Det virker som elbilens begrensninger hindrer utbredelsen. De kjører kun korte distanser, er mindre og virker mer utrygge, og tilgangen på lading er langt ifra optimal. I Danmark ser de på å bruke vindkraft mer effektivt i elbilbatterier (Elbiler inn på strømnettet), men den norske utfordringen kan nok ikke løses som på Bornholm. Det blir en høna-og-egget-problematikk: Finnes ikke elbilbrukere bygges ikke infrastrukturen ut, og vice versa. Nå er riktignok politikerne på vei. I 2009 er det satt av 50 millioner kroner i et prøveprosjekt til bygging av ladepunkter. Kommuner, kommunale aktører, statlige aktører, borettslag, sameier og kommersielle aktører kan søke om støtte fra Transnova, som forvalter disse midlene. Men kun halvparten av midlene har så langt blitt brukt.

Langdistansebatterier
IBMs forskere driver prosjektet Battery 500, som har som mål å utvikle batterier som kan drive ”vanlige” familiebiler over 80 mil på en lading. Teknologien er såkalte Lithium air-batterier, som skal kunne lagre ti ganger mer energi enn Lithium Ion-batteriene som brukes i dag. Grunnen til at betegnelsen ”Air” brukes, er at batteriet vil, i likhet med en forbrenningsmotor, ta inn luft for å hjelpe den kjemiske reaksjonen som tilfører motoren energi. Forskningen er fortsatt på et tidlig stadium, men man regner med å kunne ha en prototype klar innen et år.

Det vil altså ta en tid før disse batteriene blir vanlige, men denne type batterier vil trolig være en forutsetning for elbilutbredelsen. Elbiler for langdistansekjøring vil utvilsomt bli et godt alternativ til personbilen, forutsatt at bilen kan lades når man kommer frem, og at de blir større og tryggere enn dagens elbiler. En fortsatt satsning på ladepunkter er en forutsetning for en så kraftig økning i elbiler som Regjeringen ønsker seg. Mer utholdende biler er forutsetning nummer to, og krever en bilindustri som tør å satse. Dersom det lave avgiftsnivået holder seg for elbiler, blir dette en vinn-vinn-situasjon for oss alle. Kanskje det er oppskriften for å øke elbilparken?

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: Battery 500, elbil, elbilbatteri, ladepunkt, langdistansebatteri, Lithium Air

På Bornholm har Danmarks største energiselskap, DONG Energy, satt i gang et prøveprosjekt for å utnytte vindkraft bedre, og samarbeider med det lokale strømselskapet Østkraft, danske myndigheter, det tekniske universitetet i Danmark og en rekke selskaper, deriblant IBM. Ved hjelp av en pilot med 15 elbiler skal de utvikle en modell for å drive 200.000 elbiler på vindkraft i Danmark innen 2020.

I Danmark kommer rundt 20 prosent av strømmen fra vindkraft. På øya Bornholm er nesten 50 prosent av strømmen fra vindkraft. Ofte produserer vindmøllene mer kraft enn man kan utnytte i strømnettet, og prosjektet skal få bilene til å kunne bruke denne overskuddskraften. Bilene skal kunne lades og lagre strøm i overskuddsperioder, og i underproduksjonsperioder faktisk levere strøm tilbake til strømnettet.

Offentlige og private ladestasjoner må installeres og integreres med det lokale strømnettet. Konsortiet som driver forskningsprosjektet skal utvikle smarte teknologier for implementering på Bornholm. Det lukkede strømnettet på Bornholm gjør det til et ideelt testlaboratorium for å studere hvordan strømsystemet fungerer når antall elbiler øker. Dette gjøres gjennom simulering, basert på de 15 bilene i piloten.

