Cloud computing gir brukerne tilpasningsdyktige løsninger – virtualiserte, skalerbare og selvbetjente. Men man bør ikke gå ut i den offentlige nettskyen før grunnlaget er på plass i en egen privat sky.

I følge Gartner er virtualisering og cloud computing IT-sjefens viktigste områder i 2010. Ut fra antallet norske nyhetsartikler og konferanser om temaet er dette også tilfelle her i landet. Nettskyen er fordelaktig for mange, men det er viktig å se på grunnlaget i egen organisasjon.

Den offentlige nettskyen vies mest oppmerksomhet i dag. Leverandører tilbyr Software as a Service (SaaS) for flere tjenester, som ERP, CRM og samhandling. Ofte dreier dette seg imidlertid ikke om nettskytjenester, men har form som tradisjonelle leveranseformer fra tjenestetilbyderne (ASP). De tilbudte tjenestene er ikke fleksible nok, og betales med faste abonnement per måned – ikke etter forbruk. Det er ASP, ikke cloud.

Med cloud computing tilbys tilpasningsdyktige fleksible og elastiske tjenester til brukerne til lavere kostnad enn tidligere. Tjenestene gir det du trenger når du trenger det til en pris basert på den faktiske bruken. Løsningene er selvbetjente ved at brukerne selv kan bestille det de trenger i et webgrensesnitt. Virtualiserte og automatiserte systemer sørger for at IT-systemene yter etter behov.

Til tross for oppmerksomheten rundt SaaS viser undersøkelser fra IBM og andre at de fleste IT-sjefer er skeptiske til å kjøpe IT-tjenester i den offentlige skyen. De er mer positive til private nettskyer innenfor brannmuren. De er også skeptisk til hybridløsninger med en kombinasjon av private og offentlige tjenester. Årsaken til skepsisen er sannsynligvis sikkerhet: De stoler ikke på at tjenester levert via nettet er trygge nok for virksomhetskritiske løsninger.

Kostnadsbesparelsene er store også ved private skyløsninger innenfor egen brannmur. Virksomhetene kan oppnå store fordeler med automatisering, mer fleksible IT-systemer og selvbetjening for brukerne.

Den smarte veien til nettskyen begynner derfor innenfor egen brannmur med virtualisering og automatisering av infrastruktur, og innføring av et system hvor brukerne selv kan bestille tjenester etter behov via et grensesnitt på (intra)nettet.

Virtuelle systemer gir betydelig reduserte utgifter til areal, strøm og kjøling, mens automatiseringen reduserer den tidsbruk som tidligere gikk med til manuelt arbeid. Med en egen, privat nettsky kan virksomheter spare mellom 50 til 90 prosent av kostnadene sammenliknet med mer tradisjonelle løsninger.

Den private nettskyen har andre fordeler. Når du har laget din egen private sky kan du også finne kostnadsbesparelser ved å sette ut for eksempel ERP-løsningen i en offentlig sky som SaaS. Hvis du ikke begynner med egen infrastruktur kan du heller ikke vite hva du sparer mest på å sette ut. Gjennom å automatisere løsningen, får du to sammenlignbare systemer – eller mulighet til å sammenlikne epler med epler. Bygg først selv. Kjøp så tjenester som er rimeligere og bedre på utsiden.

Ofte er isolerte tjenester mest lønnsomme å sette ut, som desktop-løsninger og løsninger for test og utvikling. Det vi definerer som en cloud-tjeneste skal gi merverdi for virksomheten. Det viktigste er at brukerne problemfritt får tilgang til de tjenester de trenger, når de trenger det. De trenger ikke tenke på om det er innenfor eller utenfor brannmuren, men med en hybridløsning vil IT-sjefen også sove godt om natten.

Ved å kjøre noen løsninger utenfor brannmuren og de virksomhetskritiske innenfor får du en optimal kostnadsreduksjon og en organisasjon som alltid har nødvendige IT-ressurser tilgjengelige til enhver tid. Det er smart IT i praksis.

