Bilindustrien har lenge hatt en sterk fremgang. Nå har industrien tatt en nærmere kikk på sine egne prognoser og konstatert at det er mørke skyer på himmelen. Deres estimerte produksjonsvolumer av biler får rett og slett ikke plass i samfunnet og de begynner å forstå at fremtiden kommer til å se annerledes ut enn planlagt.
Fords styreleder Bill Ford deltok nylig på Mobile World Congress i Barcelona. I sin visjon for fremtidens transportlandskap konstantere han at det må tas grep for å håndtere den raskt voksende trafikken. Hvis ikke kommer fire milliarder biler i 2050 til å skape et globalt trafikkaos.
Bill Ford har innsett det mange ser stadig tydeligere. Att vår fremtidige velferd ikke kommer fra flere personbiler. Det må helhetlige løsninger og visjoner til for å løse trafikkutfordringene vi står ovenfor.
I arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det tydelig at et allerede presset transportnett møter store utfordringer fremover. Befolkningen i Norge ventes å øke med halvannen million mennesker de neste 30 årene. En tredjedel av denne veksten kommer i Oslo-området. Økonomisk vekst og økt inntekt sammen med befolkningsvekst vil gi en kraftig økning i transportbehovet.
Om man samtidig skal nå klimamålene og utvikle transportsystemet i en mer miljøvennlig retning er det tydelig at man i tillegg til kapasitetsutbygging trenger et sterkt fokus på å gjøre det mulig å reise mindre og smartere. Hvilken rute er raskest fra A til B for hver enkelt av oss? Hvordan kan man forutsi og forhindre trafikkorker? Hvilke reiser behøves ikke gjennomføres i det hele tatt?
Man kan relativt enkelt finne svar på disse spørsmålene. Dataene finnes rundt oss. Vi har bare ikke et godt nok utviklet system for å gjøre data om til innsikt. Jeg mener at ved å ta teknologien til hjelp kan man løse trafikkutfordringene i løpet av en fem-års periode.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det å være en viktig bidragsyter til samfunnets utvikling har alltid vært drivkraften til IBM. Det handler om teknologi, og det handler ikke minst om samfunnsengasjement.
I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.
Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.
Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.
Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.
Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.
Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.
Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:
- Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
- Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!
Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.
Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!
En stor takk til alle som har bidratt!
Hva gjør man når man skal investere i fremtiden? Jo, man ruller ut litt asfalt. Og om man skal øke trafikksikkerheten? Jo, man bygger motorvei. Ny fysisk infrastruktur har lenge vært det enkle svaret på våre utfordringer, men er det på tide på å løfte blikket?
Hver tidsepoke har hatt sin samferdselsteknologi. Om vi ser tilbake noen hundre år var det sjøfarten som knyttet sammen byer og land. Sjøfarerne brakte nye varer, informasjon og velstand og gjorde at vi bygde nye havner, sluser og kanaler. Så kom jernbanen og viste seg langt mer effektiv på mange områder, og vi begynte å bygge ut tusenvis av kilometer med jernbanespor. I dag er mye av jernbanen passè, og vi har lagt vår elsk på bilismen som den foretruktne form for transport. Derfor ruller vi nå ut asfalt som svar på dette. Selvfølgelig må det en del asfalt til for å sørge for en akseptabel veistandard, men asfalt er ikke løsningen på alle våre transportutfordringer. Kanskje det er på tide å løfte blikket igjen og se inn i neste epoke?
Når vi nå bygger grunnlaget for de neste generasjoner må vi tenke smart. Teknologien er vår tidsepokes store fordel, for å spare tid, redusere miljøproblemer og jobbe mer effektivt. Vi bør først tilrettelegge for å redusere antall reiser, dernest effektivisere de reisene som faktisk må tas, og sørge for sikkerhet og forutsigbarhet.
La oss se på om reisen er nødvendig. Teknologien gjør at prosesser digitaliseres i en rasende fart og all informasjon blir tilgjengelig uansett hvor du er. Mange arbeidstagere kan jobbe hvor og når de vil. Flere arbeidsplasser kan tilrettelegge for hjemmekontor og møter over telekonferanser. Samhandlingsprogramvare og integrerte kameraer i PCene har forenklet dette. Fjernhelsetjenester gjør videre at leger kan følge opp pasienter lettere over avstand. Ny analyseteknologi vil gjøre det enklere for legene å stille diagnoser. Dette er bare begynnelsen. Vi kommer til å spare masse ressurser på å erstatte fysiske reiser med den fleksibilitet som kommer i den digitale fremtiden.
For de som må reise kan smarte trafikksystemer som snakker sammen gi de reisende en mer forutsigbar og effektiv hverdag. Trafikksystemene kan analysere trafikkmønstre i sanntid basert på hastighetsmålinger av trafikken sett opp mot fartsgrensene på de aktuelle veiene. Uhell, veiarbeid, større festivaler og annet som får betydning for reisemønstre tas med i betrakning. Det samme gjør problemer i kollektivtrafikken, værforhold og tid på døgnet. Systemet kan så gi deg beskjed på din smartphone når du må reise fra jobben for å hente barna i barnehagen i tide, om det ideelle er å kjøre kollektivt eller egen bil og hvilken rute man må velge.
Dette er bare begynnelsen, fremtiden er digital. I mitt neste innlegg vil jeg se nærmere på hvilke muligheter Norge har for å møte transportutfordringene og bli ledende innen smart transport.
Vi er ikke effektive nok i Norge. Det viser i hvert fall en ny undersøkelse i offentlig sektor som ble presentert i Aftenposten for kort tid siden. Ifølge økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret, som gjennomførte undersøkelsen, kan mer effektiv drift redusere sykehusutgiftene med 8,2 milliarder, 15 milliarder totalt for sykehus, politi, universiteter og høgskoler. Forskerne har funnet tallene ved å måle politidistrikt, høyskoler og sykehus opp mot de mest effektive institusjonene i Norge.
