I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.

Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.

Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.

Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.

Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.

Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.

Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:

1. Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
2. Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!

Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.

Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!

En stor takk til alle som har bidratt!

Technorati Tags: Celebration of Service, innovasjon, smarte ungdommer, Smartere byer, Smartere verden

Hver tidsepoke har hatt sin samferdselsteknologi. Om vi ser tilbake noen hundre år var det sjøfarten som knyttet sammen byer og land. Sjøfarerne brakte nye varer, informasjon og velstand og gjorde at vi bygde nye havner, sluser og kanaler. Så kom jernbanen og viste seg langt mer effektiv på mange områder, og vi begynte å bygge ut tusenvis av kilometer med jernbanespor. I dag er mye av jernbanen passè, og vi har lagt vår elsk på bilismen som den foretruktne form for transport. Derfor ruller vi nå ut asfalt som svar på dette. Selvfølgelig må det en del asfalt til for å sørge for en akseptabel veistandard, men asfalt er ikke løsningen på alle våre transportutfordringer. Kanskje det er på tide å løfte blikket igjen og se inn i neste epoke?

Når vi nå bygger grunnlaget for de neste generasjoner må vi tenke smart. Teknologien er vår tidsepokes store fordel, for å spare tid, redusere miljøproblemer og jobbe mer effektivt. Vi bør først tilrettelegge for å redusere antall reiser, dernest effektivisere de reisene som faktisk må tas, og sørge for sikkerhet og forutsigbarhet.

La oss se på om reisen er nødvendig. Teknologien gjør at prosesser digitaliseres i en rasende fart og all informasjon blir tilgjengelig uansett hvor du er. Mange arbeidstagere kan jobbe hvor og når de vil. Flere arbeidsplasser kan tilrettelegge for hjemmekontor og møter over telekonferanser. Samhandlingsprogramvare og integrerte kameraer i PCene har forenklet dette. Fjernhelsetjenester gjør videre at leger kan følge opp pasienter lettere over avstand. Ny analyseteknologi vil gjøre det enklere for legene å stille diagnoser. Dette er bare begynnelsen. Vi kommer til å spare masse ressurser på å erstatte fysiske reiser med den fleksibilitet som kommer i den digitale fremtiden.

For de som må reise kan smarte trafikksystemer som snakker sammen gi de reisende en mer forutsigbar og effektiv hverdag. Trafikksystemene kan analysere trafikkmønstre i sanntid basert på hastighetsmålinger av trafikken sett opp mot fartsgrensene på de aktuelle veiene. Uhell, veiarbeid, større festivaler og annet som får betydning for reisemønstre tas med i betrakning. Det samme gjør problemer i kollektivtrafikken, værforhold og tid på døgnet. Systemet kan så gi deg beskjed på din smartphone når du må reise fra jobben for å hente barna i barnehagen i tide, om det ideelle er å kjøre kollektivt eller egen bil og hvilken rute man må velge.

Dette er bare begynnelsen, fremtiden er digital. I mitt neste innlegg vil jeg se nærmere på hvilke muligheter Norge har for å møte transportutfordringene og bli ledende innen smart transport.

Offentlige etater kan bruke teknologi bedre, og vi bør tenke utenfor boksen for å organisere institusjonene. Her kan vi dra erfaring fra et prosjekt i England.

IBM en del av et stort prosjekt sørvest i England, hvor to kommuner og ett politidistrikt har gått sammen for å utnytte offentlige ressurser bedre gjennom i et fellesprosjekt, kalt Southwest One. Bare et par år ut i prosjektet ser de at byråkratiet er redusert og at innbyggerne er mer fornøyde. Prosjektet skal totalt gå over ti år. Til sammen omfatter distriktet 600.000 innbyggere, og 1400 ansatte i kommuner og politidistrikt.

