Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.

Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.

Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.

Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.

Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.

Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.

Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.

Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.

Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.

Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.

Technorati Tags: effektivisering, instrumentert, intelligent, samenkoblet, sensorer, Smartere verden

Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:

Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.

En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.

Tankelesing er ikke lenger science fiction

Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.

Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.

Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.

Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.

Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.

I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.

I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.

Click here to view the embedded video.

Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.

Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.

Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.

Vinnerne i tiden fremover vil være bedrifter som har en klar strategi med hva de vil utrette og hvordan dataene kan støtte dem i å nå målene. Disse selskapene bruker data for å skaffe innsikt for å ta bedre beslutninger, utvikle nyskapende løsninger og respondere raskere på trender enn konkurrentene. For å gjøre dette behøves systemer for forretningsanalyse (Business Analytics).

Med en verden i rask endring, sterkere press på budsjetter og inntjening samt økt konkurranse behøves bedre kunnskap om ens egen bedrift og markedet for å forstå, forutsi og produsere det kundene vil ha. Videre behøves innsikt i ineffektive prosesser for å forstå bedriftens potensiale for kostnadskutt. Likeledes hvordan bedriften best mulig håndterer sine risikofaktorer. Forretningsanalyse bistår med alt dette og trekker kritisk informasjon ut fra datahavet for å avdekke mønstre som gir bedriften en klar fordel når beslutninger skal tas. En IBM undersøkelse av toppledere viser at en av tre ledere faktisk tar viktige beslutninger uten å ha tilstrekkelig informasjon for en velbegrunnet avgjørelse.

Hvordan brukes forretningsanalyse?
Omtrent alle selskaper av en viss størrelse behøver forretningsanalyse for å trekke ut kritisk informasjon på en kostnadseffektiv måte. I IBMs Tech trends undersøkelse for 2011 ble 4000 aktører i IT-bransjen fra 93 land spurt om hvilken teknologi som kom til å bli viktig fremover. Business analytics var den klart mest brukte teknologien som støttet forretningsprosesser i nesten alle ledd i organisasjonen. 50 prosent av de som ikke benyttet teknologien har planer om å ta den i bruk i løpet av en toårs periode.

Mange selskaper bruker analyseløsninger for å forstå kundene og styrke relasjoner til handelspartnere. Klesprodusenten Lee Jeans bruker eksempelvis forretningsanalyse for å tilpasse utvalget i butikkene etter kundenes trendpreferanser i øyeblikket. Lee sammenstiller informasjon om hvilke bukser som selger bra, lagerstatus, samt hva kundene sier om produktene i sosiale medier i et enkelt web-grensesnitt tilgjengelig for salgskanalen. Dette gir utsalgsstedene bedre handlingsrom for å tilpasse sine kampanjer basert på hva som er ”in” og tilgjengelig, noe som gir fornøyde kunder og økt salg.

Komme i gang
Noen enkle steg for å komme i gang med forretningsanalyse er følgende:

Start med å se på målene for bedriften og hvilken type informasjon som behøves for å støtte opp om disse. Hvilken innsikt har bedriften i dag og hva skulle man ideelt sett hatt kunnskap om?

Avdekk hvilke avdelinger og roller som har mest bruk for analytisk støtte. Hvilke datakilder har de tilgang på i dag, hvordan foretrekker de informasjonen presentert og hvilke tidssykluser opererer de under?

Innfør tiltak gradvis. Det er ikke nødvendig å begynne med et omfattende datavarehus for å dra nytte av forretningsanalyse. Selv om det er en fordel å legge til rette for ytterligere løsninger i fremtiden kan du starte med mindre moduler som vil forenkle prosesser og spare tid. For eksempel har mange bedrifter mye å spare på å bytte ut tungrodde regnearkprosesser med nye analyseløsninger.

Etter hvert kan du legge til mer avanserte funksjoner som kan bistå med alt fra fremtidsprediksjoner av markedstrender til simulering av scenarier og risikoanalyser.

Det viktigste er å ha en strategi for forretningsanalyse fremover. Det blir vanskelig å konkurrere uten.

Technorati Tags: business analytics, forretningsanalyse, intelligente systemer, prediksjoner, Smartere verden, trender

Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.

Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:

Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.

Click here to view the embedded video.

For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.

En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.

Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.

Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?

Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.

Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.

Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.

En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.

En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.

Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.

Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.

Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.

Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.

Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.

Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.

Bygningene er laget for et utdatert energi- og ressursregime. Det er utfordrende å skulle renovere dem for å kunne møte dagens klimautfordringer. Rent teknisk er det ikke noe problem. Teknologi som er nødvendig for å kunne endre energibruken og energimønsteret finnes, men blir i mindre grad benyttet.

Å få redusert energibruken i bygg handler imidlertid ikke bare om teknologi, men vel så mye om mennesker og forventninger. Hvordan knytte teknologene til forvalterne? Hvordan være sikker på å få mest mulig ut av den informasjonen du samler? Når er tiden inne for å investere?

Noen grunnleggende forhold kan gjøre det enklere å skape smartere bygg:

Forstå konseptet. Smarte bygg innebærer et skjæringspunkt mellom teknologi og forvaltning. Hvordan IKT kan brukes for å oppnå høyere energieffektivitet og bærekraftig energibruk, med lavere driftskostnader som resultat, må læres. Mye avhenger av programvare og analyser som gir driftsansvarlige den innsikten de trenger for å få bedre energistyring. Driftsansatte må forberedes på endringer og bli overbevist om de fordeler smarte bygg gir.

Avdekk potensialet. Gevinstpotensialet i effektivisering av bygg er stort. Gjennomgående analyser gjør det mulig å finne de mest energivennlige byggene på et anlegg eller avdekke de mest energikrevende systemene. Slik informasjon gjør det mulig å velge ut prosjekter som gir de største energiuttellingene og kostnadskuttene, og direksjoner for hvor en bør starte.

Ta initiativet. Virksomheter kan ikke vente på at aksjeeiere, myndigheter, ansatte og kunder skal kreve reduserte kostnader og bedre miljøavtrykk. Selskapene kan oppnå sterkt reduserte energikostnader uten store investeringer. De siste årene er det utviklet mange enkle og rimelige løsninger; som sensorer for lys, varme og ventilasjon, samt sikkerhetssystemer med rutinemessige oppgraderinger og service. En vanlig bruk av sensorer i dag er å slå av lyset til gitte tider. Men sensorer kan gjøre mye mer, som å spore hvor mange mennesker det er i bygget, hvor de er, og deretter bestemme lys-, varme- og ventilasjonsforbruk.

Samarbeid. Den beste veien videre går gjennom samarbeid. Bygninger består av kompliserte systemer fra forskjellige leverandører, gjerne levert over flere år. For å få gamle og nye systemer til å spille på lag, må produsenter, installatører og driftsansatte samarbeide.

Involver primærbrukerne. Inkluder brukerne av bygget tidlig i beslutningsprosessene, og sørg for at de som ruller ut endringene forstår deres behov. Brukerne vet ofte best hva som trengs og kan ha viktige synspunkter på tiltak som bør iverksettes.

Smarte bygg er fremtiden. Eiere og brukerne kan ved riktige tiltak spare energi, kutte kostnader, og skape mer bærekraftige miljøer.

Technorati Tags: energisparing, intelligente systemer, samarbeid, Smartere verden

Sosiale medier er mer enn Facebook, Twitter og YouTube! Det handler ikke bare om ’fans’ eller ’followers’. Det handler om å forstå kundene, om engasjement blant forbrukere og det å få frem potensialet hos de ansatte. Sosiale medier danner grunnlaget for en ny kultur for deling i arbeidslivet som fremmer effektivitet og produktivitet!

Sosiale medier skaper nye muligheter
Verden bruker mer enn 110 milliarder minutter på sosiale nettverk og blogger hver eneste måned. Dette tilsvarer 22% av all tid brukt på nettet – og har radikalt endret forutsetningene for hvordan vi samarbeider og hvordan vi handler på internett. Både små og store virksomheter konkurrerer om den digitale oppmerksomheten til nesten 2 milliarder mennesker med tilgang til nettet. Antallet ’likes’, ’followers’ og ’connections’ skal si noe om popularitet, interesse og aktualitet, men en stor digital fan-skare alene er ikke nok til å skape en bedre kundeopplevelse og økt lønnsomhet for bedriften.