Technorati Tags: automatisering, cloud computing, nettskyen, Saas, Software as a Service, test og utvikling i cloud, virtualisering

Et eksempel på dette er prosjektet River and Estuary Observatory Network. Her samarbeider IBM med Clarkson University og Beacon Institute om å øke kunnskapen og forbedre bruken av vannet i Hudson-elven i New York ved hjelp av sensorer og avansert analyseteknologi. Hundrevis av små målestasjoner er utplassert langs elven. De måler blant annet temperatur, pH og vannets bevegelse. Ved hjelp av de innsamlede dataene kan forskerne få et bilde av hvilken tilstand elven er i. Målet er å forstå effekten av vannbruken og avløp i Hudson-elven, samt hvordan disse påvirker dyr- og planteliv og vannkvaliteten.

Et lignende målesystem fins ved Champlain Water District Control Center i Burlington, Vermont. Der samles informasjon fra sensorer i Lake Champlain som senere analyseres for bedre forståelse og forbedringer av vannkvaliteten i distriktet. Med den innsamlede informasjonen kan man bedre administrere vannbehandlingsanlegget for å levere best mulig vannkvalitet på en lønnsom måte.

Denne videoen med IBMs “Mad scientist” viser hvordan:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, smartere vann, vann, vannforbruk

Jeopardy er et spill som krever hurtighet, evnen til å forstå ironi, gåter, skjulte betydninger og ordspill. Det krever kunnskap som spenner over nesten all menneskelig viten. I likhet med personene som deltar i Jeopardy er ikke Watson koblet til Internett, og kan ikke finne svar på Google. Maskinen forstår verbalt formulerte spørsmål, analyserer problemet og finner egnede svar i sin informasjonsbank ved hjelp av over hundre forskjellige algoritmer.

Watson bruker en type kunstig intelligens som forskere ser på som nøkkelen til neste fase av menneske-maskin-kommunikasjon. Muligheten til å kommunisere med datamaskiner uten å bruke tastaturet gir nye muligheter på en rekke områder hvor man må håndtere store mengder data. Et Watson-lignende system kan for eksempel hjelpe kundeservice-personell på telefonen med å håndtere feilrapporter. Det kan også tenkes at et Watson-system kan assistere leger i nødssituasjoner med informasjon om den nyeste forskningen, den beste medisinen og de nyeste behandlingsmetodene.

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: intelligente systemer, Jeopardy, menneske mot maskin, Watson

Mange av de som deltok i IBMs globale trafikkundersøkelse i 20 storbyer mener at trafikken har blitt verre de siste tre årene.  8192 trafikanter, minst 400 i hver by, har vært med i undersøkelsen.

Blant de spurte sier 30 prosent at trafikken skaper mer stress, 27 prosent sier det skaper sinne, 29 prosent mener det går utover skole eller arbeid, og 38 prosent har avlyst en planlagt tur på grunn av trafikken. Det er verst i de store asiatiske metropolene, og Mexico City er heller ikke en hyggelig by for bilpendlere.

I Beijing, New Dehli og Mexico City sier henholdsvis 84, 62 og 57 prosent at trafikken påvirker skole og jobb. Henholdsvis 94 og 95 prosent i Beijing og New Dehli oppgir at trafikk har hatt negative konsekvenser for helsen, mot 57 prosent i gjennomsnitt blant alle spurte. Moskva har de lengste trafikkøene. De spurte oppgir en gjennomsnittlig forsinkelse på 2,5 timer.

Heldigvis er det ikke like ille overalt. Vår nabohovedstad, Stockholm, er den av de 20 byene i undersøkelsen som har minst problemer med trafikkaos, selv om 64 prosent sier de kjører alene i bilen til jobb. Nesten 9 av 10 sier at trafikken ikke har gått ut over jobb eller skole og 3 av 10 har aldri vært fast i trafikkaos de siste tre årene – dobbelt så mange som gjennomsnittet. 6 av 10 sier at trafikken ikke påvirker helsen negativt, mot 43 prosent i hele utvalget. Stockholmerne har det med andre ord ikke så verst.

