IBM har en klar visjon for Watson. Forretningsanalyse tas til ett helt nytt nivå når systemet virkelig forstår hva du spør om, når dine egne data kan kombineres med Big Data, og når du kan finne sammenhenger i millioner av dokumenter med ustrukturerte data på sekunder. Watson vil besvare spørsmålet ditt i stedet for å vise grafer og regneark som du selv må tolke. Du får et presist svar med en uttalt sannsynlighet for riktigheten.

Watson har enda ingen utgivelsesdato her til lands, men jeg tror ikke 3-5 år er langt unna sannheten. Norsk er blant de prioriterte språkene teknologien skal oversettes til, da det er i den samme germanske språkstammen som engelsk.

Det er imidlertid en del grep som må gjøres før man kan ta Watson-teknologien i bruk. Man kan starte forberedelsene allerede i dag ved å få en vurdering av virksomhetens AQ, dvs. analytisk kvotient.

En AQ-gjennomgang vil avdekke bedriftens modenhetsnivå når det gjelder forretningsanalyse. Det øverste trinnet på denne skalaen er “Watson Ready”. For at en bedrift skal nå dette nivået bør flere kriterier være innfridd både på datasiden, arkitektursiden og ikke minst med bedriftskulturen. Det siste blir ofte nedprioritert, selv om brukeradopsjon av et system åpenbart er nødvendig for at det skal bli en suksess.

Det er liten tvil om at Watson vil gjøre organisasjoner bedre i stand til å levere mer effektive tjenester fremover. Hurtig og pålitelig utnyttelse av informasjon vil være et betydelig konkurransefortrinn i tiden som kommer. Derfor, ta deg tid til å vurdere hva som må gjøres for å tilrettelegge for morgendagens teknologi.

Christopher Conradi, Business Analytics spesialist

Technorati Tags: analyse, forretningsanalyse, IBM, innovasjon, intelligente systemer

La oss se på noen paralleller fra forbrukermarkedet. Et nettbrett representerer enkelhet. Du får et produkt som er lett å navigere, kobler seg raskt til internett og du kan laste ned nyttige applikasjoner etter hvert som du trenger nye funksjoner. En PC representerer fleksibilitet. Avhengig av behov og budsjetter har du tusenvis av valgmuligheter innen et vell av maskinvare, operativsystemer og applikasjoner.

Tilsvarende er tilfelle i datarommet. I dag kan bedrifter kjøpe systemer som er ferdigkonfigurert til å utføre et sett med spesialiserte oppgaver. Dette kan settes opp raskt, og løsningen gjør jobben den er satt til svært effektivt. Du har imidlertid lite fleksibilitet etter at du har valgt system. Et annet alternativ er å kjøpe individuelle komponenter – servere, nettverk, lagring og tilpasse det med egne programvarevalg. Ofte må du leie konsulenter for å sette sammen puslespillbitene, og tiden og kostnadene eskalerer.

IBM har nå lansert en løsning som gjør at man slipper å velge mellom enkelhet og fleksibilitet. Vi kaller det PureSystems - systemer med integrert ekspertise. Maskinvarekomponentene er standardisert slik at de kan bygges og tilpasses i en og samme boks. Koble til strøm og du har alt du trenger i ett skap og med ett eneste administrasjonsverktøy for alt av maskinvare. I tillegg får du en IT-konsulent eller ti med på kjøpet. Erfaringer fra tusenvis av IT-prosjekter gjennom flere år er bakt inn i systemet. Ekspertisen kaller vi mønstre, og er enkelt fortalt oppskrifter på hva som er beste praksis for akkurat den oppgaven du har tenkt å utføre. Dermed slipper du å begynne med blanke ark. Feilskjær og lærepenger, og ikke minst tid og kostnader knyttet til disse, er tatt av andre i tilsvarende prosjekter før deg.