IBM bidrar med analyseverktøy som skal styre når og hvor elbiler kan lade, basert på tilgjengelig kraft og behov, og hvordan man skal ta betalt for lading ved offentlige ladestasjoner. Teknologien må også ta hensyn til energibalansen i strømnettet, og at elbilene kan gi elektrisitet tilbake til nettet dersom det er behov.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: elbil, energi, samferdsel, strømnett, trafikk, vindkraft

Trafikal tankesmie
Under tankesmien om smartere transport i Trondheim tidligere denne uken, som min kollega Ingvild også skrev om for et par dager siden, kom det opp mange spenstige innspill fra blant andre Vegdirektoratet, QFree (som leverer løsninger til bomstasjoner over hele verden), representanter i Trondheim kommune og trafikkforskere ved NTNU og Sintef. Alle erkjenner at det fins teknologiske løsninger for å bedre trafikkproblemene som allerede eksisterer, og som vil øke i omfang om ikke noe gjøres. Utfordringen er å enes om, og iverksette, de smarte løsningene.

Til nå har vi sett på veiutbygging og utvidelse av kollektivtilbudet for å løse trafikk- og transportproblemer, men faktum er at det ikke finnes noen eksempler på at det går an å bygge seg ut av disse utfordringene. Et eksempel på det er Los Angeles, som har de desidert største trafikale problemene i USA, selv om byen har det best utbygde veinettet. Vi må tenke smartere – hvordan vi kan utnytte informasjon, som i dag kan hentes ut fra ulike informasjonssystemer og sys sammen, for å redusere trafikk, forurensing og køproblematikk.

Samordning!
Hvordan enes vi om løsningene? Ett stikkord som skilte seg ut i debatten i Trondheim, er samordning. Samordning mellom lokale og regionale myndigheter og næringsliv, med et felles mål og en felles plan.

Jeg tror det er tre hovedpunkter som gjør det mulig å utnytte eksisterende transportsystemer i norske byer bedre:

• For å kunne håndtere bilkøene trengs effektive verktøy som påvirker handlingsvalg. Hvert system har en gitt kapasitet. Om etterspørsel er større enn kapasitet, fungerer systemet dårlig. Dette er verken politikk eller økonomi, det er ren logikk
• Skap en regional instans som har ansvar for koordinering og gjennomføring av oppgaver på kort sikt. I dag er ansvaret for fragmentert og ukoordinert, og gir ineffektivitet og handlingslammelse
• Det finnes store mengder data om trafikken og hvordan trafikksystemet fungerer, som ikke brukes til å løse den daglige driften eller langsiktige planleggingen. Det smarte vil være å samordne disse dataene og utvikle informasjon som kan brukes til å styre trafikksystemet og informere brukerne.

Jeg var med på å utvikle Stockholmsprosjektet, som i dag diskuteres på transportkonferanser verden over. Det ble innført et trengselsskattsystem (køprising er et mer velbrukt ord i Norge), som reduserte trafikken i Stockholm sentrum med 20-25 prosent nesten over natten. Det unike med dette prosjektet var at politiske beslutninger spilte på lag med teknologien, og la til rette for innføring av et nytt, teknisk system som muliggjorde køprisingen. Prosjektet viser at nettopp samordning er nøkkelen som får gode løsninger opp og stå. I dag er stockholmere flest meget fornøyd med resultatene av det nye systemet, selv om det var mye skepsis i begynnelsen.

Det må gjøres mange tiltak i norske byer fremover, jeg håper løsningene blir smarte!

Hvorfor velge transport som tema? Transport er et tema som berører alle. Trondheim er dessuten den hurtigst voksende byen i Norge. I løpet av de neste 20 årene vil Trondheim få en befolkningsvekst på 20 prosent og en trafikkøkning på rundt 2 prosent per år. Denne økningen vil være en belastning for infrastrukturen sånn den er i dag.

Trondheim ligger langt fremme teknologisk, med en trådløs infrastruktur som gir rom for en rekke smarte løsninger for innbyggerne. De har i tillegg den kompetansen som skal til for å lykkes med visjonære prosjekter for transport. Det viste seg tidlig i debatten at mange av aktørene hadde deltatt i prosjekter i løpet av de siste årene for å løse utfordringene knyttet til transport, så hvorfor er ikke Trondheim allerede blitt mønsterbyen og show-caset det kan bli med så mye know-how samlet på ett sted?

