Når toget ditt er forsinket eller bilen smeller ned i et stort asfalthull – hva gjør du da? Sannsynligheten er stor for at du deler din frustrasjon med venner og bekjente gjennom sosiale medier. Sjansen for at du plukker opp telefonen for å informere myndighetene om hullets plassering er betydelig mindre.

Dagens digitale innbyggere engasjerer seg på en helt ny måte. Twitter, Facebook og andre sosiale mediekanaler fungerer som en svært aktiv informasjonskilde om hva som fungerer og ikke fungerer.

IBM har utviklet IBM Social Sentiment Index som gir en stemningsrapport om visse temaer i sosiale fora; fra sport til mote, fra film til trafikk. Programvaren som brukes skiller mellom sarkasme og oppriktighet, hvilke kommentarer som er viktige og hva som kan betraktes som lite relevant bakgrunnsstøy. Gjennom denne analysen skaper IBM et sanntidsbilde av hva befolkningen er fornøyd med og hvilke trender som er ”hot”.

I den siste analysen har vi tatt for oss noen europeiske byer og folks tanker om pendling. Sjekk ut denne infografikken om funnene.

Om man vet hvordan man skal tilnærme seg de enorme datamengdene gjennom smart analyse, kan bymyndigheter trekke unik innsikt fra den ”digitale summingen” og skape bedre tjenester for byens innbyggere.

Technorati Tags: analyse, business analytics, effektivisering, forretningsanalyse, samferdsel, smarte transportsystem, Smartere verden, trafikk

Nå gjør imidlertid avansert analyse det mulig å få et komplett bilde av bevegelsene i en by. IBM-forskere har utviklet en løsning som gjør det mulig å anonymt identifisere hvordan folk reiser. Prosjektet, ”Insight in motion” er et pionerprosjekt i samarbeid med bymyndighetene i Dubuque, USA og tyrkiske Istanbul. Dubuque er en liten by med bare 23 000 innbyggere og kun ett eneste kollektivtilbud – busser. Istanbul derimot har 14 millioner innbyggere, èn million årlige turister og et bredt kollektivtilbud – fra busser til undergrunnsbane, tog og båter.

I dag er det vanlig å samle informasjon om reisemønstre fra kilder som billettsalg, kundeundersøkelser, passasjertellinger, antall biler som passerer et visst punkt i løpet av en tidsperiode etc. Problemet med en slik tilnærming er at denne formen for informasjon kun gir et lite fragment av helheten. Insight in motion teknologien baserer seg på data fra en lang rekke datakilder, hvor hovedkilden er anonymisert informasjon fra mobiltelefoner. Ved å se på bevegelsesmønsteret til tusenvis av passasjerer og korrelere det med hastighet og tid forstår man folks virkelige reisebehov.

IBM begynte i Dubuque ved å samle inn anonyme posisjoneringsdata fra en teleoperatør, i tillegg til GPS-data fra smarttelefonen til tusen frivillige deltagere. Dermed fikk man et godt samlet bilde på reisemønsteret til innbyggerne og kunne utføre analyser på reisenes mål, hvilke knutepunkt som er viktige, tid på dagen folk reiste, transportmiddel som ble benyttet – alt anonymisert.

Lærdommen fra Dubuque blir nå brukt til å etablere et velfungerende kollektivtilbud til lavere kostnader. Dubuque tester ut to nye bussruter som er bedre tilrettelagt folks reisevaner

Lærdommen fra Dubuque-prosjektet blir nå tatt til Istanbul. Der er det langt flere folk og et massivt kollektivtilbud. Dessuten har folk i mindre grad smarttelefon og man må basere seg på datamateriale fra ”vanlige” mobiltelefoner. Men prinsippene fungerer også her. Byens transportmyndigheter bruker Insight in motion teknologien til å utvikle optimale bussruter som korresponderer med byens nye t-banesystem. Målet er å kutte reisetiden med 60 %, redusere driftskostnader med 40 %, øke kapasiteten med 37 %, og redusere utslipp per reisende med 40 %.

Teknologien gjør at man ikke lenger trenger å planlegge transporttilbudet basert på antagelser. I tiden fremover vil stadig flere byer tilpasse tilbudet til innbyggernes faktiske behov.