Med systemet har du mulighet til å tilpasse etter hvert som behovet til selskapet ditt endres. Du kommer raskt i gang med minimumskonfigurasjonen. Deretter legger du til maskinvare og programvare ettersom bedriften vokser og behovene endrer seg. Med PureSystems kan nye systemer rulles ut på dager og timer istedenfor måneder og uker.
Etter hvert som bedriftene utvider datarommet, blir det som regel en salig blanding av nytt og gammel. Tiden og kostnadene knyttet til drift og vedlikehold vokser betydelig. Analyseselskapet IDC har estimert at mer enn 70 % av bedrifters IT-budsjetter brukes på enkle vedlikeholdsoppgaver. Og dette tallet vokser. Dermed brukes stadig mer på å opprettholde status quo i bedriften, og stadig mindre på fornyelse av datasystemene.

Systemer med integrert ekspertise er fremtiden. Datarommet bør være en konstant evolusjon som ikke bare er drevet av teknologiske nyvinninger, men av at kompetanse og erfaring blir gjort tilgjengelig, nedlastbar og eksekverbar for alle som ønsker det. La maskinene utføre rutineoppgavene, slik at din bedrift kan fokusere på nyskaping og vekst!

Bjørn Nordy, direktør IBM Systems & Technology Group

Technorati Tags: Datasenter, IBM, intelligente systemer, ny teknologi, nyvinninger, PureSystems, Smartere verden

La oss først se på hva en kvantedatamaskin er. En vanlig datamaskin baserer seg på bits – som hver kan representere enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin baserer seg derimot på qubits, eller kvantebiter på godt norsk. En kvantebit kan også representere 0 eller 1, men også begge tilstander samtidig – et fenomen som kalles superposisjonering. Den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger mente dette var umulig i sitt berømte paradoks om katten som ikke kunne være død og levende samtidig. Superposisjonering gjelder dog ikke for store objekter som katter, men andre regler gjelder i atomenes verden. Siden kvantebiter kan representerer flere tilstander på en gang, blir det mulig å prosessere enormt store mengder data sammenlignet med tilsvarende antall bits.

Så hvordan kan kraften i en kvantedatamaskin utnyttes? Å faktorisere et tall med 1000 siffer er praktisk umulig i dag. Selv om du kombinerer regnekraften til alle datamaskiner i verden og lar dem regne i 100 år, vil de ikke kunne gi deg et svar. En kvantedatamaskin av en viss størrelse, vil derimot kunne gi deg et svar på en times tid. Kvantedatamaskiner har dermed en stor oppside for en rekke viktige felt. De kan hjelpe oss å forstå komplekse systemer av systemer – alt fra hvordan kroppen vår fungerer til hvilke konsekvenser ulike hendelser i finansverdenen vil få i fremtiden.

De siste årene har kvantedata vært et teoretisk konsept, men nylige gjennombrudd gjør at vi nærmer oss praktiske maskiner.

En av de store utfordringene for forskerne har vært å eliminere forstyrrelser fra varme og elektromagnetisme, slik at kvantebitene kan holde på informasjon stabilt over tid. IBM-forskere har nå klart å holde på informasjonen i kvantebiter i 100 mikrosekunder ved lave temperaturer. Det høres kanskje ikke lenge ut, men det er nok til at man kan utføre pålitelige beregninger med informasjonen kvantebitene representerer.

Click here to view the embedded video.

Det vil nok fortsatt ta et tiår eller to før vi ser en praktisk anvendelig kvantedatamaskin. Mange utfordringer må overvinnes. Hvordan skal man få kvantebitene til å jobbe sammen? Hvordan programmerer man dem? Hvordan stabler man dem sammen på en chip?

Overkommer vi dette er det liten tvil om at teknologien en dag vil kunne gi oss svar på noen av naturens største gåter.

Martin Ringel, seniorteknolog i IBM

Technorati Tags: IBM, innovasjon, intelligente systemer, ny teknologi, nyvinninger, Smartere verden, vitenskap

Ny teknologi og nye samhandlingsmønstre har gitt et maktskifte i kundenes favør. I USA gjør eksempelvis over 92 prosent av voksne kunder undersøkelser på nett, og spør andre, før de kjøper et produkt i en butikk. De har mer kunnskap enn noen gang, og vil kommunisere med tilbydere på egne premisser.

