Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
En undersøkelse i regi av IBM Institute of Business Value, A New Way of Working, viser at samhandlingsverktøy er en viktig faktor for å bli et fremragende selskap. Bruken av sosiale verktøy gir høyere effektivitet og skaper vekst. Noen nøkkelpunkter er kritiske:
For noen er dette selvfølgeligheter. Men mange selskaper sakker akterut, og ikke alle omfavner den nye, sosiale arbeidsplassen. Nye nettverk truer etablerte hierarkier. Mange ledere misliker at ansatte ikke er fysisk til stede på kontoret. Fortsatt finnes fagpersoner som tror det gir makt å verne om sin egen kunnskap.
Andre innser verdien i sosiale verktøy, men er usikre på hvordan bedriften bør gå frem. Hvor skal man starte? Hvilke systemer bør man velge? Noen ganger fører usikkerheten til at det føles tryggere å verne om det etablerte, som tross alt har fungert tidligere, enn å ta i bruk nye metoder.
Det er imidlertid mange historier om hvor galt det kan gå om man prøver å hindre en naturlig evolusjon på arbeidsplassen. It-sjefen som ut fra sikkerhetshensyn forbyr ansatte å legge ut wikier, hvor de ansatte i stedet etablerer private fora på internett. Ansatte som installerer egne lynmeldingstjenester på maskinene eller tar i bruk ulike nettjenester i mangel av interne verktøy. Finnes det ingen andre kanaler, ligger sosiale medier klart, selv om det dreier seg om informasjon og kunnskap som strengt tatt hører til på egen arbeidsplass.
Ledere kan få mange svar ved å engasjere og snakke med de ansatte om hvor man bør starte og hva som skaper verdi. Lytt til deres behov, få innsikt i hvordan de kommuniserer, innblikk i hverdagens tidstyver og hvilke prosesser som hemmer produktiviteten. Gode råd og en objektiv analyse kan du også få ved å ta en gratis test i regi av Aberdeen Group, som kan gi deg en pekepinn på hvilket potensiale din bedrift har ved å jobbe mer sosialt.
Samhandling handler i mindre grad om teknologi og langt mer om mennesker. Så start dialogen internt og legg til rette for en effektiv sosial arena med ansatte, partnere og kunder i fremtiden.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det er ingen tvil om at vi lever i en spennende tid hvor alt er i rask endring. Kundene er mer opplyst enn noensinne og utveksler erfaringer på nye måter. Antall kanaler tilgjengelig for å nå kundene har økt markant de siste årene. Konkurransen tilspisser seg og blir stadig mer global. En stor del av de 1700 markedsdirektørene vi intervjuet i IBMs globale markedsdirektørstudie sier at det nye markedslandskapet fremtvinger endringer i hvordan de møter sine kunder. Samtidig føler mange seg maktesløse når det gjelder å håndtere de nye kravene som stilles til en stadig mer omfattende markedsfunksjon.
De største utfordringene mine kolleger står overfor er å kunne håndtere og utnytte den store dataveksten, ha kontroll over og styre debatten om egen merkevare i sosiale medier, nå kundene effektivt gjennom nye mobile kanaler, og sist men ikke minst måle resultatene av sine markedsaktiviteter.
At vi utfordres av dette er ikke overraskende. Det som er mer oppsiktsvekkende er at markedssjefene i Norden generelt oppfatter seg som mindre forberedt på disse områdene enn deres globale kollegaer. Selv om vi i Norden ligger langt fremme teknologisk og er ansett for å ta i bruk ny teknologi tidlig, så er en stor del av våre markedsføringstiltak basert på tradisjonelle aktiviteter.
De nordiske markedssjefene sier også at de er mindre forberedt enn sine internasjonale kolleger til å måle effekten av sine markedsføringstiltak. Tidligere var det nok å vise til at forbrukerne husket reklamekampanjer, måle deres holdninger til merkevaren eller trafikk på nettsidene. Nå er direktørene under sterkt press for å vise til målbare resultater om hvordan utgiftene til markedsføring hjelper selskapet til å nå sine mål. Hele 63 prosent av respondentene mener at avkastning på markedsføringskostnadene blir det viktigste målekriteriet over de neste 3-5 årene.
Skal budsjettene brukes fornuftig må markedsdirektørene vite hvilke tiltak som gir best resultat. Med andre ord: Hvor man skal slutte å bruke penger er like viktig som hvor man må trappe opp investeringene.