I mange andre byer i verden virker trafikkproblemene derimot uoverkommelige. I byene som er hardest rammet gir det ikke bare mer stress, men det hemmer også økonomisk utvikling og øker luftforurensingen. Hva kan vi gjøre? Noe av løsningen ligger i mer energieffektive biler, bedre offentlig transport, bildeling og hjemmekontor. Likevel er det ikke nok, og det er ikke plass til utbygging av flere veier.

Her kommer smart teknologi inn. Den gjør det mulig å smelte sammen digital og fysisk infrastruktur for å forstå trafikkbildet bedre, analysere, omdirigere trafikk automatisk før køene oppstår og utnytte kollektivtrafikken og veinettet bedre. Dynamiske avgiftssystemer kan også redusere trafikk, utslipp og forsinkelser, som vi har sett i Stockholm (lenke til YouTube-video).

Trafikken er et problem som påvirker de fleste av oss. Vi er alle en del av problemet, og en del av løsningen. Felles tiltak, både fra myndigheter, virksomheter og folk flest må til. IBMs formål med denne undersøkelsen er å sette i gang debatt om trafikkutfordringene. Forhåpentligvis kan det bidra til en løsning.

Les hele undersøkelsen (pdf)

Technorati Tags: bilkø, pendling, smarte transportsystem, trafikk

La meg forklare det nærmere. Når forskere skal undersøke elementer av mikroskopisk størrelse må materien omformes fra en suppelignende væske til krystaller i fast form for å kunne undersøkes av røntgenstråler. Å finne de krystalliserte prøvene i f.eks et protein for testing har vært utrolig krevende.

Forskerne har måttet undersøke hver enkelt prøve individuelt for krystaller, og det er også fort gjort å overse at krystallisering har skjedd. Datamaskiner har inntil nå ikke vært smarte nok til å avgjøre dette.

Forskere i Help Conquer Cancer-prosjektet har laget et datasystem som automatiserer og gjør prosessen raskere. De har kommet så langt at det er mulig å oppdage 80 prosent av de krystalliserte prøvene de undersøker. Det tilsvarer seks ganger flere bilder per protein på mye kortere tid. Når krystallisering har funnet sted, kan forskerne undersøke prøven videre med en spesiell type røntgen for å forstå hva som forårsaker ulike kreftformer.

Dette er et stort gjennombrudd. Tidligere automatiseringsforsøk har kun oppnådd maksimalt 70 prosent nøyaktighet, og kunne undersøke kun 850 egenskaper ved et protein. Dagens teknikk kan analysere rundt 15000. Når forskerne kan oppdage krystallisering oftere og mer nøyaktig kan flere prøver analyseres og kreftforskningen gir raskere resultater.

Metoden vil også kunne brukes i andre forskningsprosjekter som krever krystallisering, blant annet innen biologi og genetikk.

Tro det eller ei, systemet som forskerne i Help Conquer Cancer har brukt for å muliggjøre automatiseringen er ikke basert på en gedigen supercomputer. Forskerne bruker World Community Grid, et nettverk av 1,5 millioner PC-er hvor vanlige folk donerer ubrukt datakraft fra sine personlige datamaskiner. Den totale datakraften i dette nettverket tilsvarer verdens største supercomputere. World Community Grid støtter en rekke prosjekter, som forskning på medisin mot dengue-feber, medisin for å kurere kreft hos barn, næringsrik ris som er motstandsdyktig mot værforhold og insekter, og nye former for HIV/AIDS-behandling.

IBM støtter nettverket med programvare, maskinvare og ekspertise. Forskningsprosjektene som bruker World Community Grid forplikter seg til å dele resultater og teknikker som utvikles, slik at fremskrittene kan komme flere til gode.

Gå til World Community Grids nettsider for å finne ut hvordan du kan gi bort ubrukt datakraft fra din PC, og bidra til en bedre verden samtidig som du surfer på nettet. Det er multi-tasking som nytter!