Technorati Tags: analyse, business analytics, effektivisering, forretningsanalyse, IBM, intelligente systemer, ny teknologi, nyvinninger, samferdsel, smarte transportsystem, trafikk

Tre strategier for å drive innovasjon ved hjelp av cloud:

Effektivisere
Cloud muliggjør forbedring av produkter og tjenester gjennom å effektivisere organisasjonen og verdikjeden. Dette er en strategi med liten risiko, men samtidig mindre gevinst gjennom profittøkning og større markedsandeler.

Et eksempel er North Carolina State University som utviklet en Virtual Computing Lab. Løsningen gir studenter, lærere og forskere enkelt tilgang til undervisningsmateriale, og øker delingen av kunnskap. Brukerne får adgang til applikasjoner over internett ved å bruke PC, nettbrett eller andre mobile enheter. I Norge har en videregående skole tatt i bruk IBM sin Smart Cloud Enterprise løsning i undervisningen. Resultater: Dele informasjon mellom studenter enklere, mulighet til å skalere opp ved kraftig vekst, samt fleksibilitet til å skifte ressurser mellom undervisning, forskning og administrasjon.

Innovere
Innovatører bruker cloud til å gjøre forbedring av egne produkter for å øke kundeverdien og oppnå konkurransefordeler.

Et eksempel er 3M Vision Attention Service (VAS), som er en løsning som gir designere tilbakemelding på hvordan øyet oppfatter elementer i design. VAS leveres ved hjelp av cloud-teknologi, uten at kundene trenger å installere egen programvare. Dette gir 3M muligheten til å selge den nye løsningen til et nytt marked, som er de små uavhengige kreative designere. Resultater:  En lett skalerbar løsning, lave investeringskostnader for kundene og mulighet for å tiltrekke seg nye kunder.

Skape
Skapere produserer en helt ny tjeneste eller produkt, og påvirker dermed betydelig eksisterende bransje – eller til og med etablerer en ny industri. Dette gir en ledelse i markedet, men også risiko for å tape.

Et eksempel er Comcast, et ledende amerikansk medie-, underholdnings og kommunikasjonsselskap. De laget en løsning for å levere TV-innhold til alle internett-enheter. Teknologien endrer måten vi ser på TV, og den kombinerer TV med annen digital informasjon. I Norge har Netflix stor suksess med denne type teknologi, som gir en helt ny dimensjon til TV-underholdning. Resultater:  Gir kunder enklere tilgang til innhold, leverer innhold på ”alle” enheter, lager nye apper raskere og billigere, samt mulighet for å gjøre endringer i bruksergrensesnittet billigere og raskere.

Technorati Tags: Cloud, effektivisering, innovasjon, nettskyen, skyen

IBMs løsning for smartere bygninger gir ledere mulighet til å administrere anlegget med tanke på energi og plassutnyttelse, redusere driftskostnader, samt forberede seg på nye kontrakts- og regnskapsstandarder som vil ha en stor innvirkning på de fleste organisasjoner. Løsningen hjelper også kundene med å oppnå sine miljømessige målsetninger med strategier og verktøy.

Smartere bygninger kan hjelpe organisasjonen med å redusere energiforbruket med opptil 50%, og øke utnyttelse av bygningene med opptil 85%. I en verden der de ansatte bruker mindre tid på kontoret og mer tid på alternative arbeidsplasser, kan smartere bruk av bygningene forbedre de ansattes produktivitet med opp til 18%. Og som et resultat redusere kostnader og øke inntjening.

Er det ikke på tide du gjør dine bygninger smartere?

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: GBS, tririga

Forventningene er drevet av erkjennelsen av at kundene har sosiale medier som sin viktigste samhandlingsplatform. Cloud gir bedriften en måte å tilfredsstille kundene og dermed drive fremtidig vekst.

Variable kostnader
Cloud kan bidra til å redusere investeringer og overføre kostnader til driftsbudsjettet. Ved å flytte kostnadene oppnås større fleksibilitet og økt handlingsevne.

Skalerbar forretning
Cloud gjør det enkelt å skalere bruk av teknologi på en rask og enkel måte. Siden forretningsprosesser er avhengig av teknologi, gir det store muligheter for å skalere forretningen på samme måte. Avhengig av produktet kan cloud gi enorme skaleringsfordeler sammenlignet med tradisjonell IT. Spesielt viktig for selskaper som eksempelvis Netflix, som er avhengig av hurtig skaleringsevne.