Markedsdirektører må etablere mål og metoder for å systematisk dokumentere verdien markedsavdelingen genererer. Deretter bør man identifisere hvilke verktøy som kan forenkle innsamling av data og gi den analytiske støtte som er nødvendig for å kunne vise resten av bedriften hvilken verdiskapning markedsaktivitetene leverer.
Vi må utnytte innsikten i datahavet rundt oss, ikke bare for å lære dagens kunder å kjenne, men vel så viktig få innsikt i viktige markedsendringer og trender for å kunne forutse hva som er nyttig for våre kunder i fremtiden. Oppsiden er stor og mulighetene mange – skaff deg oversikt over hva som sies om dine merkevarer der ute, mål resultater og ta kontroll over dialogen!
Ingvild Grimstad, markedsdirektør i IBM Norge
Lagt inn av
Eirik Gulbrandsen in
Sikkerhet er ikke lenger et ansvar IT-direktøren kan bære alene. Etter hvert som samfunnet blir mer og mer digitalt, så blir sikkerhet også en utfordring alle i en bedrifts ledergruppe er nødt til å ta sin del av – fra administrerende direktør til finansdirektør.
Større løsninger og større risiko
Den nye digitale verden gir oss enorme muligheter og nye sikkerhetsutfordringer. Cloud og mobil datakraft er gode eksempler på moderne, kostnadseffektive løsninger som gir ansatte tilgang til data til enhver tid og over alt. Men slike endrede bruksmønstre øker også faren for å miste kontrollen over disse dataene. Globalisering innebærer at bedrifters nettverk strekkes ut over langt større geografiske områder. Digitaliserte tjenester og nettbasert brukerstøtte hjelper bedrifter til bedre kundeservice, men kan også bety at langt større mengder data blir eksponert.
Disse utfordringene skaper grunnlaget for Security Intelligence. Security Intelligence benytter avansert analyse- og automatiseringsteknologi for å samle og analysere informasjon fra hundrevis av kilder i en organisasjon – som nettverket, applikasjonene, brukeraktiviteten, mobile terminaler samt for eksempel fysisk sikkerhetsutstyr i form av kortlesere. Analytisk programvare flagger unormal og antatt fiendtlig oppførsel for å forutse og forhindre problemer før de rammer organisasjonen.
Tre sentrale råd
Ifølge diskusjoner IBM har hatt med tusenvis av ledere om sikkerhet de siste årene, er det tre viktige skritt som må tas for å skape effektive sikkerhetsrutiner:
Et godt eksempel på potensialet i slike analyser kommer fra et globalt farmasøytisk selskap, hvor manglende samsvar mellom rapporterte trusler og innsamlet sårbarhetsdata fra forhandlernettverket gjorde det vanskelig å identifisere farer. Selskapet tok i bruk analyseverktøy som kan behandle og analysere millioner av sikkerhetshendelser i sanntid samt spore og anslå sårbarhet og trusseldata over tid. Ved aktiv bruk klarte selskapet å kutte kostnadene for sikkerhetshåndtering med 57 prosent, samtidig som antallet kritiske sikkerhetshendelser ble redusert fra 10.000 til kun 15 per dag.
Krever helhetlig innsikt
Næringslivet er åpent og oppkoblet – det er realiteten i dagens digitale økonomi. Bedrifter trenger likevel ikke å være unødvendig utsatt for trusler.
Men IT-direktørene har rett og slett ikke den nødvendige ekspertisen som trengs for å håndtere denne nye verdenen alene. Sikkerhet er i dag mer enn et rent teknologisk spørsmål. Det krever den innsikten og forståelsen som topplederen har av egen organisasjon.
Lagt inn av
Inger Myklebust in
Er du forberedt på å differensiere deg fra dine konkurrenter gjennom mer åpen innovasjon? IBMs nye studie blant markedsdirektører viser at en endring må til for å møte kundenes behov – og fortsatt bygge merkevareverdi.
Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.
Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:
Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.
For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.
En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.
Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.
Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?
Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.
Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
I sport som golf og tennis forteller instruktørene at man må løsne grepet for å få full kontroll. Nybegynnere har en tendens til å holde for hardt, noe som resulterer i at spilleren ikke får utnyttet potensialet i golfkøllen eller racketen. Hvis de derimot slapper av og har et løst, men kontrollert grep kan de styre spillet på en helt annen måte.
Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.
En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.
En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.
Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.
Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.
Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.
Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.
Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.
Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.