Manuelle prosesser er erstattet av elektronisk arbeidsflyt. Dette gjør det enklere å dele informasjon mellom organisasjonene. Stadig flere innbyggere får saker løst gjennom én telefonsamtale til callsenteret, i stedet for gjentatte henvendelser. IT-problemer i kommunen er løst, PC-er blir raskere reparert og standardiserte prosesser gjør arbeidet enklere og raskere.

Når planlagte forbedringer, helhetlige prosesser og arbeidsflyt er helt på plass, regner Southwest One med at de totale besparelsene blir på 376 millioner britiske pund over ti år.

Dette viser at samarbeid på tvers av kommunene, etater og sektorer bærer frukter. Alene kunne ikke de ulike instansene gjennomført denne type storprosjekter. Southwest One bygger offentlige tjenester rundt menneskene som trenger dem, og tilpasser dem ved å jobbe sammen på tvers av institusjonene.

Systemet er fleksibelt og skalerbart og kan i prinsippet tas i bruk av enhver offentlig instans. Her er det mye lærdom å hente, både fra teknologien og samarbeidet som muliggjorde prosjektet.

Igangsetterne av Southwest One forteller selv om hva de har oppnådd her:

Click here to view the embedded video.

Det begynner å bli tradisjon for oss i IBM å presentere noen teknologiske fremtidsvisjoner før jul. Vi har kjørt en storstilt satsing på “Smartere byer” rundt om i verden i løpet av det siste året, og hva er da mer naturlig enn å komme med noen spådommer for teknologi som vil være sentral i utviklingen av bylivet de neste fem årene.

Forenklet epidemiforebygging, bygninger som regulerer seg selv og sine CO2-utslipp og elektriske biler og busser med stor batterikapasitet er noe av det vi kan vente oss innen kun kort tid.

“5-in-5″ baserer seg på en analyse av markeds- og samfunnstrender, samt teknologi som utvikles ved IBMs forskningssentre verden over. Verdens befolkning trekker mot byene som aldri før, og i Norge bor åtte av ti i tettbygde strøk. Vi tror at de fem teknologiske trendene som beskrives i videoen over, kan bidra til å løse noen av utfordringene som befolkningseksplosjonen og en overbelastet infrastruktur vil føre med seg de neste fem årene:

Immunsystem til byene: Befolkningstettheten i byene gjør dem til en yngleplass for smittesykdommer, men helsepersonell vil kunne vite når, hvor og hvordan epidemier som svineinfluensa sprer seg. Myndigheter, helsepersonell/sykehus, skoler og arbeidsplasser får verktøy for å oppdage, spore, forberede seg til og forebygge infeksjoner i et system hvor anonym medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler deles sikkert, for å hindre spredning av sykdom. IBM jobber allerede for å standardisere metoder knyttet til dette.

Selvregulerende bygg: Bygningenes mange systemer, som oppvarming, vann, rør og strøm, vil kunne snakke sammen og regulere seg selv. Tusenvis av sensorer i bygningene vil overvåke blant annet bevegelse, temperatur, og lys, og regulere dette etter behov. Systemet vil varsle om behov for reparasjoner før ting går i stykker, og forbrukere og virksomheter kan følge eget energibruk og CO2-utslipp, og ta grep for å redusere det. Store bygg, som næringsbygg og hoteller, har mye å hente.

Utslippsfrie biler: Flere biler og busser blir elektriske. Ny batteriteknologi gjør at man kan kjøre på en lading i flere dager. IBMs forskere jobber med å lage bilbatterier som kan gå opptil 80 mil på en lading, flere ganger mer enn dagens batterier. IBM ser også på hvordan smarte strømnett kan sørge for at bilene blir ladet med miljøvennlig energi. I forskningskonsortiet EDISON i Danmark, som vi har snakket om tidligere, bidrar IBM i å utvikle en intelligent infrastruktur for utbredt bruk av elbiler drevet på fornybar energi.