Offentlige etater kan bruke teknologi bedre, og vi bør tenke utenfor boksen for å organisere institusjonene. Her kan vi dra erfaring fra et prosjekt i England.
IBM en del av et stort prosjekt sørvest i England, hvor to kommuner og ett politidistrikt har gått sammen for å utnytte offentlige ressurser bedre gjennom i et fellesprosjekt, kalt Southwest One. Bare et par år ut i prosjektet ser de at byråkratiet er redusert og at innbyggerne er mer fornøyde. Prosjektet skal totalt gå over ti år. Til sammen omfatter distriktet 600.000 innbyggere, og 1400 ansatte i kommuner og politidistrikt.
Manuelle prosesser er erstattet av elektronisk arbeidsflyt. Dette gjør det enklere å dele informasjon mellom organisasjonene. Stadig flere innbyggere får saker løst gjennom én telefonsamtale til callsenteret, i stedet for gjentatte henvendelser. IT-problemer i kommunen er løst, PC-er blir raskere reparert og standardiserte prosesser gjør arbeidet enklere og raskere.
Når planlagte forbedringer, helhetlige prosesser og arbeidsflyt er helt på plass, regner Southwest One med at de totale besparelsene blir på 376 millioner britiske pund over ti år.
Dette viser at samarbeid på tvers av kommunene, etater og sektorer bærer frukter. Alene kunne ikke de ulike instansene gjennomført denne type storprosjekter. Southwest One bygger offentlige tjenester rundt menneskene som trenger dem, og tilpasser dem ved å jobbe sammen på tvers av institusjonene.
Systemet er fleksibelt og skalerbart og kan i prinsippet tas i bruk av enhver offentlig instans. Her er det mye lærdom å hente, både fra teknologien og samarbeidet som muliggjorde prosjektet.
Igangsetterne av Southwest One forteller selv om hva de har oppnådd her:
11:46
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det begynner å bli tradisjon for oss i IBM å presentere noen teknologiske fremtidsvisjoner før jul. Vi har kjørt en storstilt satsing på “Smartere byer” rundt om i verden i løpet av det siste året, og hva er da mer naturlig enn å komme med noen spådommer for teknologi som vil være sentral i utviklingen av bylivet de neste fem årene.
Forenklet epidemiforebygging, bygninger som regulerer seg selv og sine CO2-utslipp og elektriske biler og busser med stor batterikapasitet er noe av det vi kan vente oss innen kun kort tid.
“5-in-5″ baserer seg på en analyse av markeds- og samfunnstrender, samt teknologi som utvikles ved IBMs forskningssentre verden over. Verdens befolkning trekker mot byene som aldri før, og i Norge bor åtte av ti i tettbygde strøk. Vi tror at de fem teknologiske trendene som beskrives i videoen over, kan bidra til å løse noen av utfordringene som befolkningseksplosjonen og en overbelastet infrastruktur vil føre med seg de neste fem årene:
Immunsystem til byene: Befolkningstettheten i byene gjør dem til en yngleplass for smittesykdommer, men helsepersonell vil kunne vite når, hvor og hvordan epidemier som svineinfluensa sprer seg. Myndigheter, helsepersonell/sykehus, skoler og arbeidsplasser får verktøy for å oppdage, spore, forberede seg til og forebygge infeksjoner i et system hvor anonym medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler deles sikkert, for å hindre spredning av sykdom. IBM jobber allerede for å standardisere metoder knyttet til dette.
Selvregulerende bygg: Bygningenes mange systemer, som oppvarming, vann, rør og strøm, vil kunne snakke sammen og regulere seg selv. Tusenvis av sensorer i bygningene vil overvåke blant annet bevegelse, temperatur, og lys, og regulere dette etter behov. Systemet vil varsle om behov for reparasjoner før ting går i stykker, og forbrukere og virksomheter kan følge eget energibruk og CO2-utslipp, og ta grep for å redusere det. Store bygg, som næringsbygg og hoteller, har mye å hente.
Utslippsfrie biler: Flere biler og busser blir elektriske. Ny batteriteknologi gjør at man kan kjøre på en lading i flere dager. IBMs forskere jobber med å lage bilbatterier som kan gå opptil 80 mil på en lading, flere ganger mer enn dagens batterier. IBM ser også på hvordan smarte strømnett kan sørge for at bilene blir ladet med miljøvennlig energi. I forskningskonsortiet EDISON i Danmark, som vi har snakket om tidligere, bidrar IBM i å utvikle en intelligent infrastruktur for utbredt bruk av elbiler drevet på fornybar energi.
Smarte vannsystemer: Vannmangelen er prekær i mange deler av verden, mens opptil 50 prosent går tapt i dårlige rørsystemer. Byer kommer til å få smarte vannsystemer som reduserer tap med opptil 50 prosent, hindrer utslipp fra kloakksystemene og faktisk renser vannet og gjør det drikkelig. Interaktive målere og sensorer vil gi informasjon i sanntid om vannforbruk og vannkvalitet.
Kriseforebygging: Brannvesen og politi kan redusere omfanget av kriser, eller forebygge dem bedre. IT-systemer sørger for analyse av informasjon, slik at man kommer kriminelle handlinger eller branner i forkjøpet. I New York lager IBM et system for å samle og dele data i sanntid, for å forebygge brann og gjøre jobben sikrere for brannfolkene.
Les mer i vedlagte pressemelding på engelsk, samt faktaark og ytterligere eksempler fra de ulike teknologiområdene.