Kunder kan i økende grad handle på den måten de selv ønsker. I distribusjonsleddet har selskaper mulighet til å bedre samkjøre sin lagerbeholdning med forventet handlemønster. Markedsførere kan på sin side i langt større grad ha en meningsfylt dialog med kundene, slik at disse får et mer personlig forhold til selskapet og dets produkter og tjenester. Disse trendene danner grunnlaget for det vi i IBM kaller Smarter Commerce. Nøkkelen er å sette kunden i sentrum. Kundeinnsikt må gjøres om til nye prosesser for kjøp, markedsføring, salg og service.

Her får du en rask videoinnføring i hva vi i IBM legger i Smarter Commerce.

Click here to view the embedded video.

På kundenes premisser
Det er essensielt å møte kundene på flere teknologiske plattformer. Vi konsumerer stadig mer informasjon og benytter flere plattformer, så en multikanaltilnærming er viktig. Det gjelder å være der kundene er og agere på deres premisser. Internett og sosiale medier blir således stadig viktigere.

Det at kundene er blitt smartere fordrer at de som driver med handel også må bli smartere. Smartere handel, e-handel og markedsføring er viktig for å lykkes. Smarte kunder vil ikke bli solgt til, de ønsker å bli presentert gode tilbud. Paradoksalt er det et stort gap mellom hvorfor kunder følger selskaper på nett og hva selskapene vektlegger. Kundene vil ha gode tilbud og ønsker å handle, mens selskapene tror de vil ha generell informasjon og nyheter om produkter og tjenester. De smarte selskapene lytter og går i dialog med kundene – og tetter dette gapet.

Bedre innsikt gir bedre kampanjer
Markedsførere kan i dag skyte med rifle fremfor hagle. Det er enklere enn noen gang å finne målgruppen og iverksette rett tiltak. Effekten kan måles i sanntid og kampanjer løpende justeres ved behov. Alt takket tilgangen til enorme datamengder og effektive analyseverktøy.

En undersøkelse fra Forbes på vegne av IBM viser at mange nå tilnærmer seg kundene basert på helhetlige adferdsanalyser. Dette ved analyse av hvordan kundene bruker internett, sosiale medier og mobile plattformer. Innsikten gir evne til å skreddersy virkemidler som utløser kjøpsbeslutninger.

Sanntidsmåling av suksess
IBMs undersøkelse State of Marketing viser at det å utnytte kunnskapen om kundene er markedsavdelingens førsteprioritet. Hvordan man går frem varierer sterkt. Kun én av ti måler og endrer nettbaserte tiltak i sanntid. Her er jeg overbevist om at vi vil se en enorm utvikling. Gode verktøy finnes, og bruken vil kunne skille mellom fiasko og suksess.

Så hva skal til for at tilbydere skal komme seg fra datainnsamling til sanntidsinnsikt og –tilpassing? I følge nevnte undersøkelse svarer 90 prosent at disse kundedataene er avgjørende for deres valg av virkemidler. Mer enn 75 prosent sier at de bruker, eller planlegger å bruke disse dataene for å optimalisere kampanjer.

Ønsker du å vite mer?
Dersom du synes smartere handel er spennende, har du mulighet til å bli med IBM til Madrid den 22.-24. mai for vårt Smarter Commerce Global Summit 2012. Du får høre om det siste innen smartere handel, lære om hvordan man bedre kommuniserer med kunder og gjennomfører mer effektive kampanjer.

Av John Weiby, ansvarlig for Smarter Commerce i IBM.

Samtlige av våre kunder ønsker å vite hvordan alt kan gjøres enklere. Hvordan kan IT-systemene raskest mulig komme i produksjon og levere verdi?

Det er på tide med en ny tilnærming. Som ikke handler om å koble sammen en rekke ulike IT-løsninger og få dem til å snakke sammen. Det er på tide med en helhetlig og brukervennlig løsning, som raskt implementeres og leverer stabil ytelse til bedriften. Rett og slett gjøre alt smartere.

Bli med når IBM lanserer en helt ny unik systemfamilie med integrert ekspertise. Lanseringen er et resultat av tiår med forskning, ingeniørers kreativitet og løpende tilbakemeldinger fra våre kunder.