Smarte vannsystemer: Vannmangelen er prekær i mange deler av verden, mens opptil 50 prosent går tapt i dårlige rørsystemer. Byer kommer til å få smarte vannsystemer som reduserer tap med opptil 50 prosent, hindrer utslipp fra kloakksystemene og faktisk renser vannet og gjør det drikkelig. Interaktive målere og sensorer vil gi informasjon i sanntid om vannforbruk og vannkvalitet.

Kriseforebygging: Brannvesen og politi kan redusere omfanget av kriser, eller forebygge dem bedre. IT-systemer sørger for analyse av informasjon, slik at man kommer kriminelle handlinger eller branner i forkjøpet. I New York lager IBM et system for å samle og dele data i sanntid, for å forebygge brann og gjøre jobben sikrere for brannfolkene.
Les mer i vedlagte pressemelding på engelsk, samt faktaark og ytterligere eksempler fra de ulike teknologiområdene.

Trafikal tankesmie
Under tankesmien om smartere transport i Trondheim tidligere denne uken, som min kollega Ingvild også skrev om for et par dager siden, kom det opp mange spenstige innspill fra blant andre Vegdirektoratet, QFree (som leverer løsninger til bomstasjoner over hele verden), representanter i Trondheim kommune og trafikkforskere ved NTNU og Sintef. Alle erkjenner at det fins teknologiske løsninger for å bedre trafikkproblemene som allerede eksisterer, og som vil øke i omfang om ikke noe gjøres. Utfordringen er å enes om, og iverksette, de smarte løsningene.

Til nå har vi sett på veiutbygging og utvidelse av kollektivtilbudet for å løse trafikk- og transportproblemer, men faktum er at det ikke finnes noen eksempler på at det går an å bygge seg ut av disse utfordringene. Et eksempel på det er Los Angeles, som har de desidert største trafikale problemene i USA, selv om byen har det best utbygde veinettet. Vi må tenke smartere – hvordan vi kan utnytte informasjon, som i dag kan hentes ut fra ulike informasjonssystemer og sys sammen, for å redusere trafikk, forurensing og køproblematikk.

Samordning!
Hvordan enes vi om løsningene? Ett stikkord som skilte seg ut i debatten i Trondheim, er samordning. Samordning mellom lokale og regionale myndigheter og næringsliv, med et felles mål og en felles plan.

Jeg tror det er tre hovedpunkter som gjør det mulig å utnytte eksisterende transportsystemer i norske byer bedre:

• For å kunne håndtere bilkøene trengs effektive verktøy som påvirker handlingsvalg. Hvert system har en gitt kapasitet. Om etterspørsel er større enn kapasitet, fungerer systemet dårlig. Dette er verken politikk eller økonomi, det er ren logikk
• Skap en regional instans som har ansvar for koordinering og gjennomføring av oppgaver på kort sikt. I dag er ansvaret for fragmentert og ukoordinert, og gir ineffektivitet og handlingslammelse
• Det finnes store mengder data om trafikken og hvordan trafikksystemet fungerer, som ikke brukes til å løse den daglige driften eller langsiktige planleggingen. Det smarte vil være å samordne disse dataene og utvikle informasjon som kan brukes til å styre trafikksystemet og informere brukerne.

Jeg var med på å utvikle Stockholmsprosjektet, som i dag diskuteres på transportkonferanser verden over. Det ble innført et trengselsskattsystem (køprising er et mer velbrukt ord i Norge), som reduserte trafikken i Stockholm sentrum med 20-25 prosent nesten over natten. Det unike med dette prosjektet var at politiske beslutninger spilte på lag med teknologien, og la til rette for innføring av et nytt, teknisk system som muliggjorde køprisingen. Prosjektet viser at nettopp samordning er nøkkelen som får gode løsninger opp og stå. I dag er stockholmere flest meget fornøyd med resultatene av det nye systemet, selv om det var mye skepsis i begynnelsen.

Det må gjøres mange tiltak i norske byer fremover, jeg håper løsningene blir smarte!

