For første gang i historien bor det flere mennesker i byer enn på landet. Det bygges i fleng. Når det gjelder miljøaspektet, er vi likevel mest opptatt av transport og fornybar energi. Vi overser byggene rundt oss – en av de største miljøsynderne. I et typisk næringsbygg står energi for rundt 30 prosent av driftskostnadene.
Bygningene er laget for et utdatert energi- og ressursregime. Det er utfordrende å skulle renovere dem for å kunne møte dagens klimautfordringer. Rent teknisk er det ikke noe problem. Teknologi som er nødvendig for å kunne endre energibruken og energimønsteret finnes, men blir i mindre grad benyttet.
Å få redusert energibruken i bygg handler imidlertid ikke bare om teknologi, men vel så mye om mennesker og forventninger. Hvordan knytte teknologene til forvalterne? Hvordan være sikker på å få mest mulig ut av den informasjonen du samler? Når er tiden inne for å investere?
Noen grunnleggende forhold kan gjøre det enklere å skape smartere bygg:
Forstå konseptet. Smarte bygg innebærer et skjæringspunkt mellom teknologi og forvaltning. Hvordan IKT kan brukes for å oppnå høyere energieffektivitet og bærekraftig energibruk, med lavere driftskostnader som resultat, må læres. Mye avhenger av programvare og analyser som gir driftsansvarlige den innsikten de trenger for å få bedre energistyring. Driftsansatte må forberedes på endringer og bli overbevist om de fordeler smarte bygg gir.
Avdekk potensialet. Gevinstpotensialet i effektivisering av bygg er stort. Gjennomgående analyser gjør det mulig å finne de mest energivennlige byggene på et anlegg eller avdekke de mest energikrevende systemene. Slik informasjon gjør det mulig å velge ut prosjekter som gir de største energiuttellingene og kostnadskuttene, og direksjoner for hvor en bør starte.
Ta initiativet. Virksomheter kan ikke vente på at aksjeeiere, myndigheter, ansatte og kunder skal kreve reduserte kostnader og bedre miljøavtrykk. Selskapene kan oppnå sterkt reduserte energikostnader uten store investeringer. De siste årene er det utviklet mange enkle og rimelige løsninger; som sensorer for lys, varme og ventilasjon, samt sikkerhetssystemer med rutinemessige oppgraderinger og service. En vanlig bruk av sensorer i dag er å slå av lyset til gitte tider. Men sensorer kan gjøre mye mer, som å spore hvor mange mennesker det er i bygget, hvor de er, og deretter bestemme lys-, varme- og ventilasjonsforbruk.
Samarbeid. Den beste veien videre går gjennom samarbeid. Bygninger består av kompliserte systemer fra forskjellige leverandører, gjerne levert over flere år. For å få gamle og nye systemer til å spille på lag, må produsenter, installatører og driftsansatte samarbeide.
Involver primærbrukerne. Inkluder brukerne av bygget tidlig i beslutningsprosessene, og sørg for at de som ruller ut endringene forstår deres behov. Brukerne vet ofte best hva som trengs og kan ha viktige synspunkter på tiltak som bør iverksettes.
Smarte bygg er fremtiden. Eiere og brukerne kan ved riktige tiltak spare energi, kutte kostnader, og skape mer bærekraftige miljøer.
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
’Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.’ Dette sa Henry Ford for mer enn 100 år siden, og med sosiale medier har forutsetningene for ’samarbeid’ har aldri ligget bedre til rette enn idag!
Sosiale medier er mer enn Facebook, Twitter og YouTube! Det handler ikke bare om ’fans’ eller ’followers’. Det handler om å forstå kundene, om engasjement blant forbrukere og det å få frem potensialet hos de ansatte. Sosiale medier danner grunnlaget for en ny kultur for deling i arbeidslivet som fremmer effektivitet og produktivitet!
Sosiale medier skaper nye muligheter
Verden bruker mer enn 110 milliarder minutter på sosiale nettverk og blogger hver eneste måned. Dette tilsvarer 22% av all tid brukt på nettet – og har radikalt endret forutsetningene for hvordan vi samarbeider og hvordan vi handler på internett. Både små og store virksomheter konkurrerer om den digitale oppmerksomheten til nesten 2 milliarder mennesker med tilgang til nettet. Antallet ’likes’, ’followers’ og ’connections’ skal si noe om popularitet, interesse og aktualitet, men en stor digital fan-skare alene er ikke nok til å skape en bedre kundeopplevelse og økt lønnsomhet for bedriften.
Med en sosial og mer personlig dimensjon over internett følger det også et ønske fra både ansatte og kunder om å utnytte samhandlingsverktøy og teknologi bedre. Dette skaper effektive og trygge rammer for deling av informasjon og mer personlig service – som over tid skaper bedre lønnsomhet for virksomhetene.
Personling service på digitale veier
Det moderne arbeidsliv endres raskt, drevet av høyere krav til effektivitet og produktivitet. Dette endrer måten vi arbeider, kommuniserer og møter kunder på, og fører til at kundeservice som begrep er i ferd med å få et helt nytt innhold. Ved hjelp av ny teknologi kan virksomheter nå tilpasse kundeopplevelsen og produktene til hver enkelt kundes behov og ønsker. Både produksjonsbedrifter og kunnskapsbedrifter har mye å tjene på å skape en bedre og mer personlig dialog med sine kunder. Ifølge en undersøkelse fra IBM blant toppledere i hele verden er den største utfordringen idag det å ’komme nærmere kunden’, dvs forstå hva kunden virkelig ønsker og vil ha fra selskapet.
Samhandling gjør at kundene raskere får de produkter og tjenester de ønsker, og at produktene i større grad kan tilpasses hver enkelt forbukers behov. Nike Shoes gjør stor suksess med en løsning hvor kundene selv kan velge farger og design på joggeskoene og få dem levert hjem. Kunden kan gjøre dette på tvers av teknologiske plattformer; på hjemme- PCen, mobilen, nettbrettet eller i en butikk – det avgjør de selv.
Når kunden får lov til å dele egne ønsker og behov på en enkel og sikker måte øker sannsynligheten for en god kjøpsopplevelse – og muligheten for et gjenkjøp er stor.
Deling skaper effektivitet
Ifølge analysebyrået Harris Interactive er de fleste ansatte overbevist om at kollegaer kan hjelpe dem med å jobbe mer effektivt, de vet bare ikke hvem og hvor disse kollegaene er. Dette er dårlig nytt for kunnskapsbaserte virksomheter som lever av å utnytte egen erfaring og informasjon til å skape verdier for sine kunder. En IBM-undersøkelse av virksomheter over hele verden viser at hver ansatt i gjennomsnitt bruker 2 timer daglig på å gjenfinne informasjon, kunnskap og ekspertise.
Nye verktøy for samhandling gjør det mulig å jobbe sammen og dele store mengder informasjon, på tvers av grenser og organisasjoner – også mot kunder og samarbeidspartnere.
SpareBank 1 Gruppen i Norge er et eksempel på en organisasjon som evner å tenke nytt rundt bruken av sosiale medier. De har jobbet eksternt med sosiale medier i over fem år, og er i gang med å etablere en intern plattform for samhandling, organisering, gjenbruk og deling av informasjon på tvers i hele SpareBank 1-alliansen med over 6300 medarbeidere.
Grunntanken bak disse eksemplene er at sosiale medier ikke bare er en ny kanal for deling av filer, bilder og meldinger i sanntid mellom folk privat, men de representerer også en ny måte å arbeide på, som vil gi store fordeler for bedriftene. