Lagt inn av
Inger Myklebust in
Er du forberedt på å differensiere deg fra dine konkurrenter gjennom mer åpen innovasjon? IBMs nye studie blant markedsdirektører viser at en endring må til for å møte kundenes behov – og fortsatt bygge merkevareverdi.
Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.
Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:
Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.
For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.
En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.
Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.
Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?
Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.
Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
I sport som golf og tennis forteller instruktørene at man må løsne grepet for å få full kontroll. Nybegynnere har en tendens til å holde for hardt, noe som resulterer i at spilleren ikke får utnyttet potensialet i golfkøllen eller racketen. Hvis de derimot slapper av og har et løst, men kontrollert grep kan de styre spillet på en helt annen måte.
Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.
En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.
En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.
Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.
Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.
Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.
Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.
Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.
Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
’Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.’ Dette sa Henry Ford for mer enn 100 år siden, og med sosiale medier har forutsetningene for ’samarbeid’ har aldri ligget bedre til rette enn idag!
Sosiale medier er mer enn Facebook, Twitter og YouTube! Det handler ikke bare om ’fans’ eller ’followers’. Det handler om å forstå kundene, om engasjement blant forbrukere og det å få frem potensialet hos de ansatte. Sosiale medier danner grunnlaget for en ny kultur for deling i arbeidslivet som fremmer effektivitet og produktivitet!
Sosiale medier skaper nye muligheter
Verden bruker mer enn 110 milliarder minutter på sosiale nettverk og blogger hver eneste måned. Dette tilsvarer 22% av all tid brukt på nettet – og har radikalt endret forutsetningene for hvordan vi samarbeider og hvordan vi handler på internett. Både små og store virksomheter konkurrerer om den digitale oppmerksomheten til nesten 2 milliarder mennesker med tilgang til nettet. Antallet ’likes’, ’followers’ og ’connections’ skal si noe om popularitet, interesse og aktualitet, men en stor digital fan-skare alene er ikke nok til å skape en bedre kundeopplevelse og økt lønnsomhet for bedriften.
Med en sosial og mer personlig dimensjon over internett følger det også et ønske fra både ansatte og kunder om å utnytte samhandlingsverktøy og teknologi bedre. Dette skaper effektive og trygge rammer for deling av informasjon og mer personlig service – som over tid skaper bedre lønnsomhet for virksomhetene.
Personling service på digitale veier
Det moderne arbeidsliv endres raskt, drevet av høyere krav til effektivitet og produktivitet. Dette endrer måten vi arbeider, kommuniserer og møter kunder på, og fører til at kundeservice som begrep er i ferd med å få et helt nytt innhold. Ved hjelp av ny teknologi kan virksomheter nå tilpasse kundeopplevelsen og produktene til hver enkelt kundes behov og ønsker. Både produksjonsbedrifter og kunnskapsbedrifter har mye å tjene på å skape en bedre og mer personlig dialog med sine kunder. Ifølge en undersøkelse fra IBM blant toppledere i hele verden er den største utfordringen idag det å ’komme nærmere kunden’, dvs forstå hva kunden virkelig ønsker og vil ha fra selskapet.
Samhandling gjør at kundene raskere får de produkter og tjenester de ønsker, og at produktene i større grad kan tilpasses hver enkelt forbukers behov. Nike Shoes gjør stor suksess med en løsning hvor kundene selv kan velge farger og design på joggeskoene og få dem levert hjem. Kunden kan gjøre dette på tvers av teknologiske plattformer; på hjemme- PCen, mobilen, nettbrettet eller i en butikk – det avgjør de selv.
Når kunden får lov til å dele egne ønsker og behov på en enkel og sikker måte øker sannsynligheten for en god kjøpsopplevelse – og muligheten for et gjenkjøp er stor.
Deling skaper effektivitet
Ifølge analysebyrået Harris Interactive er de fleste ansatte overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem med å jobbe mer effektivt, de vet bare ikke hvem og hvor disse kollegaene er. Dette er dårlig nytt for kunnskapsbaserte virksomheter som lever av å utnytte egen erfaring og informasjon til å skape verdier for sine kunder. En IBM-undersøkelse av virksomheter over hele verden viser at hver ansatt i gjennomsnitt bruker 2 timer daglig på å gjenfinne informasjon, kunnskap og ekspertise.
Nye verktøy for samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere.
SpareBank 1 Gruppen i Norge er et eksempel på en organisasjon som evner å tenke nytt rundt bruken av sosiale medier. De har jobbet eksternt med sosiale medier i over fem år, og er i gang med å etablere en intern plattform for samhandling, organisering, gjenbruk og deling av informasjon på tvers i hele SpareBank 1-alliansen med over 6300 medarbeidere.
