Vi fikk mange gode tips, visjoner og tanker fra deltakerne, som både IBM og andre kan ha nytte av. Her er en oppsummering:

Fremtidens arbeidsmetoder preges av:
Prosjektbaserte team – Deltakerne mente man i økende grad vil jobbe prosjektbasert, hvor team formes og oppløses i relativt raskt tempo. Hierarkiene vil bli svakere og ledelse mer spredd.

Bedre informasjonstilgang – Team- og prosjektarbeid krever fleksible organisasjoner der det er mulig å få tilgang på de beste ressursene på et fagfelt til enhver tid.

Nye muligheter – Teamarbeidet setter nye krav til samhandlingsteknologi, som vil støtte samarbeid på en annen måte enn i dag. Mobilitet vil for eksempel nå nye høyder med mobile enheter som integreres mer sømløst.

For at dette skal fungere kreves:

Klare mål og tillit – Ettersom flere og flere jobber andre steder enn på det tradisjonelle kontoret, krever fremtidens arbeidsform at alle jobber disiplinert mot et klart definert mål. Distribuert ansvar og ledelse krever at sjefer og ansatte har tillit til hverandre.

Sosiale nettverk - Nøkkelen til samarbeid, dokumentdeling og nettverksbygging.

Deling - Denne måten å jobbe på ligger i ryggmargen til nye generasjoner arbeidstakere. Deling gjør det enklere å skape resultater og å nå felles mål, og må ikke sees som en trussel mot egen posisjon.

Nye strukturer
Deltakerne på vår tankesmie mente at i stedet for å tilpasse samarbeidsteknologi til forretningsprosessene, bør vi tilpasse prosessene etter teknologien, slik delingskulturen krever.  Kunnskap bør deles via sosiale nettverk, både internt i virksomheten og med kunder og partnere.

Tankene fra deltakerne viser at det er endringer på vei inn i arbeidslivet. Om få år vil sosiale verktøy i næringslivet være like vanlig som e-post i dag, og mange virksomheter er allerede godt i gang med det. Har du erfaringer med denne type verktøy som kan være nyttig for andre? Del dem gjerne med oss i kommentarfeltet under.

Technorati Tags: kommunikasjon, ny teknologi, samarbeid, sosiale nettverk, tankesmie

Fra trafikk til helse
Her kan helsesektoren lære mye av det som er blitt gjort i transportsektoren. De har vært tvunget til å se på tvers av eksisterende strukturer og prosesser. Nye, radikale løsninger er på plass og det er oppnådd store besparelser og mer effektive systemer for trafikk og logistikk. Jeg var blant annet med på et prosjekt hvor vi reduserte trafikken i Stockholm med 18 prosent. IT-systemer som overvåker og gir informasjon om trafikken utnyttes for å sette i verk tiltak slik at veinettet utnyttes bedre.

Jeg er sikker på at man kan oppnå like store besparelser også i helsesektoren. For å overføre problematikken kan et effektivt helsevesen ved hjelp av IT-systemer for eksempel redusere helsekøene og gjøre ventetiden kortere for pasienter. Dette vil kreve samarbeid og vilje, men vil resultere i at pasienten settes i sentrum.

IT kan føre til raskere og mer effektiv behandling, og tid kan frigjøres ved å effektivisere prosesser og rutinemessig arbeid. Det handler om å arbeide på tvers, dele informasjon og bryte ned barrierer. Helsesektoren bør legge bak seg en fragmentert tankegang og tenke mer horisontalt. Fokus bør være på hvordan vi kan samarbeide bedre på tvers av sykehus, kommuner og fylker for at betingelsene skal være så gode som mulig for pasientene.

Et realistisk scenario
Norge er et langstrakt land med store avstander og store muligheter for effektivisering. Hva syns du om et scenario som det jeg beskriver her?

