Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I dag presenterte Abelia resultatene etter Smart Grønn Vekst for Kronprins Haakon og Statsråd Trond Giske. Som viktig bidragsyter i denne tankesmien, var selvsagt IBM “ringside” på denne begivenheten. Morten Thorkildsen, administrerende direktør i IBM, deltok i paneldebatten sammen med Viktor Norman, professor ved Norges Handelshøyskole, Einar Håndlykken, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero, Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre og Tove Pettersen, konserndirektør i Hafslund.
Det er storartet at Kronprinsen og Statsråden viser sitt engasjement og gir sin støtte til dette initiativet. Det betyr at miljø- og klimautfordringer settes høyt på dagsorden her i landet. Nå gjenstår det bare å se om resultatene kan settes ut i livet og skape vekst og miljøvennlige løsninger som kan komme resten av befolkningen til gode.
Paradigmeskifte
Skal man få til et paradigmeskifte, for det er det som kreves, så må man hoppe i det med begge beina. Men det er næringslivet som må gå foran og vise vei til en smart utvikling, og ikke politikere og beslutningstakere, i følge Giske. Han viste til suksessen Apple har hatt med iPhone, som eksempel på smart teknologisk utvikling som ingen ville drømme om for bare få år siden.
Som teknologibedrift tar vi gjerne den stafettpinnen og mener vi er godt i gang, men vi ser det tar tid å få verden til å tenke smart samtidig sammen. Det betyr vel at mange føler det ikke er noen umiddelbar overhengende miljøkrise, for da hadde vel alle “hoppet i det”, som Statsråd Giske uttrykte det? La oss se nærmere på det.
Engasjert Kronprins
Kronprins Haakon har i lang tid vist at han er sterkt engasjert i miljø- og klimaspørsmål. Han er blant annet Norges fremste representant på World Economic Forum i Davos, hvor fattigdomsbekjempelse og klimaspørsmål er hovedtema.
Kronsprinsen fortalte om et forskningstokt til Svalbard, som nå er blitt bok. Der fikk han, sammen med Kronprinsesse Victoria av Sverige og Kronprins Fredrik av Danmark, se klimautfordringene på nært hold.
- Det var spennende å reise sammen med forskere og få en fantastisk mulighet til å snakke sammen over flere dager. Det er ikke bare ett bevis, men tusenvis av forskjellige faktorer som spiller inn som gir bevis på at noe er på gang. Forskerne fortalte om den tregheten som ligger i havet, og at det tar opp mye av klimagassene, og dermed blir gradvis forurenset og varmet opp. Dette kan sammenliknes med når du setter på et gassbluss for å varme en kjele. Da tar det noe tid, selv om du lar være å skru opp varmen vil det varme seg opp stadig. Det er en forsinkelse der på kanskje 30 år, som gjør at det får konsekvenser langt inn i framtiden.
Kronprins Haakon stilte deretter et ledende spørsmål – hvorfor er det så viktig å engasjere seg om fremtiden akkurat nå? Hans kommentar til dette var at vi nå har et tidsvindu som vi må utnytte, før det er for sent. Hvis vi skal håndtere de utfordringene som kommer, bør vi alltid føle at vi har litt dårlig tid, mente Kronprinsen.
- Nå har vi en utrolig mulighet som generasjonene før oss ikke hadde – nemlig at vi kan få veksten over i et bærekraftig spor. Det vil si at vi faktisk kan løse noen av utfordringene i verden, få slutt på den ekstreme fattigdommen. For å få til det må vi også se på tema som klima, sa en engasjert Kronprins Haakon.
Tre av idédugnadsgruppene fra Smart Grønn Vekst presenterte sine konsepter som illustrerte hvordan teknologi kan være en viktig brikke for å få til en grønn utvikling. De tre bidragene beskrev smarte transport- og trafikkløsninger, og hvordan man kan jobbe smartere gjennom Cloud Office. Spennende tanker, men som for så vidt ikke er ukjent for oss i IBM. Vi har streifet innom de fleste idéene her på vår Smartere verden-blogg tidligere. Det som er nytt og ekstra hyggelig er at vi nå deler samme visjon om smart grønn vekst med mange andre. På den måten blir det kanskje enklere å få gjennomført noen konkrete målrettede prosjekteter.