Tilpasning til markedet
Cloud øker bedriftens evne til å følge Darwin sin teori ”survival of the fittest”. Ved å gjøre forretningen i stand til å justere prosesser, produkter og service raskt og i tråd med markedets krav, gir cloud en anledning til å drive prototyping og innovasjon uten krav til store investeringer, kostnader og risiko.

Maskere kompleksitet
Cloud gir muligheter til å skjule kompleksitet. Tilgang til skalerbare ressurser og enklere kommunikasjon gir mulighet til å skåne kundene for kompliserte prosesser.

Kundetilpasset innhold
Cloud gir enklere tilgang til datakraft og datakapasitet. Det gir muligheter til å lagre flere og bedre opplysninger om den enkelte kundes behov. Dermed kan det gis kundetilpasset service og informasjon skreddersydd den enkelte (innenfor personvernlovens rammer). Det kalles innholdsdrevet informasjon.

Kontakt med ekosystemet
Cloud fasiliteter og gjør toveiskommunikasjon med kunder og partnere enklere. Det fører til økt produktivitet og bedre innovasjon. Cloud-baserte plattformer bringer sammen ulike grupper av mennesker som kan dele ressurser, informasjon og prosesser.

Cloud er en måte å levere IT-tjenester på, som gjør at bedriften raskere kan tilpasse seg nye krav og forventninger i markedet. Og nettopp evnen til omstilling er forutsetningen for å vokse og leve godt. ”Survival of the fittest”.

Paul Are Angell Killie, direktør Cloud IBM Norge

Technorati Tags: Cloud, cloud computing

Penger har blitt redusert til null og en. De har blitt immaterielle og usynlig. Penger har blitt informasjon. Og det er nettopp dette som er problemet, men også løsningen.

Uten spørsmål, utskifting av fysiske penger med elektroniske penger – og spekteret av finansielle innovasjoner som har fulgt det – har hjulpet verdensøkonomien til å utvikle seg voldsomt. Men kontrollmekanismene holder ikke tritt. De har ikke kunnet gi varsel signaler om risikokonsentrasjoner, overutnyttelse eller underprising.

Selv om digitaliseringen har skapt problemet er det også her løsningen til utfordringene ligger. Intelligens blir bygget inn i måten verden fungerer. Det blir inkludert i våre økonomisystemer. Vi er klar over fremskrittene med minibanker, bankkort og nettbanker. Men forvandlingen som skjer under er mye mer komplisert. Stor datakraft og avansert analyse av de store datamengdene i sanntid vil gi innsikt. Det betyr at vi kan få en tryggere, mer oversiktlige og intelligent finansielt system tilpasset en smartere verden.

Disse endringene er spennende, men også nødvendige. Det er et økende behov for sentralisert risiko vurdering, slik at fremtidige kriser kan avverges. Kanskje dette bør bygges rundt arbeidet til det internasjonale pengefondet eller andre institusjoner for å skape et tidlig varslingssystem for den globale økonomien.

Tillit til det økonomiske systemet er selvsagt noe mye mer enn en teknologisk utfordring. Det er også en politisk og atferdsmessige utfordringer. Og ingen systemer vil greie å ta bort all risiko. Men fordelene ved smartere finans er klar – for myndigheter, bankfolk, investorer, bedrifter og lokalsamfunn, rike og fattige rundt om i verden, alle er avhengige av et pengesystem som er stabilt, sikkert og tilgjengelig for alle.

Technorati Tags: GBS

Kort fortalt gir PaaS alle fordelene ved å leie infrastruktur. Du får den maskinvarekapasiteten du trenger komplett med operativsystem, men på toppen får du et mellomvare- og utviklermiljø. I tillegg har man full kontroll over egne data og applikasjoner. Dette gjør PaaS særdeles velegnet fra et innovasjonsperspektiv.

For å få mer innsikt i brukermiljøene til PaaS gjennomførte IBM nylig en undersøkelse blant 1500 beslutningstagere i 18 land. Rapporten gir nyttig innsikt i hvilke grupper som har omfavnet PaaS og fordelene de ser.

Respondentene kan i hovedsak deles i to grupper. 84 prosent av respondentene avventende, søkende og eksperimenterer med PaaS. De virkelig innovative er PaaS pionerene. Disse 16 prosentene har sett det virkelige forretningspotensialet med en PaaS-plattform.