En mor ringer til et medisinsk callsenter fra sin PC på en øy utenfor Tromsø, og får snakke med leger og sykepleiere. Datteren har et utslett hun ikke vet hva er. Legen ser datteren via et webkamera og gir diagnosen vannkopper. Jentas fastlege får automatisk overført informasjonen til den elektroniske pasientjournalen. Denne legen har nå bedre tid til alarmen han får fra scanneren på et plaster som måler oksygenopptaket til en liten gutt med astma. Alarmen sier at gutten ikke får nok oksygen til kroppen. Legen justerer medisinen hans via mobiltelefonen, og ber en spesialist på astma overvåke gutten videre.

Scenarioet er ikke urealistisk. For å kunne nå dit må vi tenke nytt og arbeide med helhetsorienterte løsninger i alle ledd. Norge trenger et smartere helsevesen for å takle utfordringene vi står overfor, og jeg tror smart IT er en viktig del av løsningen.

Technorati Tags: helse, intelligente systemer, pasient, samarbeid, smartere helsevesen, Smartere verden, telemedisin, trafikk

Å utnytte energien fra solen bedre ville være et steg i retning mot en smartere verden. Forsøk på å produsere tynnfilm-solceller har frem til nå hovedsakelig vært basert på kostbare materialer som har gjort solcellene for dyre å produsere, eller gitt begrenset produksjonskapasiteten på grunn av dårlig tilgang til råvarer.

IBMs forskere har utviklet en ny type solcelle som utelukkende er laget av naturlige elementer; Kobber (Cu), tinn (Sn), sink (Zn), svovel (S) og selen (Se). Med en effektivitet på 9,6 prosent setter teknologien ny verdensrekord. Effektiviteten er 40 prosent høyere enn man tidligere har oppnådd med denne typen materialer.  Det betyr at vi nærmer oss solcelleteknologi som balanserer kostnad per watt, og er i stand til å levere energi på terawatt-nivå til en så lav kostnad at teknologien kan settes i kommersiell produksjon.

IBM kommer ikke til å produsere solcellene selv, men vil legge til rette for selskaper som vil bruke teknologien og sette solcellene i produksjon. Solen er en stor, fornybar energiressurs som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Jeg håper dette blir en ekte solskinnshistorie.

Technorati Tags: fornybar energi, Solceller, solenergi, vitenskap

Nullenergihus
David Shepler jobber som forsker i IBM, bor utenfor New York, og har vært miljøengasjert hele livet. Han var lei av å lete etter nytt hus, og bygde i stedet huset selv – et nullenergihus. Huset han og familien bor i bruker ikke mer energi enn huset selv produserer.

De produserer energi gjennom solcellepaneler, og geometrisk varme og avkjøling utnyttes gjennom en varmepumpe. Pumpen bruker den jevne temperaturen i jorden for å regulere varmtvannet og temperaturen i huset.

Huset er ekstra godt isolert, og lekker kun 7 prosent av luften i huset per time, mot normalt 35 prosent. Et varmegjenvinningssystem sørger også for at 88 prosent av varmen blir resirkulert, i stedet for å gå tapt.

Familien sparer rundt 5000 amerikanske dollar årlig på strøm og varme, og kan ha god miljøsamvittighet, selv med komfortable 22 grader i stuen.

Sentralstyring av huset
Glenn Wightwick er ingeniør og sjefsteknolog i IBM Australia. Da huset skulle renoveres, tok han i bruk siste teknologi for å automatisere huset for en mer energieffektiv livsstil, og det var heller ikke så dyrt.

Flere funksjoner ble integrert i huset, som et automatisk lyssystem som slår av lysene etter at folk har forlatt rommet. Også overvåkning av vann og elektrisitet, nivået i vanntanken, vind, temperatur og nedbør, samt et elektronisk sikkerhetssystem og IP-telefoni ble installert.

Alle ting og instrumenter mater sin status til husets ”kontrollsenter” som overvåker informasjonen, ser etter uvanlige hendelser og optimaliserer energibruken ved hjelp av ulike automatiserte regler. Huset har hele 500 000 hendelser hver dag, og muligheten til å integrere og samkjøre dette har gitt et unikt grunnlag til å gjøre hjemmet mer effektivt.