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: kreftforskning, vitenskap, world community grid

Vi har blant annet samarbeidet med Statoil, ABB, Aker Solutions og SKF om Integrerte Operasjoner, og det har nå endelig båret frukter i form av konkrete løsninger for industrien. IBM signerte nylig en avtale med Statoil om implementering av IBMs Integrated Information Framework, et industrirammeverk som tar petroleumsindustrien mange skritt videre.

Plattformer, installasjoner og operasjonssentre har en mengde informasjonssystemer som tidligere ikke har snakket sammen, og det har vært en utfordring å kunne hente ut og bruke data fra dem. IIF fungerer som et mellomlag som gjør at systemene kan fungere sammen for å hente ut full oversikt over hva som foregår på anleggene.

Oljeselskaper kan nå integrere informasjon fra alle sine operasjoner, slik at man får full oversikt over driften på alle installasjoner fra operasjonssentrene på land. De får oppdatert informasjon om produksjon, vedlikehold og tilstand i sanntid. Den største fordelen er at selskapene får oversikt over alle installasjoner på en gang – ikke bare enkeltprosesser, slik det var før.

Det er som oljebransjens gule sider – de som overvåker og kontrollerer på land søker etter informasjonen, og får den umiddelbart presentert. Informasjonen brukes til oppgaver som å optimalisere operasjonene og overvåking av brønner, trykk, temperaturer, utstyr og prosesser.

I dag overvåker sentrene på land kun noen få installasjoner hver – mer er det ikke kapasitet til. Med IIF vil det bli mulig for globale selskaper å bare ha noen få landsentre for å styre all produksjon, selv om de driver oljevirksomhet over hele verden.

Hvordan får vi til å integrere informasjonen som før var låst i de enkelte systemer? Ved IBMs Center of Excellence i Stavanger har våre folk utviklet det som er selve ”sentralbordet” i IIF, Reference Semantic Model (RSM). Den gjør det mulig å hente informasjon fra alle systemene ved hjelp av modeller for informasjonsintegrering, som er basert på bransjestandarder. Dette sentralbordet sørger for tilgang til alle data fra de ulike systemene, og fjerner utfordringen med systemer som ikke snakker sammen.

Det gjennombruddet IIF representerer kan gi oljeselskapene en helt annen oversikt over produksjonen, muligheter til å foreta analyser raskt, og beslutninger som tas på bedre grunnlag. Oljebrønnene kan utnyttes bedre, og vedlikehold kan gjøres ut fra faktiske forhold – ikke bare etter planlagte intervaller.

Avtalen med Statoil innebærer at IBM skal implementere industrirammeverket IIF over de neste tre årene. Det knyttes store forventninger til dette og vi gleder oss til å se resultatene.

Teknisk Ukeblad har skrevet en informativ artikkel om Integrated Information Framework-avtalen som du kan lese her.

Technorati Tags: IIF, industrirammeverk, Integrated Information Framework, integrerte operasjoner

Vi har gjort 1541 personlige intervjuer med CEO-er fra 33 ulike bransjer i 60 land. 85 deltok i Norden. Selv har jeg gjennomført flere av intervjuene her i Norge, og det har vært veldig spennende å høre hvordan norske ledere ser på sin jobb etter finanskrisen.

IBM har sett nærmere på de beste virksomhetene i undersøkelsen ut fra omsetning og vekst de siste fem årene. Denne toppgruppen er 54 prosent mer tilbøyelig til å ta raske beslutninger, og responderer raskt på ideer og endringer. Nesten alle setter økt kundeforståelse og kommunikasjon med kundene som deres viktigste initiativ de neste fem år. Samtidig gjør de raske endringer for en enklere, åpnere og mer fleksibel organisasjon.

Noe av det mest interessante i undersøkelsen er at kreativitet trekkes frem som den viktigste lederegenskapen. Finanskrisen og klimakrisen har vist oss betydningen av at vi lever i en globalt integrert verden som er mer sårbar, usikker og kompleks. De beste lederne er mer kreative og har større evne til å drive gjennom raske endringer under overflaten av sin organisasjon. De gjør stadige tilpasninger i sine strategier for å realisere nye muligheter, og kommuniserer mer uformelt.

