne forutse hva som er nyttig for våre kunder i fremtiden. Oppsiden er stor og mulighetene mange – skaff deg oversikt over hva som sies om dine merkevarer der ute, mål resultater og ta kontroll over dialogen!
Ingvild Grimstad, markedsdirektør i IBM Norge
Lagt inn av
Eirik Gulbrandsen in
Sikkerhet er ikke lenger et ansvar IT-direktøren kan bære alene. Etter hvert som samfunnet blir mer og mer digitalt, så blir sikkerhet også en utfordring alle i en bedrifts ledergruppe er nødt til å ta sin del av – fra administrerende direktør til finansdirektør.
Større løsninger og større risiko
Den nye digitale verden gir oss enorme muligheter og nye sikkerhetsutfordringer. Cloud og mobil datakraft er gode eksempler på moderne, kostnadseffektive løsninger som gir ansatte tilgang til data til enhver tid og over alt. Men slike endrede bruksmønstre øker også faren for å miste kontrollen over disse dataene. Globalisering innebærer at bedrifters nettverk strekkes ut over langt større geografiske områder. Digitaliserte tjenester og nettbasert brukerstøtte hjelper bedrifter til bedre kundeservice, men kan også bety at langt større mengder data blir eksponert.
Disse utfordringene skaper grunnlaget for Security Intelligence. Security Intelligence benytter avansert analyse- og automatiseringsteknologi for å samle og analysere informasjon fra hundrevis av kilder i en organisasjon – som nettverket, applikasjonene, brukeraktiviteten, mobile terminaler samt for eksempel fysisk sikkerhetsutstyr i form av kortlesere. Analytisk programvare flagger unormal og antatt fiendtlig oppførsel for å forutse og forhindre problemer før de rammer organisasjonen.
Tre sentrale råd
Ifølge diskusjoner IBM har hatt med tusenvis av ledere om sikkerhet de siste årene, er det tre viktige skritt som må tas for å skape effektive sikkerhetsrutiner:
Et godt eksempel på potensialet i slike analyser kommer fra et globalt farmasøytisk selskap, hvor manglende samsvar mellom rapporterte trusler og innsamlet sårbarhetsdata fra forhandlernettverket gjorde det vanskelig å identifisere farer. Selskapet tok i bruk analyseverktøy som kan behandle og analysere millioner av sikkerhetshendelser i sanntid samt spore og anslå sårbarhet og trusseldata over tid. Ved aktiv bruk klarte selskapet å kutte kostnadene for sikkerhetshåndtering med 57 prosent, samtidig som antallet kritiske sikkerhetshendelser ble redusert fra 10.000 til kun 15 per dag.
Krever helhetlig innsikt
Næringslivet er åpent og oppkoblet – det er realiteten i dagens digitale økonomi. Bedrifter trenger likevel ikke å være unødvendig utsatt for trusler.
Men IT-direktørene har rett og slett ikke den nødvendige ekspertisen som trengs for å håndtere denne nye verdenen alene. Sikkerhet er i dag mer enn et rent teknologisk spørsmål. Det krever den innsikten og forståelsen som topplederen har av egen organisasjon.
I 2011 markerte vi IBMs centennial og 100 år med nyskaping for å gjøre verden smartere og mer effektiv. Når vi går inn i 2012 og vårt andre århundre som selskap er det vanskelig å si hva fremtiden vil bringe. Det vi derimot vet er at teknologi vil stå sentralt for å løse samfunnsutfordringer fremover. Og noe av det mest kritiske vil være teknologi for å skape verdi ut av den enorme datastrømmen som genereres av databrikker i alt fra mobiltelefoner til biler og bygninger.
Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.
Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.
Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.
Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.
Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.
Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.
Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.
Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.
Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.
Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Teknologi utvikler seg så hurtig at det kan ofte være vanskelig å skille mellom ”science fiction” og fakta.
Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:
Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.
En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.
Tankelesing er ikke lenger science fiction
Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.
Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.
Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.
Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.
Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.
I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.
I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.
Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.
Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.
Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.