”Snakker” med huset sitt på Twitter

Dr. Andy Stanford-Clark jobber med programvareutvikling hos IBM i England. Han sparer mye energi ved å utnytte sosiale nettverk på en kreativ måte

I denne videoen kan du se hvordan han har skaffet seg full oversikt over strøm- og vannbruk ved å koble sammen elektroniske sensorer, husets nettverk, intelligente applikasjoner og Twitter. Han og familien sparer 30 prosent strøm og har fått en smartere hverdag:

Click here to view the embedded video.

Kan vi dra nytte av disse historiene i Norge? Har du gjort noe smart for å spare miljøet? Del gjerne dine tips om hva som kan gjøres i hjemmet!

Bedre samhandling er nødvendig for å jobbe smartere. Undersøkelser viser at de fleste ansatte er overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem å utføre arbeidsoppgavene bedre, men de vet ikke hvem og hvor de er. En annen undersøkelse viser at fire av ti må fatte beslutninger på sviktende grunnlag.

Det bekymrer dagens ledere. Ni av ti administrerende direktører er enige om at de må restrukturere for å utnytte de ansattes arbeidskapasitet bedre, ifølge IBMs siste topplederundersøkelse. Det må det bli enklere å dele og finne relevant informasjon, mennesker og ressurser. Smarte IT-løsninger er en forutsetning. Det vil gjøre det enklere å ligge foran konkurrentene og yte den service som kreves.

Programmer for sosial samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon her og nå, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere. Denne type verktøy kan faktisk også effektivisere forsyningskjeder, produksjonslinjer og logistikk, som må svare raskt på endringer i tilbud og etterspørsel i markedet.

Vi mener at utviklingsressursene ligger hos de ansatte i fellesskap. Samarbeidsverktøyene legger til rette for delingskultur. Fordelene er:

• Prosjekt og oppdrag fullføres raskere gjennom enklere tilgang til informasjon
• Enklere tilgang til ressurspersoner på tvers av virksomheten
• Det blir enklere å avdekke og utnytte trender
• Man kan levere bedre tjenester til markedet og servicen mot kundene bedres
• Samarbeid og deling gir mer komplette produkter, raskere fremstilt
• Bedre og rikere beslutningsgrunnlag – og dermed smartere beslutninger
• Partnere, leverandører og kunder kan knyttes tettere opp mot virksomheten

Det nye mantraet i arbeidslivet er samarbeid og deling, og nye generasjoner vokser opp med denne tenkemåten gjennom sosiale medier. Det kommer vi ikke utenom.

Hva mener du? Hva kan virksomheter gjøre for å jobbe smartere, ikke hardere?

Nanovitenskap er ”læren om det som er lite”, altså atomer og molekyler. Jeg kom nettopp hjem fra et besøk ved vår nano-forskningslab i Zurich, der jeg fikk en gjennomgang av IBMs banebrytende gjennombrudd innen nanoteknologi.

IBMs nanoforskning er knyttet til databrikker, medisin/helse og energi. Vi har bidratt til at det er mulig å lage mindre og mindre kretskort, maskiner og minneenheter med mye høyere kapasitet og energieffektivitet, og til at vi kan se ting i mye mindre skala for nøyaktige medisinske bilder. Forskningen på nanoteknologi har nå kommet så lang at vi kan gjøre nøyaktige analyser av menneskets DNA uten at det koster en formue, og kartlegge disponering for ulike sykdommer.

Før jeg deler hva nanoteknologi vil bety for deg og meg i fremtiden, la meg først gi dere en liten gjennomgang av hva IBM har forsynt verden med i løpet av de siste 30 årene av forskningsgjennombrudd nettopp på dette området:

1981- Scanning Tunneling Microscope gjør det for først gang mulig å avbilde individuelle atomer og molekyler. Dette førte til at våre forskere fikk Nobelprisen i fysikk i 1986.