Det er enkelt å skylde på manglende politiske strategier og langsiktig planlegging. Jeg tror bildet er mer komplekst enn som så.

Samtlige deltakere var enige om at den kritiske faktoren for å lykkes med transportprosjekter i Trondheimsregionen vil være tilgangen til informasjon, til rett tid og i riktig format, for å kunne ta riktige beslutninger. Teknologien er åpenbart tilstede, men for å kunne lykkes, må systemene kunne snakke sammen og utveksle informasjon i sanntid mellom trafikanter, busser, trikker, tog, taxier, terminaler, godstransport og alle andre aktører i transportbildet.

Erfaringer fra Stockholmsprosjektet viser at suksessfaktoren der skyldes at teknologien og de politiske beslutningene fungerte sammen og spilte på lag. Kanskje er det nettopp her vi finner ”the missing link” for Trondheim? For samtidig som det slås fast at samhandling er nøkkelen, er det nettopp det som også er vanskeligst å få til. Her er det mange interesser som drar i forskjellige retninger, fra vern av Intellectual Property, forskningsmidler, Innovasjon Norge-midler, transportplaner, næringslivsinteresser, kommunal, fylkesregional og nasjonal transportpolitikk, osv. Det som mangler er en konkret handlingsplan som tvinger frem et samarbeid mellom aktørene og som kan synliggjøre trivsels- og miljøgevinsten, samt kostnadsbesparelsene for innbyggerne, så vil suksessen være sikret.

Trafikk og transport er et av fokusområdene i IBMs satsning på en smartere verden. Denne uken og neste skal jeg være med på to diskusjonsmøter i Sandnes og i Trondheim. Her skal vi snakke med blant annet Næringsforeningen i Stavangerregionen og politikere, forskere og veimyndigheter i Trondheim om trafikk og transport i byene. Det blir spennende å se hvilke tanker og løsninger som kommer frem under disse møtene. Vi kommer til å fortelle mer om det her på bloggen.

De fleste byer i verden sliter med bilkøer og rushtrafikk, økende CO2-utslipp og lange ventetider. I tillegg til frustrasjonen det gir, har stopp i trafikken økonomiske konsekvenser. Man har regnet ut at de økonomiske tapene er på mellom en og tre prosent av et lands brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det ser ikke ut til at det blir noe bedre fremover. FN beregner at ca 70 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i storbyer i 2050. I mediene har vi nylig også fått vite at befolkningen kommer til å være oppe i over ni milliarder innen dette tidspunktet, og befolkningsøkningen er en av våre største klimautfordringer. Utviklingen kommer til å sette ytterligere press på samfunnets infrastruktur, kollektivtrafikk, veier og transportsystem.

Vi kommer til å vise frem flere gode eksempler på smarte transportsystemer på bloggen i tiden fremover. Trafikk og transport er viktige områder for å bygge en smartere verden. I IBM har vi et globalt team av eksperter innen intelligente transportsystemer. I tillegg til køprisingssystemet i Stockholm, er vi også involvert i store prosjekter i byer som London, Singapore og Brisbane. Du kan se mer om dette i denne videoen:

Click here to view the embedded video.

Jeg jobber med trafikk og transport i IBM. Jeg er opprinnelig samfunnsøkonom, og har jobbet med transportpolitikk og trafikkløsninger hele arbeidslivet. Jeg er interessert i samfunnsspørsmål og brenner for transportområdet, som er en veldig viktig funksjon i samfunnet. Dere kommer til å høre mer fra meg om dette temaet på bloggen.

Jeg vil også gjerne ha dine synspunkter – hvordan opplever du trafikk og transport i din hverdag? Har du noen ideer og smarte løsninger vi burde tenke på?

Technorati Tags: samferdsel, sandnes, stavanger, trafikk, trondheim