Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Noen deler av forskning på DNA, atomer, kjemikalier og mineraler er overraskende gammeldags. For å produsere medisiner, elektronikk og nye materialer har man vært avhengig av en manuell og tidkrevende teknikk. Det er i ferd med å endre seg på grunn av et frivillig nettverk av 1,5 millioner PC-er.
La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.
Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.
Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.
Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.
Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.
Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.
IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.
Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!
Lagt inn av
Tom Rojahn in
Media omtaler omtrent daglig den nye samhandlingsreformen for helse, vedtatt i Stortinget 27. april, og dens konsekvenser for sammenslåing og/eller nedlegging av sykehuser i Helse-Norge, men vi leser og hører lite om selve hjertet i hele helse-økosystemet, nemlig pasientens helsejournal.
Vi har i Norge i dag en fastlegeordning som blant annet skal sikre oss best mulig primærhelsetjenester, men også at vi i større grad enn tidligere skal samle våre helsedata ett sted i en helsejournal, nemlig den hos din fastlege.
Hvor mange har ikke erfart å gå fra ett legekontor til neste uten at den nye legen får tilgang til dine helseopplysninger fra den forrige legen? Riktignok kan de fleste av oss oppsummere de viktigste helseopplysningene om oss selv, men sett med legens øyne ikke særlig presist. Og hvor mange ganger har du husket på å sikre deg at disse vitale opplysingene om deg og din helse faktisk ikke kommer på avveie, men tilflyter den nye legen i sin helhet for videre oppfølging av din helse? Det kan faktisk være enda verre, hva om du har gjennomgått omfattende kliniske undersøkelser og behandlinger på ett sykehus og i neste omgang havner på et nytt sykehus uten at opplysingene fra det første sykehuset tilflyter det nye sykehuset og/eller fastlegen din?
Dersom vi har en helsehistorikk som innebærer at vi har besøkt et antall legekontorer og sykehus så kan vi være sikre på at vi har en fragmentert helsehistorikk som kan få alvorlige konsekvenser dersom disse opplysningene ikke samlet er tilgjengelige på rett sted til rett tid. Jeg regner med at enhver lege vil hevde at den best mulige behandlingen ikke kan forventes uten at en pålitelig og presis faktabasert helsejournal eksisterer og er tilgjengelig for den behandlende legen når behovet for hjelp er størst. Altså kan det gå på livet løs å ikke ha full oversikt over pasientens helsehistorikk!
Hvordan kan vi få en full oversikt? Svaret er enkelt og komplisert. Enkelt, fordi en elektronisk journal tilgjengelig i en helsesky, som alle autoriserte leger og sykehus kan få tilgang til, vil sikre at korrekte opplysninger er tilgjengelig. Komplisert, fordi det innvolverer strenge krav til personvern, og fordi dagens regelverk krever samtykke av personen/pasienten selv om hvem som skal ha tilgang til hva. Dette kan også løses via dagens teknologiske løsninger for sikker tilgang til data med identitetssystemer som sikrer eierskapet og hvem som skal ha tilgang til hva i skyen, men en enkel oppgave er det ikke når alle interesser skal ivaretas; pasientens, legens, sykehusene og ikke minst de regulerende myndighetene.
Uansett, denne utfordringen må vi ta! Forestill deg at alle viktige helseopplysninger er tilgjengelig i din elektroniske helsejournal i helseskyen og at alle besøk hos fastlegen medfører at nye opplysninger kommer sikkert inn i journalen, inklusive hvilke livsviktige medikamenter som du benytter. Kommer du ut for en ulykke så vil ambulansepersonalet kunne hente vitale livreddende opplysninger om deg og din helsetilstand ned fra skyen, for eksempel din hjertetilstand, slaghistorikk, diabetes, osv.
Et slikt faktabasert helse-økosystem vil ikke bare kunne inneholde pasientens kliniske opplysninger, men også i nær fremtid molekylær diagnostikk som hele eller deler av ditt DNA og, ikke minst, epigenetisk informasjon, det vil si informasjon om endringer i ditt genmateriale som er et resultat av andre faktorer enn ditt DNA. Og sist, men ikke minst, økosystemet vil også kunne få tilgang til ’best practice’, det vil si hvilke medisiner som hjelper best denne pasienten betinget av bestemte genetiske disposisjoner.
Et slikt helse-økosystem er det som helsereformen primært bør fokusere på for å forbedre den enkelte pasients helse langt utover hva vi har i dag med dagens fragmenterte journalsystem.
Helsemyndighetene prøver å løse denne oppgaven ved å etablere en nasjonal kjernejournal som kun skal inneholde helseinformasjon som kan være av livreddende betydning for ambulanse og akuttpersonale. Dette er bra, men arbeidet går tregt og det er ikke godt nok! En bedre løsning vil være å etablere en helsesky som inneholder alle helseopplysningene automatisk replikert inn fra hver enkelt lege, sykehus, røntgeninstitutt, osv. Med hjelp av dagens regelbaserte analytiske systemer kan vi også etablere automatisk og dynamisk utdrag av kjerneopplysninger til hjelp for ambulanse- og akuttpersonale, ikke en statisk kjernejournal som risikerer å foreldes og inneholde utdaterte helseopplysninger. Dessuten vil en slik helsesky også gi pasientene en enestående mulighet til bedre innsikt og kontroll på informasjonsflyten!
Lagt inn av
Tom Rojahn in
For å fortsette litt i samme spor som forrige bloggpost, hvor jeg fortalte om en DNA-test som er rimelig nok til å kunne allment benyttes, vil jeg vise dere en annen medisinsk nyvinning fra IBMs nanolaboratorier.