Ny generasjon viser vei
Team Xtreme har vunnet en innovasjonskonkurranse med tema miljø for barn mellom 10 og 16 år, og skal nå representere Norge i verdensfinalen. Med stor troverdighet, overbevisning og timing presenterte de sin transport-løsning for Kronprinsen og Smart Grønn Vekst-deltakerne. Disse guttene hadde uten tvil det beste konseptet, den beste løsningen, godt inspirert av eksperter fra IBM, og den beste fremføringen. Dagens og fremtidens vinnere!
Dette var en liten statusrapport fra Abelias flotte Smart Grønn Vekst-markering. Jeg vil komme tilbake med flere kommentarer og inntrykk derfra; løsningene, kommentar til Statsråd Giskes tale og veien videre.
Foto: Elin Festøy
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi har sett en del på effektiv transport, ”samfunnets blodomløp”, som Gunnar Johansson uttrykker det. Jernbanen er en viktig del av dette, som vi ikke har snakket mye om på bloggen enda.
I Norge har kun fem prosent av jernbanenettet dobbeltspor. I sentrale områder er jernbanenettet overbelastet av person- og godstransport, og vi hører stadig om brudd og forsinkelser. Samtidig er det et ønske å la jernbanen ta over mer av transporten i fremtiden, både person- og godstransport. Helt på sin plass, siden det er en av de mest miljøvennlige transportformene vi har. Norsk jernbane drives på fornybar energi, og har ekstremt lave CO2-utslipp. Det lønner det seg å utnytte.
Det skal komme flere dobbeltspor, men det vil ta tid. I mellomtiden er det smart å se hvordan man kan effektivisere det man har. Det fins flere eksempler på at jernbanen kan brukes mer effektivt og sikrere ved hjelp av fremtidsrettet teknologi.
Nederlandske jernbaner har økt driftseffektiviteten med seks prosent, og sparer 20 millioner årlig. Et nytt system, basert på IBMs iLog-programvare, gjør at de kan utnytte ressurser og togsett bedre. De har også en løsning som bedrer punktlighet, noe som var helt nødvendig, ettersom de opplevde stor økning i antall passasjerer. Løsningen bruker avgangs- og ankomsttider samt trafikkberegninger til å allokere tog og vogner i forhold til tabellene, og tilpasse kapasiteten mer nøyaktig. Systemet lager fordelingen og allokeringen raskere enn manuelt styrte systemer, og tar hensyn til alle elementer, som tog, stasjoner, passasjerer, sesongvariasjoner med mer.
For å sikre et velfungerende transportsystem må alt utstyret være i god stand, slik at man unngår uventet materialsvikt. Dette gir både punktlighet og sikkerhet.
Taiwans høyhastighetsbane har fått hjelp fra IBM til å følge med på vedlikeholdsbehov og logistikk, både på tog, bane og stasjoner. Ved hjelp av sporingsteknologi samles data, som analyseres ved hjelp av programvaren. De kan se når togene eller deler av togene, stasjoner og jernbanelinje må vedlikeholdes, og spore slitasje. Samtidig styrer systemet arbeidsprosessene og holder øye med delelagrene. De kan styre når vedlikehold bør skje, ut fra rutiner og tidtabeller. Alle arbeidsoppgaver, arbeidsstatistikk og ulike typer vedlikehold logges i systemet, som er integrert med systemene for arbeidsplanlegging og styring av arbeidsfremgang. Det gjør at deler og vedlikeholdspersonell er på rett sted til rett tid. Vedlikeholdet utføres punktlig, og gir sikkerhet og forutsigbarhet.
Dette er eksempler på hvordan jernbanenett og togsett kan brukes effektivt. Det er klart at alt som gjøres i utlandet ikke nødvendigvis trenger å være løsningen i Norge, men det kan være nyttig å hente erfaringer. Jernbaneverket har ambisjoner om en dobling av godstrafikken på jernbanen innen 2020, og en tredobling innen 2040. Det kreves mer enn nye spor for å håndtere dette. Ett godstog kan ta like mye som 24 fullastede trailere. Med så å si nullutslipp med elektriske tog, er det klart at dette vil være en kjærkommen avlastning for veiene og miljøet.