Hvorfor velge transport som tema? Transport er et tema som berører alle. Trondheim er dessuten den hurtigst voksende byen i Norge. I løpet av de neste 20 årene vil Trondheim få en befolkningsvekst på 20 prosent og en trafikkøkning på rundt 2 prosent per år. Denne økningen vil være en belastning for infrastrukturen sånn den er i dag.

Trondheim ligger langt fremme teknologisk, med en trådløs infrastruktur som gir rom for en rekke smarte løsninger for innbyggerne. De har i tillegg den kompetansen som skal til for å lykkes med visjonære prosjekter for transport. Det viste seg tidlig i debatten at mange av aktørene hadde deltatt i prosjekter i løpet av de siste årene for å løse utfordringene knyttet til transport, så hvorfor er ikke Trondheim allerede blitt mønsterbyen og show-caset det kan bli med så mye know-how samlet på ett sted?

Det er enkelt å skylde på manglende politiske strategier og langsiktig planlegging. Jeg tror bildet er mer komplekst enn som så.

Samtlige deltakere var enige om at den kritiske faktoren for å lykkes med transportprosjekter i Trondheimsregionen vil være tilgangen til informasjon, til rett tid og i riktig format, for å kunne ta riktige beslutninger. Teknologien er åpenbart tilstede, men for å kunne lykkes, må systemene kunne snakke sammen og utveksle informasjon i sanntid mellom trafikanter, busser, trikker, tog, taxier, terminaler, godstransport og alle andre aktører i transportbildet.

Erfaringer fra Stockholmsprosjektet viser at suksessfaktoren der skyldes at teknologien og de politiske beslutningene fungerte sammen og spilte på lag. Kanskje er det nettopp her vi finner ”the missing link” for Trondheim? For samtidig som det slås fast at samhandling er nøkkelen, er det nettopp det som også er vanskeligst å få til. Her er det mange interesser som drar i forskjellige retninger, fra vern av Intellectual Property, forskningsmidler, Innovasjon Norge-midler, transportplaner, næringslivsinteresser, kommunal, fylkesregional og nasjonal transportpolitikk, osv. Det som mangler er en konkret handlingsplan som tvinger frem et samarbeid mellom aktørene og som kan synliggjøre trivsels- og miljøgevinsten, samt kostnadsbesparelsene for innbyggerne, så vil suksessen være sikret.

Trafikk og transport er et av fokusområdene i IBMs satsning på en smartere verden. Denne uken og neste skal jeg være med på to diskusjonsmøter i Sandnes og i Trondheim. Her skal vi snakke med blant annet Næringsforeningen i Stavangerregionen og politikere, forskere og veimyndigheter i Trondheim om trafikk og transport i byene. Det blir spennende å se hvilke tanker og løsninger som kommer frem under disse møtene. Vi kommer til å fortelle mer om det her på bloggen.

De fleste byer i verden sliter med bilkøer og rushtrafikk, økende CO2-utslipp og lange ventetider. I tillegg til frustrasjonen det gir, har stopp i trafikken økonomiske konsekvenser. Man har regnet ut at de økonomiske tapene er på mellom en og tre prosent av et lands brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det ser ikke ut til at det blir noe bedre fremover. FN beregner at ca 70 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i storbyer i 2050. I mediene har vi nylig også fått vite at befolkningen kommer til å være oppe i over ni milliarder innen dette tidspunktet, og befolkningsøkningen er en av våre største klimautfordringer. Utviklingen kommer til å sette ytterligere press på samfunnets infrastruktur, kollektivtrafikk, veier og transportsystem.

Vi kommer til å vise frem flere gode eksempler på smarte transportsystemer på bloggen i tiden fremover. Trafikk og transport er viktige områder for å bygge en smartere verden. I IBM har vi et globalt team av eksperter innen intelligente transportsystemer. I tillegg til køprisingssystemet i Stockholm, er vi også involvert i store prosjekter i byer som London, Singapore og Brisbane. Du kan se mer om dette i denne videoen:

Click here to view the embedded video.