Det blir spennende å følge norske virksomheter fremover. Etter å ha intervjuet mange ledere, både i Norge og resten av verden, ser vi i IBM en optimistisk utvikling.

Det finnes en lang rekke nye og innovative løsninger som kan hjelpe toppledere med utfordringene over, særlig bedriftenes behov for å integrere informasjon på smartere måter for å kunne ta raskere, sikrere og bedre beslutninger, og å hente ut effekten av bedre samhandling internt og eksternt gjennom nye elektroniske verktøy og sosiale medier.

Undersøkelsen kan du lese i sin helhet på www.ibm.com/ceostudy

Ønsker du å teste deg selv og din virksomhet og se hvor du står i forhold til de globale resultatene? Her kan du prøve vårt egenevalueringsverktøy

Technorati Tags: CEO Study 2010, topplederundersøkelse

Vi har i Norge i dag en fastlegeordning som blant annet skal sikre oss best mulig primærhelsetjenester, men også at vi i større grad enn tidligere skal samle våre helsedata ett sted i en helsejournal, nemlig den hos din fastlege.

Hvor mange har ikke erfart å gå fra ett legekontor til neste uten at den nye legen får tilgang til dine helseopplysninger fra den forrige legen? Riktignok kan de fleste av oss oppsummere de viktigste helseopplysningene om oss selv, men sett med legens øyne ikke særlig presist. Og hvor mange ganger har du husket på å sikre deg at disse vitale opplysingene om deg og din helse faktisk ikke kommer på avveie, men tilflyter den nye legen i sin helhet for videre oppfølging av din helse? Det kan faktisk være enda verre, hva om du har gjennomgått omfattende kliniske undersøkelser og behandlinger på ett sykehus og i neste omgang havner på et nytt sykehus uten at opplysingene fra det første sykehuset tilflyter det nye sykehuset og/eller fastlegen din?

Dersom vi har en helsehistorikk som innebærer at vi har besøkt et antall legekontorer og sykehus så kan vi være sikre på at vi har en fragmentert helsehistorikk som kan få alvorlige konsekvenser dersom disse opplysningene ikke samlet er tilgjengelige på rett sted til rett tid. Jeg regner med at enhver lege vil hevde at den best mulige behandlingen ikke kan forventes uten at en pålitelig og presis faktabasert helsejournal eksisterer og er tilgjengelig for den behandlende legen når behovet for hjelp er størst. Altså kan det gå på livet løs å ikke ha full oversikt over pasientens helsehistorikk!

Hvordan kan vi få en full oversikt? Svaret er enkelt og komplisert. Enkelt, fordi en elektronisk journal tilgjengelig i en helsesky, som alle autoriserte leger og sykehus kan få tilgang til, vil sikre at korrekte opplysninger er tilgjengelig. Komplisert, fordi det innvolverer strenge krav til personvern, og fordi dagens regelverk krever samtykke av personen/pasienten selv om hvem som skal ha tilgang til hva. Dette kan også løses via dagens teknologiske løsninger for sikker tilgang til data med identitetssystemer som sikrer eierskapet og hvem som skal ha tilgang til hva i skyen, men en enkel oppgave er det ikke når alle interesser skal ivaretas; pasientens, legens, sykehusene og ikke minst de regulerende myndighetene.

Uansett, denne utfordringen må vi ta! Forestill deg at alle viktige helseopplysninger er tilgjengelig i din elektroniske helsejournal i helseskyen og at alle besøk hos fastlegen medfører at nye opplysninger kommer sikkert inn i journalen, inklusive hvilke livsviktige medikamenter som du benytter. Kommer du ut for en ulykke så vil ambulansepersonalet kunne hente vitale livreddende opplysninger om deg og din helsetilstand ned fra skyen, for eksempel din hjertetilstand, slaghistorikk, diabetes, osv.