Lagt inn av
Karin Malmborg Sørby in
Det er imponerende å se hvor raskt verdens samlede datamengde vokser. I løpet av de siste par årene har vi mennesker skapt 90 prosent av verdens data. Det genereres nå rundt 15 petabyte – 15 millioner gigabyte – med data hver dag. Datahavet vokser og kommer fra alle typer kilder; fra smarttelefoner og sosiale medier til sensorer i biler og bygninger. Det enorme volumet er en kilde til mulighet eller bekymring, forretningsfordeler eller kaos. I en verden av Big Data er det de smarte bedriftene som vil seire.
Vinnerne i tiden fremover vil være bedrifter som har en klar strategi med hva de vil utrette og hvordan dataene kan støtte dem i å nå målene. Disse selskapene bruker data for å skaffe innsikt for å ta bedre beslutninger, utvikle nyskapende løsninger og respondere raskere på trender enn konkurrentene. For å gjøre dette behøves systemer for forretningsanalyse (Business Analytics).
Med en verden i rask endring, sterkere press på budsjetter og inntjening samt økt konkurranse behøves bedre kunnskap om ens egen bedrift og markedet for å forstå, forutsi og produsere det kundene vil ha. Videre behøves innsikt i ineffektive prosesser for å forstå bedriftens potensiale for kostnadskutt. Likeledes hvordan bedriften best mulig håndterer sine risikofaktorer. Forretningsanalyse bistår med alt dette og trekker kritisk informasjon ut fra datahavet for å avdekke mønstre som gir bedriften en klar fordel når beslutninger skal tas. En IBM undersøkelse av toppledere viser at en av tre ledere faktisk tar viktige beslutninger uten å ha tilstrekkelig informasjon for en velbegrunnet avgjørelse.
Hvordan brukes forretningsanalyse?
Omtrent alle selskaper av en viss størrelse behøver forretningsanalyse for å trekke ut kritisk informasjon på en kostnadseffektiv måte. I IBMs Tech trends undersøkelse for 2011 ble 4000 aktører i IT-bransjen fra 93 land spurt om hvilken teknologi som kom til å bli viktig fremover. Business analytics var den klart mest brukte teknologien som støttet forretningsprosesser i nesten alle ledd i organisasjonen. 50 prosent av de som ikke benyttet teknologien har planer om å ta den i bruk i løpet av en toårs periode.
Mange selskaper bruker analyseløsninger for å forstå kundene og styrke relasjoner til handelspartnere. Klesprodusenten Lee Jeans bruker eksempelvis forretningsanalyse for å tilpasse utvalget i butikkene etter kundenes trendpreferanser i øyeblikket. Lee sammenstiller informasjon om hvilke bukser som selger bra, lagerstatus, samt hva kundene sier om produktene i sosiale medier i et enkelt web-grensesnitt tilgjengelig for salgskanalen. Dette gir utsalgsstedene bedre handlingsrom for å tilpasse sine kampanjer basert på hva som er ”in” og tilgjengelig, noe som gir fornøyde kunder og økt salg.
Komme i gang
Noen enkle steg for å komme i gang med forretningsanalyse er følgende:
Start med å se på målene for bedriften og hvilken type informasjon som behøves for å støtte opp om disse. Hvilken innsikt har bedriften i dag og hva skulle man ideelt sett hatt kunnskap om?
Avdekk hvilke avdelinger og roller som har mest bruk for analytisk støtte. Hvilke datakilder har de tilgang på i dag, hvordan foretrekker de informasjonen presentert og hvilke tidssykluser opererer de under?
Innfør tiltak gradvis. Det er ikke nødvendig å begynne med et omfattende datavarehus for å dra nytte av forretningsanalyse. Selv om det er en fordel å legge til rette for ytterligere løsninger i fremtiden kan du starte med mindre moduler som vil forenkle prosesser og spare tid. For eksempel har mange bedrifter mye å spare på å bytte ut tungrodde regnearkprosesser med nye analyseløsninger.
Etter hvert kan du legge til mer avanserte funksjoner som kan bistå med alt fra fremtidsprediksjoner av markedstrender til simulering av scenarier og risikoanalyser.
Det viktigste er å ha en strategi for forretningsanalyse fremover. Det blir vanskelig å konkurrere uten.