Morten Thorkildsen, adm. dir. IBM Norge

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: expert integrated systems, systemer med integrert ekspertise

For noen er dette selvfølgeligheter. Men mange selskaper sakker akterut, og ikke alle omfavner den nye, sosiale arbeidsplassen. Nye nettverk truer etablerte hierarkier. Mange ledere misliker at ansatte ikke er fysisk til stede på kontoret. Fortsatt finnes fagpersoner som tror det gir makt å verne om sin egen kunnskap.

Andre innser verdien i sosiale verktøy, men er usikre på hvordan bedriften bør gå frem. Hvor skal man starte? Hvilke systemer bør man velge? Noen ganger fører usikkerheten til at det føles tryggere å verne om det etablerte, som tross alt har fungert tidligere, enn å ta i bruk nye metoder.

Det er imidlertid mange historier om hvor galt det kan gå om man prøver å hindre en naturlig evolusjon på arbeidsplassen. It-sjefen som ut fra sikkerhetshensyn forbyr ansatte å legge ut wikier, hvor de ansatte i stedet etablerer private fora på internett. Ansatte som installerer egne lynmeldingstjenester på maskinene eller tar i bruk ulike nettjenester i mangel av interne verktøy. Finnes det ingen andre kanaler, ligger sosiale medier klart, selv om det dreier seg om informasjon og kunnskap som strengt tatt hører til på egen arbeidsplass.

Ledere kan få mange svar ved å engasjere og snakke med de ansatte om hvor man bør starte og hva som skaper verdi. Lytt til deres behov, få innsikt i hvordan de kommuniserer, innblikk i hverdagens tidstyver og hvilke prosesser som hemmer produktiviteten. Gode råd og en objektiv analyse kan du også få ved å ta en gratis test i regi av Aberdeen Group, som kan gi deg en pekepinn på hvilket potensiale din bedrift har ved å jobbe mer sosialt.

Samhandling handler i mindre grad om teknologi og langt mer om mennesker. Så start dialogen internt og legg til rette for en effektiv sosial arena med ansatte, partnere og kunder i fremtiden.

Technorati Tags: samhandling, social business

Fords styreleder Bill Ford deltok nylig på Mobile World Congress i Barcelona. I sin visjon for fremtidens transportlandskap konstantere han at det må tas grep for å håndtere den raskt voksende trafikken. Hvis ikke kommer fire milliarder biler i 2050 til å skape et globalt trafikkaos.

Bill Ford har innsett det mange ser stadig tydeligere. Att vår fremtidige velferd ikke kommer fra flere personbiler. Det må helhetlige løsninger og visjoner til for å løse trafikkutfordringene vi står ovenfor.

I arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det tydelig at et allerede presset transportnett møter store utfordringer fremover. Befolkningen i Norge ventes å øke med halvannen million mennesker de neste 30 årene. En tredjedel av denne veksten kommer i Oslo-området. Økonomisk vekst og økt inntekt sammen med befolkningsvekst vil gi en kraftig økning i transportbehovet.

Om man samtidig skal nå klimamålene og utvikle transportsystemet i en mer miljøvennlig retning er det tydelig at man i tillegg til kapasitetsutbygging trenger et sterkt fokus på å gjøre det mulig å reise mindre og smartere. Hvilken rute er raskest fra A til B for hver enkelt av oss? Hvordan kan man forutsi og forhindre trafikkorker? Hvilke reiser behøves ikke gjennomføres i det hele tatt?

Man kan relativt enkelt finne svar på disse spørsmålene. Dataene finnes rundt oss. Vi har bare ikke et godt nok utviklet system for å gjøre data om til innsikt. Jeg mener at ved å ta teknologien til hjelp kan man løse trafikkutfordringene i løpet av en fem-års periode.

De største utfordringene mine kolleger står overfor er å kunne håndtere og utnytte den store dataveksten, ha kontroll over og styre debatten om egen merkevare i sosiale medier, nå kundene effektivt gjennom nye mobile kanaler, og sist men ikke minst måle resultatene av sine markedsaktiviteter.