Et slikt faktabasert helse-økosystem vil ikke bare kunne inneholde pasientens kliniske opplysninger, men også i nær fremtid molekylær diagnostikk som hele eller deler av ditt DNA og, ikke minst, epigenetisk informasjon, det vil si informasjon om endringer i ditt genmateriale som er et resultat av andre faktorer enn ditt DNA. Og sist, men ikke minst, økosystemet vil også kunne få tilgang til ’best practice’, det vil si hvilke medisiner som hjelper best denne pasienten betinget av bestemte genetiske disposisjoner.

Et slikt helse-økosystem er det som helsereformen primært bør fokusere på for å forbedre den enkelte pasients helse langt utover hva vi har i dag med dagens fragmenterte journalsystem.

Helsemyndighetene prøver å løse denne oppgaven ved å etablere en nasjonal kjernejournal som kun skal inneholde helseinformasjon som kan være av livreddende betydning for ambulanse og akuttpersonale. Dette er bra, men arbeidet går tregt og det er ikke godt nok! En bedre løsning vil være å etablere en helsesky som inneholder alle helseopplysningene automatisk replikert inn fra hver enkelt lege, sykehus, røntgeninstitutt, osv. Med hjelp av dagens regelbaserte analytiske systemer kan vi også etablere automatisk og dynamisk utdrag av kjerneopplysninger til hjelp for ambulanse- og akuttpersonale, ikke en statisk kjernejournal som risikerer å foreldes og inneholde utdaterte helseopplysninger. Dessuten vil en slik helsesky også gi pasientene en enestående mulighet til bedre innsikt og kontroll på informasjonsflyten!

Technorati Tags: smartere helse elektronisk helsejournal

Hele 60 prosent av CFO-ene er opptatt av at det ikke bare er rutineoppgaver som kreves av dem lenger. Fremtidens CFO må kunne tolke analyser og gi informasjon og veiledning som hjelper virksomheten å ta riktige forretningsbeslutninger. Er økonomidirektørene og deres avdelinger godt nok rustet til å ta større og tyngre ansvar for strategiske valg? Jeg vil komme nærmere inn på dette under IBMs Finance Forum på onsdag, men tenkte jeg kunne dele noen av resultatene her på vår blogg i forkant.

Undersøkelsen viser at de som leverer integrert informasjon og gode forretningsanalyser til sin virksomhet oppnår bedre resultater. I Norden har slike virksomheter 33 prosent bedre bruttoresultat (EBITDA) enn de som ikke gjør dette.

En av overraskelsene vi fikk da resultatene av undersøkelsen var klar, var at kostnadsreduksjon ikke lenger står øverst på en CFOs dagsorden, selv om det fortsatt er høyt oppe. Her skiller riktignok våre nordiske representanter seg noe fra de globale resultatene. 8 av 10 forventer stort press på kostnadskutt fremover i vår del av verden. Det viktigste for CFO-ene er likevel å gi input til virksomhetens strategi. Halvparten av dem mener de gjør dette i dag. Det betyr at det er mange virksomheter som har mye å hente ved å involvere sine CFO-er i den strategisk planleggingen.

Jeg tror en CFOs prioriteringer reflekterer den økonomiske situasjonen virksomheten står overfor til enhver tid. For å lykkes i et vanskeligere forretningsklima, må man ha større strategisk presisjon, raskere beslutningstaking og større gjennomsiktighet. Økonomidirektørene kan gjøre sin virksomhet smartere ved å identifisere forretningsutfordringer, som prismodeller, problemer i forsyningskjeden eller produksjonsnivå, for å nevne noen.

To hovedpunkter som kjennetegner CFO-ene som virkelig har fått det til: De har full kontroll på økonomien, samtidig som de har god forretningsinnsikt, utfører gode analyser og har et riktig bilde av markedet de opererer i. De bidrar kort og godt til bedre beslutninger, og deres virksomheter gjør det også bedre økonomisk.

Tallene viser også at det gir store fordeler å innarbeide enhetlige datastandarder på tvers av virksomheten. Det er en stor jobb, men i Norden ser vi at de som gjør det har opptil fire ganger høyere EBITDA-grad, 72 prosent høyere omsetningsvekst og ti prosent bedre avkastning på investert kapital. Det har med andre ord ikke rent lite innvirkning på forretningsresultatene.