Det er særlig strategiske forhold som gjør at pionerene har omfavnet PaaS. Som innovatører har de for lengst modnet forbi spørsmål rundt ROI og sikkerhetsspørsmål. Pionerene skiller seg fra resten av utvalget ved at de er opptatt av å gjenbruke erfaringer og automatisere prosesser for å redusere feilprosenter i utviklingsprosjekter. Det handler om å kunne etablere maler basert på erfaringer fra tidligere prosjekter. Rett og slett skape automatiserte prosesser basert på tidligere kunnskap og gjenbruke den kunnskapen for å raskt sette opp alt fra nye utviklingsmiljøer til å konfigurere databaser, sikkerhetsinnstillinger med mer.

Får man en forståelse for hva som ligger i PaaS-teknologien, ser man at det er en reise som kan skape positive ringvirkninger for hele bedriftens forretningsmodell.

Interessert i PaaS?
Følgende steg er å anbefale om du er interessert i å se på mulighetene PaaS gir.

• Begynn med et pilotprosjekt i egen regi eller gjennom en tilbyder av skytjenester.
• Analyser applikasjonsporteføljen og lag et veikart for overgang til PaaS.
• Ha en systematisk tilnærming til å samle kunnskap og erfaringer om utvikling, bruk og administrasjon av applikasjonene. Automatiser kunnskapen for å iverksette nye prosjekter raskere og bedre.

Paul Are Killie
Direktør cloud computing

Technorati Tags: innovasjon, platform as a service, skyen

Grunnleggende problem – dårlig passordsikkerhet: Mange tar for lett på passordene sine. Hvis man tenker på det stadig økende antallet sosiale nettverk folk deltar i – fra mer personlige til profesjonelle nettsteder – ser man tydelig at våre e-postadresser og passord blir felles faktorer som styrer vår nettidentitet. Vi har i 2012 sett mange overskrifter om brukernavn og passord som har blitt stjålet fra populære nettsteder for så å bli publisert på nett. For alle som benytter samme passord på flere kontoer – på alt fra sosiale nettsteder, bedriftsinnlogging til bankpassord – er slike passordtyverier svært farlig. Nettbrukere bør sikre seg med flere passord og helst benytte passordsetninger. En passordsetning består av en kombinasjon av ord eller en hel setning. Det gjør passordet lengre og mer komplekse, og derfor også vanskeligere å knekke.

En mobil verden: Mobiltelefoner blir stadig viktigere i våre liv, og det innebærer at nettkriminelle følger etter. Mobil sikkerhet er derfor en stor IT-utfordring. En del smarttelefonbrukere blir offer for SMS-svindlere siden applikasjoner som fremstår som trygge programmer faktisk kan inneholde skadelig kode. Den gode nyheten imidlertid, er at mobilangrep gikk ned i første halvdel av 2012 – til det laveste nivået siden 2008. Årsaken er trolig at utviklere i større grad investerer i sikkerhet.

Suksess i sandkassen: Et annet positivt element i X-force rapporten er lavere PDF-risiko. Æren går i stor grad til sandbox-teknologi, som innebærer at applikasjoner isoleres fra resten av datasystemet slik at eventuelt skadelig kode kun kan angripe hvor den ikke gjør skade. Motiverte datakriminelle vil imidlertid alltid prøve å bryte ut av sandkassen –så et fortsatt høyt fokus på PDF-risiko er viktig fremover.

Steffen Diedrichsen, sikkerhetsspesialist -IBM Security Systems

Technorati Tags: IBM, sikkerhet, X-Force

I dag er nesten all informasjon vi samler inn om trafikken sanntidsdata. Kameraer registrerer om det er kø, veisensorer teller antall biler som kjører gjennom en tunell, og trafikkjournalister bruker fly eller helikoptre for å varsle radiolyttere om ulykker og rush-trafikk. Man kan også lage et detaljert bilde av trafikken ved hjelp av RFID-brikker og GPS-enheter.

Men det er ikke nok. I trafikken har sanntidsinformasjon begrenset verdi. Det kan være for sent å unngå køen eller trafikkorken når du hører varselet. Hvis du er riktig heldig, er du langt nok unna til å kunne ta en alternativ rute eller ta toget i stedet. Men ofte vet du ikke om køen før du allerede sitter bom fast i den.