At vi utfordres av dette er ikke overraskende. Det som er mer oppsiktsvekkende er at markedssjefene i Norden generelt oppfatter seg som mindre forberedt på disse områdene enn deres globale kollegaer. Selv om vi i Norden ligger langt fremme teknologisk og er ansett for å ta i bruk ny teknologi tidlig, så er en stor del av våre markedsføringstiltak basert på tradisjonelle aktiviteter.

De nordiske markedssjefene sier også at de er mindre forberedt enn sine internasjonale kolleger til å måle effekten av sine markedsføringstiltak. Tidligere var det nok å vise til at forbrukerne husket reklamekampanjer, måle deres holdninger til merkevaren eller trafikk på nettsidene. Nå er direktørene under sterkt press for å vise til målbare resultater om hvordan utgiftene til markedsføring hjelper selskapet til å nå sine mål. Hele 63 prosent av respondentene mener at avkastning på markedsføringskostnadene blir det viktigste målekriteriet over de neste 3-5 årene.

Skal budsjettene brukes fornuftig må markedsdirektørene vite hvilke tiltak som gir best resultat. Med andre ord: Hvor man skal slutte å bruke penger er like viktig som hvor man må trappe opp investeringene.

Markedsdirektører må etablere mål og metoder for å systematisk dokumentere verdien markedsavdelingen genererer. Deretter bør man identifisere hvilke verktøy som kan forenkle innsamling av data og gi den analytiske støtte som er nødvendig for å kunne vise resten av bedriften hvilken verdiskapning markedsaktivitetene leverer.

Vi må utnytte innsikten i datahavet rundt oss, ikke bare for å lære dagens kunder å kjenne, men vel så viktig få innsikt i viktige markedsendringer og trender for å kunne forutse hva som er nyttig for våre kunder i fremtiden. Oppsiden er stor og mulighetene mange – skaff deg oversikt over hva som sies om dine merkevarer der ute, mål resultater og ta kontroll over dialogen!

Ingvild Grimstad, markedsdirektør i IBM Norge

Technorati Tags: analyse, effektivitet, markedsdirektører, ROI

Større løsninger og større risiko
Den nye digitale verden gir oss enorme muligheter og nye sikkerhetsutfordringer. Cloud og mobil datakraft er gode eksempler på moderne, kostnadseffektive løsninger som gir ansatte tilgang til data til enhver tid og over alt. Men slike endrede bruksmønstre øker også faren for å miste kontrollen over disse dataene. Globalisering innebærer at bedrifters nettverk strekkes ut over langt større geografiske områder. Digitaliserte tjenester og nettbasert brukerstøtte hjelper bedrifter til bedre kundeservice, men kan også bety at langt større mengder data blir eksponert.

Disse utfordringene skaper grunnlaget for Security Intelligence. Security Intelligence benytter avansert analyse- og automatiseringsteknologi for å samle og analysere informasjon fra hundrevis av kilder i en organisasjon – som nettverket, applikasjonene, brukeraktiviteten, mobile terminaler samt for eksempel fysisk sikkerhetsutstyr i form av kortlesere. Analytisk programvare flagger unormal og antatt fiendtlig oppførsel for å forutse og forhindre problemer før de rammer organisasjonen.

Click here to view the embedded video.

Tre sentrale råd
Ifølge diskusjoner IBM har hatt med tusenvis av ledere om sikkerhet de siste årene, er det tre viktige skritt som må tas for å skape effektive sikkerhetsrutiner:

Et godt eksempel på potensialet i slike analyser kommer fra et globalt farmasøytisk selskap, hvor manglende samsvar mellom rapporterte trusler og innsamlet sårbarhetsdata fra forhandlernettverket gjorde det vanskelig å identifisere farer. Selskapet tok i bruk analyseverktøy som kan behandle og analysere millioner av sikkerhetshendelser i sanntid samt spore og anslå sårbarhet og trusseldata over tid. Ved aktiv bruk klarte selskapet å kutte kostnadene for sikkerhetshåndtering med 57 prosent, samtidig som antallet kritiske sikkerhetshendelser ble redusert fra 10.000 til kun 15 per dag.