1986 – Atomkraftmikroskopet gjør det mulig å avbilde, måle og endre materiale i nanostørrelse

1989 – For første gang gjøres kontrollerte manipulasjoner av individuelle atomer på overflate. Forskeren bruker STM til å skrive IBM med 35 xenon-atomer. Antakelig verdens minste logo

1991 – Demonstrerer en atom-svitsj, som legger til rette for elektroniske enheter i atomstørrelse

2001 – Viser frem verdens første datakrets med ett molekyl

2007 – Bruker selvmontering som ny produksjonsmetode som skaper vakuum (lufthull) mellom tråder i prosessorer, skaper naturlig isolering, og gir 35 prosent raskere og 15 prosent mer energieffektive databrikker

2009 – Lager mikroskop med 100 ganger finere oppløsning enn eksisterende MRI-bilder (avanserte medisinske bilder). Muliggjør 3D-MRI i nanostørrelse

2009 – Muliggjør avlesing av DNA gjennom en pore i nanostørrelse, til en pris som kan gjøre prosessen allment tilgjengelig for å kartlegge disponering for sykdommer

2009 – Viser en silisiumbrikke som er et lite laboratorium på 1×5 cm som kan analysere en mikroliter blod og gi diagnose på for eksempel hjerteinfarkt i løpet av 3-14 minutter

Som Chief Technologist, teknologisjef og leder for Innovation Network i IBM, er jeg lidenskapelig opptatt og engasjert av spennende ny teknologi, som differensierer oss fra konkurrentene.

Våre gjennombrudd vil legge grunnlaget for hva som er mulig, eller ikke mulig, ved hjelp av nanovitenskapen i fremtiden, for eksempel innen helse og medisin. I mitt neste blogginnlegg vil jeg fortelle nærmere om dette.

Anbefaler også denne videoen, som forteller mer om utviklingen innen nanoforskning:

Click here to view the embedded video.

Technorati Tags: atom-svitsj, atomkraft mikroskopet, Lab-on-a-chip, nanoforskning, nanoteknologi, nanovitenskap, Scanning Tunneling Microscope, silisiumbrikke

IBM registrerte 4914 patenter i 2009. Det er flere enn Microsoft, Hewlett-Packard, Apple, Accenture og Google til sammen. IBM satser årlig seks milliarder kroner på forskning. Det er helt klart en viktig grunn til denne imponerende innovasjonsraten.

Det stopper ikke her. Vi offentliggjorde også rundt 4000 teknologiske nyvinninger i fjor som ikke ble patentert. Teknologien er i stedet gjort fritt tilgjengelig i en offentlig database. Slik vil vi bidra til at andre selskaper øker sin innovasjon og bedrer sine patenter.

Alle de ulike patentene og teknologiske løsningene viser hvilken bredde som fins i et selskap som IBM. Teknolog John Gill, som står bak ett av fjorårets patenter, sier at gode ideer er ofte et resultat av virkelig smal forskning, men det trenger ikke å bety at de ikke har et bredt bruksfelt. Se for eksempel noen av teknologiene som ble patenterte i 2009:

• Teknologi som sender alarmsignal til hørselshemmede ved brann eller andre kriser

• Teknologi som organiserer bilder på digitale kamera på en bedre og mer dynamisk måte

• Trafikkløsning som styrer trafikken automatisk dersom det oppstår uventede krisesituasjoner, for eksempel ved ulykker

Vi jobber for en smartere verden, hvor teknologien har bred nytte for enkeltpersoner og samfunn. Dette er innovasjoner som hjelper oss å løse samfunnsutfordringer på en smartere måte.

Technorati Tags: innovasjon, nyvinninger, oppfinnsom, patenter

Hvilke konkrete resultater ser vi av en smartere verden?

• Forsinkelser er redusert med 700.000 timer i 439 byer som har implementert smarte trafikkløsninger. Milliardbeløp er spart, luftforurensingen har gått ned

• Åtte sykehus og 470 helsestasjoner i Spania har fått bedre informasjonsflyt, pasienthåndtering og driftseffektivisering med smarte helsesystemer

• Undersøkelser viser at smarte strømmålere sparer 10 prosent på strømregningen i vanlige husholdninger, og 15 prosent i toppbruk-perioder

Dette bare for å nevne noe – listen er lang.

Nøkkelen nå er at ledere i private og offentlige virksomheter får mandat til å ta tak, og at flere parter samarbeider. De som har lykkes med smartere systemer har gått inn for samarbeid på tvers av flere områder, og tatt initiativ som har ført til endring.