Jeg jobber med trafikk og transport i IBM. Jeg er opprinnelig samfunnsøkonom, og har jobbet med transportpolitikk og trafikkløsninger hele arbeidslivet. Jeg er interessert i samfunnsspørsmål og brenner for transportområdet, som er en veldig viktig funksjon i samfunnet. Dere kommer til å høre mer fra meg om dette temaet på bloggen.

Jeg vil også gjerne ha dine synspunkter – hvordan opplever du trafikk og transport i din hverdag? Har du noen ideer og smarte løsninger vi burde tenke på?

Technorati Tags: samferdsel, sandnes, stavanger, trafikk, trondheim

Denne uken og neste skal IBM sette seg ned med politikere, forskere og myndigheter i både Sandnes, Stavanger og Trondheim for å diskutere hvordan løse utfordringene for fremtidens byer. Vi gleder oss til å høre mer om deres tanker og forslag til smarte løsninger. Byene tilbyr alt fra transport til helsetjenester, utdanning, sikkerhet, strøm og vann til sine innbyggere. Koordinering er viktig for å gi et godt tilbud til stadig flere.

Tre tips for smartere byer
En ny undersøkelse utført av IBMs forskningsinstitutt, viser at det er tre grep byene bør ta for å tilpasse seg veksten. For det første må de jobbe på tvers av områdene i egen organisasjon, samtidig som de samarbeider med myndigheter både på regionalt og nasjonalt nivå. Det er viktig, fordi politikk som påvirker byene, ikke kun bestemmes av byen selv – politikk avgjøres på by/kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, og de må samarbeide.

For det andre må vi se på hvordan mennesker og ting kan jobbe sammen på måter som ikke var mulig tidligere. Ved hjelp av sensorer kan datasystemer for eksempel overvåke trafikken og fortelle hva som skjer, ved å utføre analyser som gir anbefalinger om handling. Trafikksystemene kan da sørge for at bilene får anbefalt nye ruter dersom det oppstår en ulykke. Slike systemer gjør det enklere å planlegge for å unngå kø og ekstra forurensing.

Sist, men ikke minst, er det viktig at byene foretar en totalgjennomgang av alle systemer. Selv om det er viktig å prioritere de viktigste utfordringene først, er det ikke bærekraftig på sikt å drive brannslukning og bare gjøre justeringer på problemområdene.

Byene er i gang
I Norge er temaet heldigvis på agendaen allerede. Gjennom initiativet ”Framtidens byer” samarbeider staten med de 13 største byene i Norge for å se på hvordan de kan bli mest mulig miljøvennlige. Helhetstenking og smarte løsninger vil være viktig for å få dette til.

IBM hjelper allerede flere byer verden over med smartere systemer. I Stockholm har de ved hjelp av ny sensorteknologi og et køprisingssystem redusert forurensingen i sentrum med 20 prosent. Køene er redusert og folk reiser mer kollektivt. Det syns vi er smart. Både i Nederland og Kina kan flere reise med tog, uten at de bruker flere togsett, fordi smarte IT-systemer hjelper dem å utnytte ressursene bedre. Det er også smart.

For å få til disse endringene må vi ha sterkere samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, akademia og byens innbyggere. IBM vil gjerne være med på laget.

IBM har laget en ny videoserie kalt ”Mad Science”. I denne første videoen viser forsker John Cohn ved IBMs produksjonssenter i Burlington, der det blant annet lages databrikker for mobiltelefoner og dataspill, hvordan de har kuttet sine strømutgifter med flere hundretusen dollar. Ved å benytte et intelligent og supernøyaktig værmeldingssystem bruker de kald luft til å kjøle systemet, og reduserer strømbruken. Energibesparende, kostnadsbesparende og miljøbesparende. Denne teknologien kan også overføres både til byer og bygninger.

Technorati Tags: energisparing, intelligente systemer, vitenskap