Med en sosial og mer personlig dimensjon over internett følger det også et ønske fra både ansatte og kunder om å utnytte samhandlingsverktøy og teknologi bedre. Dette skaper effektive og trygge rammer for deling av informasjon og mer personlig service – som over tid skaper bedre lønnsomhet for virksomhetene.

Personling service på digitale veier
Det moderne arbeidsliv endres raskt, drevet av høyere krav til effektivitet og produktivitet. Dette endrer måten vi arbeider, kommuniserer og møter kunder på, og fører til at kundeservice som begrep er i ferd med å få et helt nytt innhold. Ved hjelp av ny teknologi kan virksomheter nå tilpasse kundeopplevelsen og produktene til hver enkelt kundes behov og ønsker. Både produksjonsbedrifter og kunnskapsbedrifter har mye å tjene på å skape en bedre og mer personlig dialog med sine kunder. Ifølge en undersøkelse fra IBM blant toppledere i hele verden er den største utfordringen idag det å ’komme nærmere kunden’, dvs forstå hva kunden virkelig ønsker og vil ha fra selskapet.

Samhandling gjør at kundene raskere får de produkter og tjenester de ønsker, og at produktene i større grad kan tilpasses hver enkelt forbukers behov. Nike Shoes gjør stor suksess med en løsning hvor kundene selv kan velge farger og design på joggeskoene og få dem levert hjem. Kunden kan gjøre dette på tvers av teknologiske plattformer; på hjemme- PCen, mobilen, nettbrettet eller i en butikk – det avgjør de selv.

Når kunden får lov til å dele egne ønsker og behov på en enkel og sikker måte øker sannsynligheten for en god kjøpsopplevelse – og muligheten for et gjenkjøp er stor.

Click here to view the embedded video.

Deling skaper effektivitet
Ifølge analysebyrået Harris Interactive er de fleste ansatte overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem med å jobbe mer effektivt, de vet bare ikke hvem og hvor disse kollegaene er. Dette er dårlig nytt for kunnskapsbaserte virksomheter som lever av å utnytte egen erfaring og informasjon til å skape verdier for sine kunder. En IBM-undersøkelse av virksomheter over hele verden viser at hver ansatt i gjennomsnitt bruker 2 timer daglig på å gjenfinne informasjon, kunnskap og ekspertise.

Nye verktøy for samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere.

SpareBank 1 Gruppen i Norge er et eksempel på en organisasjon som evner å tenke nytt rundt bruken av sosiale medier. De har jobbet eksternt med sosiale medier i over fem år, og er i gang med å etablere en intern plattform for samhandling, organisering, gjenbruk og deling av informasjon på tvers i hele SpareBank 1-alliansen med over 6300 medarbeidere.

Grunntanken bak disse eksemplene er at sosiale medier ikke bare er en ny kanal for deling av filer, bilder og meldinger i sanntid mellom folk privat, men de representerer også en ny måte å arbeide på, som vil gi store fordeler for bedriftene. Steria konkluderte blant annet i en undersøkelse med at hver tredje norske virksomhet forventer å bruke sosiale medier på en strategisk måte innen utgangen av 2012.

Kulturendring påkrevd
Når ansatte og kunder får de rette verktøyene og friheten til å bruke dem, får vi likevel ikke automatisk en delingskultur som fremmer innovasjon og produktivitet. Utfordringen er å endre holdninger, arbeidskultur og kjøpsadferd. Det handler om å skape et godt klima for deling – som er tuftet på gjensidig tillit, ansvarlighet og åpenhet.

Yngre arbeidstakere har vokst opp med denne tenke- og arbeidsmåten gjennom bruk av sosiale medier. Det er slutt på tiden der din egen, unike kunnskap er din viktigste verdi for virksomheten. Kunnskap må deles for å skape bedre resultater. Deling skaper verdier – og er lønnsomt for alle! Under raskt omskiftelige forhold må det skapes en sterk, felles forretningskultur som fremmer innovasjon og deling av kunnskap. Nøkkelen ligger i å kommunisere de store fordelene dette vil gi både for den enkelte ansatte, forbrukerne – og virksomheten. Da jobber vi smartere – sammen!

For når alt kommer til alt – mennesker gjør ikke forretninger med virksomheter. Mennesker gjør forretninger med mennesker.

I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.

Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.

Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.

Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.

Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.

Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.

Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:

1. Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
2. Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!

Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.

Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!

En stor takk til alle som har bidratt!

Technorati Tags: Celebration of Service, innovasjon, smarte ungdommer, Smartere byer, Smartere verden

Disse utfordringene kommer til å koste næringslivet milliarder av kroner i tapt effektivitet, skape store miljøkonsekvenser og kan gjøre Norge mindre attraktivt for fremtidens bedrifter.

IBM gjennomførte i 2010 en analyse av hvor smart Oslo by er sammenlignet med andre regioner. Resultatet viste at Oslo/Akershus ikke er rustet for å håndtere befolkningsveksten. Trafikksituasjonen mellom forstedene og bykjernen er dårligere enn i sammenlignbare byer av tilsvarende størrelse. Så hva kan man gjøre? Det finnes i prinisppet tre retninger:

1) Man kan bygge ut veikapasiteten. Dette tar lang tid, koster mye og kommer garantert ikke til å løse problemene. Mer veikapasitet fører til mer trafikk og kapasitetsproblemer i andre deler av veinettet.

2) Kollektivtrafikken kan bygges ut, fortrinnsvis med sportrafikk. Dette er bedre enn å bygge veier, men tar lang tid og krever store investeringer i utvikling og vedlikehold. Erfaringer viser at det er svært vanskelig å få bort flaskehalser i veinettet med investeringer i kollektivtrafikken. Å kun satse på kollektivtrafikk er derfor ikke løsningen.

3) Man kan samle regionen rundt et tydelig og samlende mål for transporssystemets service og funksjon. Ut fra dette kan man innføre en lang rekke endringer som alle bidrar til at helheten blir bedre. Problemene er så store at de ikke kan løses av de enkelte aktørene i sektoren alene. Alle må jobbe mot et felles mål.

Norge er et velutviklet IKT-land. Med en økt satsning på et digital informasjonssamfunn kan Norge redusere belastningen på infrastrukturen og avhengigheten av fossilt drivstoff.

Mitt forslag til tiltak er:

1. Alle relevante aktører bør samles rundt en felles visjon og strategi for et smartere transportnett med tydelige og styrende delmål. Målene må være relvante for innbyggerne og næringslivet og dessuten målbare og lette å kommunisere. Et eksempel er forutsigbare transporttider og servicenivåer.

2. Start en innovasjonsprosess. Med tydelige mål kan man initiere og styre en lang rekke små og store initaitiv innen flere transportområder. Hovedfokuset kan være å utvikle et alternativ til biltrafikk i rushtiden. Her kan forbedringer innen kollektivtrafikken, samkjøring, ”work centres”, sykkelveier, bussfelt og en rekke smarte IT-tiltak gjennomføres.

3. Mer sanntidsovervåkning, kontroll og styring av trafikk- og miljøsituasjonen. Med en økende belastning på veinettet kreves det en bedre kontroll med hva som skjer. De reisende bør også få informasjon om hva som skjer i sanntid slik at de kan ta gode beslutninger om reisemåte. Dermed sikres mer kontroll og bedre flyt med trafikken.

4. Se over incentivstrukturen. Det finnes en risiko for at eksisterende skatter og avgifter motvirker den politikken man jobber for og man må se på effektiviteten av incentivene. Det skal lønne seg å reise smart og på visse tidspunkt på døgnet.

5. Konsolider IT-tiltak for betaling og informasjon. Kollektivtrafikken blir viktigere i fremtiden og håndteringen av informasjon og avgifter må sikres. Det finnes muligheter for å bygge felles nasjonale IT-systemer som håndterer alle avgifter relatert til vei og kollektivtransport.

Om disse stegene implementeres effektiv kan de største trafikkproblemene være løst innen fem år og til en betydelig lavere kostnad sammenlignet med å bygge ny infrastruktur. Løsningen på dagens problemer er ikke de samme som vi har tydd til de siste 50 årene. Nå kan vi ta et skritt inn i fremtiden og sette Norge på kartet som et innovativt foregangsland med smarte transportløsninger.

Technorati Tags: intelligente systemer, samferdsel, smarte transportsystem, Smartere verden, trafikk

IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.

IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.

Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:

Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.

Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.

Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.

Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.

Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.

Technorati Tags: IBM 100 år, IBM Centennial, IBM i 100