For første gang i historien bor det flere mennesker i byer enn på landet. Det bygges i fleng. Når det gjelder miljøaspektet, er vi likevel mest opptatt av transport og fornybar energi. Vi overser byggene rundt oss – en av de største miljøsynderne. I et typisk næringsbygg står energi for rundt 30 prosent av driftskostnadene.
Bygningene er laget for et utdatert energi- og ressursregime. Det er utfordrende å skulle renovere dem for å kunne møte dagens klimautfordringer. Rent teknisk er det ikke noe problem. Teknologi som er nødvendig for å kunne endre energibruken og energimønsteret finnes, men blir i mindre grad benyttet.
Å få redusert energibruken i bygg handler imidlertid ikke bare om teknologi, men vel så mye om mennesker og forventninger. Hvordan knytte teknologene til forvalterne? Hvordan være sikker på å få mest mulig ut av den informasjonen du samler? Når er tiden inne for å investere?
Noen grunnleggende forhold kan gjøre det enklere å skape smartere bygg:
Forstå konseptet. Smarte bygg innebærer et skjæringspunkt mellom teknologi og forvaltning. Hvordan IKT kan brukes for å oppnå høyere energieffektivitet og bærekraftig energibruk, med lavere driftskostnader som resultat, må læres. Mye avhenger av programvare og analyser som gir driftsansvarlige den innsikten de trenger for å få bedre energistyring. Driftsansatte må forberedes på endringer og bli overbevist om de fordeler smarte bygg gir.
Avdekk potensialet. Gevinstpotensialet i effektivisering av bygg er stort. Gjennomgående analyser gjør det mulig å finne de mest energivennlige byggene på et anlegg eller avdekke de mest energikrevende systemene. Slik informasjon gjør det mulig å velge ut prosjekter som gir de største energiuttellingene og kostnadskuttene, og direksjoner for hvor en bør starte.
Ta initiativet. Virksomheter kan ikke vente på at aksjeeiere, myndigheter, ansatte og kunder skal kreve reduserte kostnader og bedre miljøavtrykk. Selskapene kan oppnå sterkt reduserte energikostnader uten store investeringer. De siste årene er det utviklet mange enkle og rimelige løsninger; som sensorer for lys, varme og ventilasjon, samt sikkerhetssystemer med rutinemessige oppgraderinger og service. En vanlig bruk av sensorer i dag er å slå av lyset til gitte tider. Men sensorer kan gjøre mye mer, som å spore hvor mange mennesker det er i bygget, hvor de er, og deretter bestemme lys-, varme- og ventilasjonsforbruk.
Samarbeid. Den beste veien videre går gjennom samarbeid. Bygninger består av kompliserte systemer fra forskjellige leverandører, gjerne levert over flere år. For å få gamle og nye systemer til å spille på lag, må produsenter, installatører og driftsansatte samarbeide.
Involver primærbrukerne. Inkluder brukerne av bygget tidlig i beslutningsprosessene, og sørg for at de som ruller ut endringene forstår deres behov. Brukerne vet ofte best hva som trengs og kan ha viktige synspunkter på tiltak som bør iverksettes.
Smarte bygg er fremtiden. Eiere og brukerne kan ved riktige tiltak spare energi, kutte kostnader, og skape mer bærekraftige miljøer.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Verdensledere jobber for å begrense klimaendringene, men endringer på grasrota er også viktig. Tre engasjerte IBM-ere har brukt sin tekniske kunnskap på unike måter for å skape smarte miljøløsninger på hjemmebane. La deg inspirere av disse gode historiene:
Nullenergihus
David Shepler jobber som forsker i IBM, bor utenfor New York, og har vært miljøengasjert hele livet. Han var lei av å lete etter nytt hus, og bygde i stedet huset selv – et nullenergihus. Huset han og familien bor i bruker ikke mer energi enn huset selv produserer.
De produserer energi gjennom solcellepaneler, og geometrisk varme og avkjøling utnyttes gjennom en varmepumpe. Pumpen bruker den jevne temperaturen i jorden for å regulere varmtvannet og temperaturen i huset.
Huset er ekstra godt isolert, og lekker kun 7 prosent av luften i huset per time, mot normalt 35 prosent. Et varmegjenvinningssystem sørger også for at 88 prosent av varmen blir resirkulert, i stedet for å gå tapt.
Familien sparer rundt 5000 amerikanske dollar årlig på strøm og varme, og kan ha god miljøsamvittighet, selv med komfortable 22 grader i stuen.
Sentralstyring av huset
Glenn Wightwick er ingeniør og sjefsteknolog i IBM Australia. Da huset skulle renoveres, tok han i bruk siste teknologi for å automatisere huset for en mer energieffektiv livsstil, og det var heller ikke så dyrt.
Flere funksjoner ble integrert i huset, som et automatisk lyssystem som slår av lysene etter at folk har forlatt rommet. Også overvåkning av vann og elektrisitet, nivået i vanntanken, vind, temperatur og nedbør, samt et elektronisk sikkerhetssystem og IP-telefoni ble installert.
Alle ting og instrumenter mater sin status til husets ”kontrollsenter” som overvåker informasjonen, ser etter uvanlige hendelser og optimaliserer energibruken ved hjelp av ulike automatiserte regler. Huset har hele 500 000 hendelser hver dag, og muligheten til å integrere og samkjøre dette har gitt et unikt grunnlag til å gjøre hjemmet mer effektivt.
”Snakker” med huset sitt på Twitter
Dr. Andy Stanford-Clark jobber med programvareutvikling hos IBM i England. Han sparer mye energi ved å utnytte sosiale nettverk på en kreativ måte
I denne videoen kan du se hvordan han har skaffet seg full oversikt over strøm- og vannbruk ved å koble sammen elektroniske sensorer, husets nettverk, intelligente applikasjoner og Twitter. Han og familien sparer 30 prosent strøm og har fått en smartere hverdag:
Kan vi dra nytte av disse historiene i Norge? Har du gjort noe smart for å spare miljøet? Del gjerne dine tips om hva som kan gjøres i hjemmet!
