Norge
står overfor store utfordringer i helsevesenet. Den demografiske utviklingen og økt levealder gjør at vi får færre hender, men flere syke. Vi må tenke nytt og omorganisere, som Regjeringens forslag til samhandlingsreform peker på. Kanskje bør maskiner og IT-systemer ta seg av rutinejobber som lett kan automatiseres. De fleste pasientene som er innom helsevesenet har sykdommer som lett kan settes diagnose på via for eksempel telemedisin. Smarte IT-løsninger flytter de varme hendene fra kalde skrivebord og journalskriving. Fokus kan rettes mot pasienten.
Fra trafikk til helse
Her kan helsesektoren lære mye av det som er blitt gjort i transportsektoren. De har vært tvunget til å se på tvers av eksisterende strukturer og prosesser. Nye, radikale løsninger er på plass og det er oppnådd store besparelser og mer effektive systemer for trafikk og logistikk. Jeg var blant annet med på et prosjekt hvor vi reduserte trafikken i Stockholm med 18 prosent. IT-systemer som overvåker og gir informasjon om trafikken utnyttes for å sette i verk tiltak slik at veinettet utnyttes bedre.
Jeg er sikker på at man kan oppnå like store besparelser også i helsesektoren. For å overføre problematikken kan et effektivt helsevesen ved hjelp av IT-systemer for eksempel redusere helsekøene og gjøre ventetiden kortere for pasienter. Dette vil kreve samarbeid og vilje, men vil resultere i at pasienten settes i sentrum.
IT kan føre til raskere og mer effektiv behandling, og tid kan frigjøres ved å effektivisere prosesser og rutinemessig arbeid. Det handler om å arbeide på tvers, dele informasjon og bryte ned barrierer. Helsesektoren bør legge bak seg en fragmentert tankegang og tenke mer horisontalt. Fokus bør være på hvordan vi kan samarbeide bedre på tvers av sykehus, kommuner og fylker for at betingelsene skal være så gode som mulig for pasientene.
Et realistisk scenario
Norge er et langstrakt land med store avstander og store muligheter for effektivisering. Hva syns du om et scenario som det jeg beskriver her?
En mor ringer til et medisinsk callsenter fra sin PC på en øy utenfor Tromsø, og får snakke med leger og sykepleiere. Datteren har et utslett hun ikke vet hva er. Legen ser datteren via et webkamera og gir diagnosen vannkopper. Jentas fastlege får automatisk overført informasjonen til den elektroniske pasientjournalen. Denne legen har nå bedre tid til alarmen han får fra scanneren på et plaster som måler oksygenopptaket til en liten gutt med astma. Alarmen sier at gutten ikke får nok oksygen til kroppen. Legen justerer medisinen hans via mobiltelefonen, og ber en spesialist på astma overvåke gutten videre.
Scenarioet er ikke urealistisk. For å kunne nå dit må vi tenke nytt og arbeide med helhetsorienterte løsninger i alle ledd. Norge trenger et smartere helsevesen for å takle utfordringene vi står overfor, og jeg tror smart IT er en viktig del av løsningen.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Vi har sett en del på effektiv transport, ”samfunnets blodomløp”, som Gunnar Johansson uttrykker det. Jernbanen er en viktig del av dette, som vi ikke har snakket mye om på bloggen enda.
I Norge har kun fem prosent av jernbanenettet dobbeltspor. I sentrale områder er jernbanenettet overbelastet av person- og godstransport, og vi hører stadig om brudd og forsinkelser. Samtidig er det et ønske å la jernbanen ta over mer av transporten i fremtiden, både person- og godstransport. Helt på sin plass, siden det er en av de mest miljøvennlige transportformene vi har. Norsk jernbane drives på fornybar energi, og har ekstremt lave CO2-utslipp. Det lønner det seg å utnytte.
Det skal komme flere dobbeltspor, men det vil ta tid. I mellomtiden er det smart å se hvordan man kan effektivisere det man har. Det fins flere eksempler på at jernbanen kan brukes mer effektivt og sikrere ved hjelp av fremtidsrettet teknologi.
Nederlandske jernbaner har økt driftseffektiviteten med seks prosent, og sparer 20 millioner årlig. Et nytt system, basert på IBMs iLog-programvare, gjør at de kan utnytte ressurser og togsett bedre. De har også en løsning som bedrer punktlighet, noe som var helt nødvendig, ettersom de opplevde stor økning i antall passasjerer. Løsningen bruker avgangs- og ankomsttider samt trafikkberegninger til å allokere tog og vogner i forhold til tabellene, og tilpasse kapasiteten mer nøyaktig. Systemet lager fordelingen og allokeringen raskere enn manuelt styrte systemer, og tar hensyn til alle elementer, som tog, stasjoner, passasjerer, sesongvariasjoner med mer.
For å sikre et velfungerende transportsystem må alt utstyret være i god stand, slik at man unngår uventet materialsvikt. Dette gir både punktlighet og sikkerhet.
Taiwans høyhastighetsbane har fått hjelp fra IBM til å følge med på vedlikeholdsbehov og logistikk, både på tog, bane og stasjoner. Ved hjelp av sporingsteknologi samles data, som analyseres ved hjelp av programvaren. De kan se når togene eller deler av togene, stasjoner og jernbanelinje må vedlikeholdes, og spore slitasje. Samtidig styrer systemet arbeidsprosessene og holder øye med delelagrene. De kan styre når vedlikehold bør skje, ut fra rutiner og tidtabeller. Alle arbeidsoppgaver, arbeidsstatistikk og ulike typer vedlikehold logges i systemet, som er integrert med systemene for arbeidsplanlegging og styring av arbeidsfremgang. Det gjør at deler og vedlikeholdspersonell er på rett sted til rett tid. Vedlikeholdet utføres punktlig, og gir sikkerhet og forutsigbarhet.
Dette er eksempler på hvordan jernbanenett og togsett kan brukes effektivt. Det er klart at alt som gjøres i utlandet ikke nødvendigvis trenger å være løsningen i Norge, men det kan være nyttig å hente erfaringer. Jernbaneverket har ambisjoner om en dobling av godstrafikken på jernbanen innen 2020, og en tredobling innen 2040. Det kreves mer enn nye spor for å håndtere dette. Ett godstog kan ta like mye som 24 fullastede trailere. Med så å si nullutslipp med elektriske tog, er det klart at dette vil være en kjærkommen avlastning for veiene og miljøet.