Krever helhetlig innsikt
Næringslivet er åpent og oppkoblet – det er realiteten i dagens digitale økonomi. Bedrifter trenger likevel ikke å være unødvendig utsatt for trusler.

Men IT-direktørene har rett og slett ikke den nødvendige ekspertisen som trengs for å håndtere denne nye verdenen alene. Sikkerhet er i dag mer enn et rent teknologisk spørsmål. Det krever den innsikten og forståelsen som topplederen har av egen organisasjon.

Technorati Tags: analyse, IBM, intelligente systemer, sikkerhet

Da IBM ble etablert i 1911 var det få som bekymret seg for informasjonsdeling. All kunnskap om vårt samfunn, forretningsliv og kultur var lagret i biblioteker og stuet bort i arkiver. Kunnskapen var kontrollert, fragmentert og lite tilgjengelig. Informasjon var en referanse til historien og ga lite innsikt i fremtiden.

Datamaskiner endret alt dette. De første hullkortmaskinene gjorde en enkelt ting: De kunne regne. Drevet av elektrisitet kunne maskinene plutselig håndtere tall langt raskere enn mennesker. Data begynte å få en verdi og vi fikk starten på informasjonssamfunnet som løste en rekke av våre industrielle problemer.

Dagens dilemmaer
Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Vi streber med å møte energibehovet. Kloden varmes opp. Tilstrømmingen til byer øker markant og våre veier plages av trafikkorker. For å styre utviklingen trenger vi informasjon i sanntid for å vite hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilke ressurser og tiltak som kan settes inn for å håndtere situasjonen.

Istedenfor at mennesker skal samle inn og bearbeide data kan sensorer gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. Teknologien er tilgjengelig og vi har milliarder av sensorer installert rundt oss allerede. Problemet er at svært mye av informasjonen ikke benyttes. Vi sammenkobler i mindre grad informasjon mellom ulike systemer for å avdekke mønstre, vi analyserer ikke data for å skaffe kritisk innsikt som igjen kan deles med relevante samfunnsaktører eller næringsliv.

Slikt sett ser vi paralleller til samfunnet for hundre år siden. Informasjonen finnes, men kunnskapen når ikke alltid de som trenger den som mest. Vi må rive ned informasjonssiloene og legge til rette for dataflyt på tvers av systemer og institusjoner. Ved å sette datastrømmene i et intelligent system kan vi revolusjonere arbeidet innen en lang rekke områder.

Innovative prosjekter
Flere private og offentlige aktører har begynt å utforske sensorenes potensial. Elektrisitetsselskaper setter inn smarte målere i private hjem som lar forbrukerne styre strømforbruket ned til den minste enhet og bruke strøm når den er billig og ”grønn”. Vann og avløpsetater bruker trådløse sensorer og målesystemer for å overvåke vannstand og renhetsgrad. Jernbaneselskaper setter inn sensorer i tog og på skinnene for å hindre ulykker, redusere forsinkelser og kutte vedlikeholdskostnader.

Også i Norge skjer det spennende prosjekter. Sammen med Statoil og et konsortium bestående av Kongsberg og DNV arbeider IBM med å utvikle et miljøovervåkingssystem for monitorering av havbunnen på Statoils oljefelt. Systemet vil bruke ulike typer sensorer for å gi informasjon om endringer i det marine miljøet slik at man på et svært tidlig tidspunkt kan avverge og håndtere utslipp.

Slike prosjekter er bare en forsmak på hva som kommer fremover.

Kombinasjonen av sensorer og sosiale medier og vil gi oss informasjon langt raskere enn hva vi har vært vant til og muliggjøre samhandling på tvers av viktige samfunnsfunksjoner. Smart bruk av data vil gjøre samfunnet bedre, fra raskere diagnostisering av sykdommer til redusering av trafikkorker.

Sensorer som kilde til nye data, analyseverktøy for å utnytte dataene, samt sosiale medier for å dele kunnskap og samhandle bedre, by på nye muligheter som fanger opp både data og mennesker i ny og smart kombinasjon.

Technorati Tags: effektivisering, instrumentert, intelligent, samenkoblet, sensorer, Smartere verden