Som økonomidirektør i IBM Norge kjenner jeg meg igjen i flere av utfordringene undersøkelsen peker på. I IBM har vi også vært gjennom en del endringer for å møte et nytt økonomisk klima, noe jeg vil komme nærmere inn på i mitt foredrag på IBM Finance Forum den 5. mai.

Det er ikke for sent å melde seg på konferansen, du finner mer informasjon her.

Technorati Tags: CFO Study, Cognos, Finance Forum, forretningsanalyse, fremtidens økonomidirektør

Tidligere i år samlet IBM rundt 1600 bedriftsledere til en ”Eco-efficiency Jam”, en miljøtankesmie på Internett, for å svare på disse spørsmålene. Representanter og beslutningstakere fra myndigheter og politikk, NGO-er, journalister, analytikere og miljøeksperter fra mer enn 60 land deltok for å legge frem sine synspunkter og forslag til løsning på disse spørsmålene. Rapporten som oppsummerer diskusjonen fra det 51 timer lange nettmøtet kan lastet ned fra våre nettsider. IBM begynner etter hvert å få lang erfaring med denne type tankesmier som samler en imponerende mengde innflytelsesrike beslutningstakere fra hele verden.

Miljøeffektivitet, eller eco-efficiency som er den engelske betegnelsen, handler om å iverksette bærekraftige og ressurssparende tiltak i alle deler av en organisasjon. Det skjer ikke over natten eller av seg selv. Politikere og myndigheter spiller en viktig rolle for selskaper som trenger reguleringer og insentiver som oppfordrer til større effektivitet, avfallsreduksjon og lavere klimautslipp.

Samtidig krever den nye økonomiske tankegangen at vi utnytter eksisterende teknologi for å skape nye økonomisk og miljømessig bærekraftige produkter og tjenester. De som gjør dette vil skille seg ut og ha større konkurransekraft i fremtiden.

Lønnsomhet trenger ikke gå på bekostning av miljøet. Deltakerne i tankesmien var samstemmig om at denne holdningen vil endre organisasjoner og næringsliv de neste 20 årene.

Tre hovedpunkter fra tankesmien oppsummerer hvordan deltakerne mener dette vil være mulig i organisasjoner, offentlige og private virksomheter:

1. Implementer bærekraftige løsninger som er ressurseffektive, og reduserer miljømessige og sosiale konsekvenser av driften. Det betyr at CSR-strategien må integreres med forretningsstrategien, slik at miljøspørsmål blir en del av det virksomheten måles på. Rent konkret handler det om å redusere forbruk av energi, utslipp av drivhusgasser og avfall i hele verdikjeden, fra produktutvikling til produksjon og distribusjon og markedsføring. Det gir større sporbarhet og åpenhet i forsyningskjeden, og reduserer kostnadene. Samtidig styrker virksomheten både omdømme og markedsposisjon.
2. Bruk teknologi for å skape miljøvennlige, effektive infrastrukturer som utnytter digitale, intelligente systemer. I følge deltakerne gjelder dette alle typer fysiske infrastrukturer, fra datasentre til bygninger og transport. Legg også opp til en mobil organisasjon og virtualiser IT-infrastrukturen. Resultater fra ledende virksomheter viser at det nytter.
3. Bruk intelligente systemer med åpne standarder. Informasjon i sanntid vil kunne bedre utnyttelsen av infrastrukturen, som vann- og transportsystemer. Det er mulig å skape smartere bygninger, mer effektive energinett og mer effektiv kollektivtrafikk ved å integrere systemene – i et System av systemer – som vil komme forbrukere, virksomheter og samfunnet til gode.

En oversikt over alle temaene som ble diskutert, og mer om hvordan deltakerne jobber for en miljøeffektiv økonomi kan du lese her.

Har du tanker rundt dette temaet? Jeg vil gjerne høre dine meninger om dette – stemmer disse konklusjonene overens med hvordan du opplever fremtidens økonomi?