Vi har utviklet en 1×5 centimeter stor silisiumbrikke som inneholder et helt lite testlaboratorium for å stille diagnoser. Testen kan tas hvor som helst, krever veldig lite blod eller væske for å stille diagnosen, og kan gi diagnoser på akutte sykdommer i løpet av 2-13 minutter. Dette kan for eksempel gjøre at ambulansepersonell kan sette i gang riktig behandling tidligere, og redde liv.
Hvordan er dette nanoteknologi? Brikken inneholder et sett med bitte små kanaler, hvor væsken trekkes gjennom ved hjelp av kapillærkrefter, og gjør analysen i en sammenhengende prosess på brikken. En så detaljert analyse på så lite areal ville ikke vært mulig uten nanoteknologi.
Det er antistoffer som hjelper brikken til å ”se” sykdom. Antistoffer er gamma globulin-proteiner som finnes i blodet, og brukes av immunsystemet til å identifisere og nøytralisere fremmedlegemer, som bakterier og virus. Bestemte antistoffer ”henger seg fast” på ulike proteiner (antigener). Eksempler er EpCAM-proteinet som sitter på overflaten av nesten alle kreftceller, PSA-proteinet som er knyttet til sykdom i prostata, eller akuttfaseproteinet CRP, som finnes naturlig i blodet vårt. I en akutt fase av mange sykdommer vil CRP-konsentrasjonen stige, for eksempel ved hjerteinfarkt. Konsentrasjonsøkning av bestemte biomarkører (proteiner) gjør det mulig å foreta en tidlig diagnostisering av alvorlige sykdommer.
Når man analyserer en blodprøve, trekkes blodet gjennom brikken og blir filtrert og analysert med hjelp av antistoffer plassert på brikken. Disse binder seg til ulike protein (antigen), for eksempel CRP, for å oppdage hjerteinfarkt. Antistoffet er dessuten bundet til fluorophore, som gjør bindingen med respektive protein selvlysende, slik at sykdomsmarkører enkelt blir synlig. Ved å belyse analysekamrene på brikken, ser man hvor bindingene til CRP-proteinet forekommer, og kan avgjøre om pasienten er i ferd med å få et hjerteinfarkt.
Testen går så raskt og er så enkel å gjennomføre, at pasienten også kan gjøre det selv, like enkelt som man i dag utfører hjemmegraviditetstester. Per i dag kan silisiumbrikken diagnostisere cirka ett dusin ulike sykdommer, og IBM er allerede i dialog med partnere om produksjon av instrumentet.
Se forskerne selv beskrive hvordan testen fungerer:
Norge
står overfor store utfordringer i helsevesenet. Den demografiske utviklingen og økt levealder gjør at vi får færre hender, men flere syke. Vi må tenke nytt og omorganisere, som Regjeringens forslag til samhandlingsreform peker på. Kanskje bør maskiner og IT-systemer ta seg av rutinejobber som lett kan automatiseres. De fleste pasientene som er innom helsevesenet har sykdommer som lett kan settes diagnose på via for eksempel telemedisin. Smarte IT-løsninger flytter de varme hendene fra kalde skrivebord og journalskriving. Fokus kan rettes mot pasienten.
Fra trafikk til helse
Her kan helsesektoren lære mye av det som er blitt gjort i transportsektoren. De har vært tvunget til å se på tvers av eksisterende strukturer og prosesser. Nye, radikale løsninger er på plass og det er oppnådd store besparelser og mer effektive systemer for trafikk og logistikk. Jeg var blant annet med på et prosjekt hvor vi reduserte trafikken i Stockholm med 18 prosent. IT-systemer som overvåker og gir informasjon om trafikken utnyttes for å sette i verk tiltak slik at veinettet utnyttes bedre.
Jeg er sikker på at man kan oppnå like store besparelser også i helsesektoren. For å overføre problematikken kan et effektivt helsevesen ved hjelp av IT-systemer for eksempel redusere helsekøene og gjøre ventetiden kortere for pasienter. Dette vil kreve samarbeid og vilje, men vil resultere i at pasienten settes i sentrum.
IT kan føre til raskere og mer effektiv behandling, og tid kan frigjøres ved å effektivisere prosesser og rutinemessig arbeid. Det handler om å arbeide på tvers, dele informasjon og bryte ned barrierer. Helsesektoren bør legge bak seg en fragmentert tankegang og tenke mer horisontalt. Fokus bør være på hvordan vi kan samarbeide bedre på tvers av sykehus, kommuner og fylker for at betingelsene skal være så gode som mulig for pasientene.
Et realistisk scenario
Norge er et langstrakt land med store avstander og store muligheter for effektivisering. Hva syns du om et scenario som det jeg beskriver her?
En mor ringer til et medisinsk callsenter fra sin PC på en øy utenfor Tromsø, og får snakke med leger og sykepleiere. Datteren har et utslett hun ikke vet hva er. Legen ser datteren via et webkamera og gir diagnosen vannkopper. Jentas fastlege får automatisk overført informasjonen til den elektroniske pasientjournalen. Denne legen har nå bedre tid til alarmen han får fra scanneren på et plaster som måler oksygenopptaket til en liten gutt med astma. Alarmen sier at gutten ikke får nok oksygen til kroppen. Legen justerer medisinen hans via mobiltelefonen, og ber en spesialist på astma overvåke gutten videre.
Scenarioet er ikke urealistisk. For å kunne nå dit må vi tenke nytt og arbeide med helhetsorienterte løsninger i alle ledd. Norge trenger et smartere helsevesen for å takle utfordringene vi står overfor, og jeg tror smart IT er en viktig del av løsningen.