Nøkkel nummer to er data i sanntid. Vi får stadig mer informasjon fra sensorer. Vi måler temperaturer, jordsmonn, vannkvalitet, vibrering med mer. Bare den nye brua i Hong Kong er overvåket av 1000 sammenkoblede sensorer. Vi får enormt store mengder data, men vi har også avansert programvare som kan hjelpe oss å analysere, se mønstre og finne sammenhenger. Med matematiske modeller kan vi forutse endringer, og handle i forhold til det.

De store datamengdene innebærer selvfølgelig spørsmål som hvem eier informasjonen, hva skal de gjøre med all informasjonen, stoler vi på dem, og er informasjonen trygg? Temaene krever overveielse og beslutningstaking på tvers av samfunnet. Derfor må vi bygge samarbeid og allianser.

Smarte systemer krever alltid involvering av ulike interessenter, og omhandler alle sektorer. Nå må vi se hvordan nye systemer hjelper oss å få til mer med mindre, og veie fordeler – som bedre kriminalitetsbekjempelse, helsesystemer og lavere utslipp – mot potensiell risiko og trusler.

“Vi må handle nå, og vi må handle sammen,” avsluttet Palmisano.

Du kan lese eller se hele talen på IBMs nettsider.

Det begynner å bli tradisjon for oss i IBM å presentere noen teknologiske fremtidsvisjoner før jul. Vi har kjørt en storstilt satsing på “Smartere byer” rundt om i verden i løpet av det siste året, og hva er da mer naturlig enn å komme med noen spådommer for teknologi som vil være sentral i utviklingen av bylivet de neste fem årene.

Forenklet epidemiforebygging, bygninger som regulerer seg selv og sine CO2-utslipp og elektriske biler og busser med stor batterikapasitet er noe av det vi kan vente oss innen kun kort tid.

“5-in-5″ baserer seg på en analyse av markeds- og samfunnstrender, samt teknologi som utvikles ved IBMs forskningssentre verden over. Verdens befolkning trekker mot byene som aldri før, og i Norge bor åtte av ti i tettbygde strøk. Vi tror at de fem teknologiske trendene som beskrives i videoen over, kan bidra til å løse noen av utfordringene som befolkningseksplosjonen og en overbelastet infrastruktur vil føre med seg de neste fem årene:

Immunsystem til byene: Befolkningstettheten i byene gjør dem til en yngleplass for smittesykdommer, men helsepersonell vil kunne vite når, hvor og hvordan epidemier som svineinfluensa sprer seg. Myndigheter, helsepersonell/sykehus, skoler og arbeidsplasser får verktøy for å oppdage, spore, forberede seg til og forebygge infeksjoner i et system hvor anonym medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler deles sikkert, for å hindre spredning av sykdom. IBM jobber allerede for å standardisere metoder knyttet til dette.

Selvregulerende bygg: Bygningenes mange systemer, som oppvarming, vann, rør og strøm, vil kunne snakke sammen og regulere seg selv. Tusenvis av sensorer i bygningene vil overvåke blant annet bevegelse, temperatur, og lys, og regulere dette etter behov. Systemet vil varsle om behov for reparasjoner før ting går i stykker, og forbrukere og virksomheter kan følge eget energibruk og CO2-utslipp, og ta grep for å redusere det. Store bygg, som næringsbygg og hoteller, har mye å hente.

Utslippsfrie biler: Flere biler og busser blir elektriske. Ny batteriteknologi gjør at man kan kjøre på en lading i flere dager. IBMs forskere jobber med å lage bilbatterier som kan gå opptil 80 mil på en lading, flere ganger mer enn dagens batterier. IBM ser også på hvordan smarte strømnett kan sørge for at bilene blir ladet med miljøvennlig energi. I forskningskonsortiet EDISON i Danmark, som vi har snakket om tidligere, bidrar IBM i å utvikle en intelligent infrastruktur for utbredt bruk av elbiler drevet på fornybar energi.