Derfor vil fremtidens transportløsninger fokusere på prognoser. Vi går fra å oppdage et trafikkproblem i sanntid, til å bruke avanserte analyseverktøy og modeller for hvordan trafikkmønsteret sannsynligvis vil være i nær fremtid. Med disse prediktive verktøyene kan vi styre trafikken for å unngå køer og trafikkaos, og trafikantene kan få vite om potensielle problemer før de havner i kø.

Første steg er å samle all sanntidsinformasjon som allerede finnes, i en felles database. Med et rikt datasett om hva som skjer i sanntid på tvers av en regions transportsystem – dvs informasjon om alt fra personbiler, lastebiler, busser, tog, trikk, t-bane og ferger til parkeringsplasser – får man en helhetlig oversikt. Med et slikt datagrunnlag kan et trafikksystem analysere informasjonen og foreslå grep for å løse problemer før de oppstår.

Slike løsninger kan være alt fra å endre trafikklysstyringen i visse gater, justere bompengebeløp for å påvirke kjøremønstre, skilte omkjøringer, eller oppfordre til bruk av en viss type kollektivtransport. Programvare kan gjøre raske simuleringer som viser det sannsynlige utfallet av de ulike alternativene, og anbefale det tiltaket som vil fungere best. Beslutningsmodellene vil også bli smartere over tid, siden evalueringene av tidligere erfaringer legges inn i modellen.

Det fins ingen magisk formel som kan løse alle trafikkproblemer. Veiutbyggingen kan ikke holde tritt med det økende antallet biler på veien. Men ved hjelp av teknologi som samler inn, analyserer og deretter forutser trafikkflyten, kan vi få mer kapasitet ut av veinettet. I fremtiden vil vi vite hvordan trafikken vil oppføre seg de neste 10, 30 eller 60 minuttene, ikke bare hvordan den er her og nå. For når det gjelder trafikk, er sanntidsinformasjon allerede for gammel.

Technorati Tags: analyse, effektivisering, IBM, intelligente systemer, ny teknologi, samferdsel, smarte transportsystem, Smartere verden

Det ideelle er å finne ut hvordan bilene brukes for å legge opp et individuelt vedlikeholdsregime. Nøkkelen til dette er data. Moderne biler kommer med stadig flere sofistikerte sensorer. Ved hjelp av varmekameraer kan man eksempelvis avdekke slitasje i et kulelager og med mikrofoner kan man identifisere det minste avvik i frekvenser på motorer og andre bevegelige deler.

Click here to view the embedded video.

Slike sensorer jobber på samme måte som kroppens sentralnervesystem. Hver enkelt sensor er nyttig, men det er først når du begynner å kombinere informasjon fra flere sensorer man virkelig får verdifull innsikt. Å føle jorden riste, høre et tog tute og se at man står på jernbaneskinner er inntrykk som har en viss verdi i seg selv, men det er først når kroppen tolker alle inntrykkene samtidig at informasjonen kan redde liv. Tar man også erfaringsmodeller med i betraktning, vet man at det er bedre å ta et steg til siden istedenfor å løpe langs sporet.

Dette er essensen i det vi kaller prediktiv analyse. Å måle, i sanntid, statusen på de ulike komponentene i en maskin, samt kombinere funnene med statistikk og erfaringsdatabaser, gjør at man kan fikse ting før de blir ødelagt. Dette gjør det mulig å planlegge for nedetid og håndtere et problem før en defekt del påvirker andre – noe som sparer betydelig med tid og penger.

Å monitorere hvordan et stort antall biler yter, gjør det lettere å se mønstre. Hva er det som skaper feil og hvilke biler og modeller er mest utsatt? Når man vet det, kan bilen automatisk varsle eieren om feil som kan inntreffe i nær fremtid og at de bør ta kontakt med verkstedet for utbedring i forkant.

I en smartere verden må vi slutte å betrakte biler og andre maskiner som en homogen gruppe. Hver enkelt blir brukt forskjellig, og burde derfor også vedlikeholdes forskjellig– og ikke bare når servicemanualen sier man skal gjøre det.

Technorati Tags: analyse, business analytics, effektivisering, forretningsanalyse, IBM, intelligente systemer, ny teknologi, prediktiv analyse, samferdsel, Smartere verden