Grunntanken bak disse eksemplene er at sosiale medier ikke bare er en ny kanal for deling av filer, bilder og meldinger i sanntid mellom folk privat, men de representerer også en ny måte å arbeide på, som vil gi store fordeler for bedriftene. Steria konkluderte blant annet i en undersøkelse med at hver tredje norske virksomhet forventer å bruke sosiale medier på en strategisk måte innen utgangen av 2012.
Kulturendring påkrevd
Når ansatte og kunder får de rette verktøyene og friheten til å bruke dem, får vi likevel ikke automatisk en delingskultur som fremmer innovasjon og produktivitet. Utfordringen er å endre holdninger, arbeidskultur og kjøpsadferd. Det handler om å skape et godt klima for deling – som er tuftet på gjensidig tillit, ansvarlighet og åpenhet.
Yngre arbeidstakere har vokst opp med denne tenke- og arbeidsmåten gjennom bruk av sosiale medier. Det er slutt på tiden der din egen, unike kunnskap er din viktigste verdi for virksomheten. Kunnskap må deles for å skape bedre resultater. Deling skaper verdier – og er lønnsomt for alle! Under raskt omskiftelige forhold må det skapes en sterk, felles forretningskultur som fremmer innovasjon og deling av kunnskap. Nøkkelen ligger i å kommunisere de store fordelene dette vil gi både for den enkelte ansatte, forbrukerne – og virksomheten. Da jobber vi smartere – sammen!
For når alt kommer til alt – mennesker gjør ikke forretninger med virksomheter. Mennesker gjør forretninger med mennesker.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I midten av februar skjedde en historisk begivenhet da en maskin for første gang konkurrerte mot mennesker i Jeopardy. Watson kjempet mot USAs to mest suksessrike deltagere gjennom tidene og kapret førsteplassen med 77.174 dollar mot Ken Jennings 24.000 og Brad Rutters 21.600. Premiepengene på 1 million dollar ble donert av IBM til et veldedig formål.
Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?
Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?
Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.
Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.
Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.
Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.
Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.
Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.
Tiden da personlige datamaskiner og deres innhold var gift med hverandre, er på hell. Skyen har gitt oss en enklere, sikrere hverdag som sparer bedrifter millioner av kroner årlig – og gir oss arbeidstagere en mindre stressende hverdag.
Ved å ha informasjon og applikasjoner låst til din personlige maskin gjør du deg sårbar. En ødelagt pc grunnet en uberegnelig kaffekopp, eller en arbeidsdag med planlagt hjemmekontor som gikk føyken fordi du glemte pcen på jobben. Små hendelser kan være kilde til stor irritasjon, for ikke å snakke om ineffektivitet.
Data bør være lagret sikkert og tilgjengelig, uavhengig av plattform eller hvor du befinner deg. Har du kjøpt deg ny Ipad? Hvorfor ikke hente opp desktopen din i sofakroken og gjøre ferdig budsjettet som skal leveres i morgen? Via kryptert og sikker forbindelse selvfølgelig! Alle dine program, filer og innstillinger er tilgjengelig via et datasenter et eller annet sted i verden. Om det er i Norge, Finland eller Tyskland er helt uvesentlig. Alt du trenger er å få tilgang til det verktøyet og den informasjon som er nødvendig for å løse et problem og levere – uavhengig av maskinvare. Og om Ipaden eller pcen skulle bli gjenglemt, ødelagt eller stjålet? Synd selvfølgelig, men ikke noen krise. Skaff en ny og fortsett som før. Alt er tilgjengelig i skyen, raskt og sikkert.
Måten bedrifter og organisasjoner arbeider på er i endring, fra de bitte små til store samfunnskritiske.
Små organisasjoner har nå tilgang til kraft og programvareløsninger de tidligere bare kunne drømme om. Det var rett og slett for dyrt. Nå behøver de ikke lenger tenke på kostnader ved å designe løsningen, kjøpe og implementere dyre systemer. Man trenger ikke kjøpe teknologien. Man kjøper en løsning på de utfordringene man har.
Større organisasjoner arbeider også mer effektivt enn før. Ta for eksempel et sykehus hvor helsepersonell går fra rom til rom og behøver informasjon om pasienter raskt og sikkert. Ved å ha felles maskinvare alle deler på, enkel identifisering via fingeravtrykk eller smartkort, kan alle enkelt nå sin egen desktop. Personlig maskinvare blir ikke lenger en flaskehals som må oppgraderes i tide og utide for å ha den kraft og kapasitet som skal til for å innfri de siste programmenes systemkrav. Resultatet er bedre pasientbehandling og reduserte kostnader for sykehus og samfunn.
Fremover vil stadig flere organisasjoner lære å se potensialet i skyen for sin virksomhet. Det blir spennende å følge utviklingen videre. Jeg kan i alle fall love en ting; at IBM skal gjøre det vi kan for å gi deg smarte, fleksible løsninger som gjør arbeidsdagen din enklere.
Du kan lese mer om hvordan nettskyen kan brukes til å effektivisere hverdagen på våre nettsider.