Smarte vannsystemer: Vannmangelen er prekær i mange deler av verden, mens opptil 50 prosent går tapt i dårlige rørsystemer. Byer kommer til å få smarte vannsystemer som reduserer tap med opptil 50 prosent, hindrer utslipp fra kloakksystemene og faktisk renser vannet og gjør det drikkelig. Interaktive målere og sensorer vil gi informasjon i sanntid om vannforbruk og vannkvalitet.

Kriseforebygging: Brannvesen og politi kan redusere omfanget av kriser, eller forebygge dem bedre. IT-systemer sørger for analyse av informasjon, slik at man kommer kriminelle handlinger eller branner i forkjøpet. I New York lager IBM et system for å samle og dele data i sanntid, for å forebygge brann og gjøre jobben sikrere for brannfolkene.
Les mer i vedlagte pressemelding på engelsk, samt faktaark og ytterligere eksempler fra de ulike teknologiområdene.

I Norge har kun fem prosent av jernbanenettet dobbeltspor. I sentrale områder er jernbanenettet overbelastet av person- og godstransport, og vi hører stadig om brudd og forsinkelser. Samtidig er det et ønske å la jernbanen ta over mer av transporten i fremtiden, både person- og godstransport. Helt på sin plass, siden det er en av de mest miljøvennlige transportformene vi har. Norsk jernbane drives på fornybar energi, og har ekstremt lave CO2-utslipp. Det lønner det seg å utnytte.

Det skal komme flere dobbeltspor, men det vil ta tid. I mellomtiden er det smart å se hvordan man kan effektivisere det man har. Det fins flere eksempler på at jernbanen kan brukes mer effektivt og sikrere ved hjelp av fremtidsrettet teknologi.

Nederlandske jernbaner har økt driftseffektiviteten med seks prosent, og sparer 20 millioner årlig. Et nytt system, basert på IBMs iLog-programvare, gjør at de kan utnytte ressurser og togsett bedre. De har også en løsning som bedrer punktlighet, noe som var helt nødvendig, ettersom de opplevde stor økning i antall passasjerer. Løsningen bruker avgangs- og ankomsttider samt trafikkberegninger til å allokere tog og vogner i forhold til tabellene, og tilpasse kapasiteten mer nøyaktig. Systemet lager fordelingen og allokeringen raskere enn manuelt styrte systemer, og tar hensyn til alle elementer, som tog, stasjoner, passasjerer, sesongvariasjoner med mer.

For å sikre et velfungerende transportsystem må alt utstyret være i god stand, slik at man unngår uventet materialsvikt. Dette gir både punktlighet og sikkerhet.

Taiwans høyhastighetsbane har fått hjelp fra IBM til å følge med på vedlikeholdsbehov og logistikk, både på tog, bane og stasjoner. Ved hjelp av sporingsteknologi samles data, som analyseres ved hjelp av programvaren. De kan se når togene eller deler av togene, stasjoner og jernbanelinje må vedlikeholdes, og spore slitasje. Samtidig styrer systemet arbeidsprosessene og holder øye med delelagrene. De kan styre når vedlikehold bør skje, ut fra rutiner og tidtabeller. Alle arbeidsoppgaver, arbeidsstatistikk og ulike typer vedlikehold logges i systemet, som er integrert med systemene for arbeidsplanlegging og styring av arbeidsfremgang. Det gjør at deler og vedlikeholdspersonell er på rett sted til rett tid. Vedlikeholdet utføres punktlig, og gir sikkerhet og forutsigbarhet.

Dette er eksempler på hvordan jernbanenett og togsett kan brukes effektivt. Det er klart at alt som gjøres i utlandet ikke nødvendigvis trenger å være løsningen i Norge, men det kan være nyttig å hente erfaringer. Jernbaneverket har ambisjoner om en dobling av godstrafikken på jernbanen innen 2020, og en tredobling innen 2040. Det kreves mer enn nye spor for å håndtere dette. Ett godstog kan ta like mye som 24 fullastede trailere. Med så å si nullutslipp med elektriske tog, er det klart at dette vil være en kjærkommen avlastning for veiene og miljøet.

Technorati Tags: driftseffektiv jernbane, godstransport, jernbane, jernbanenett, jernbaneteknologi, samfunnets blodomløp, smarte transportsystem, tog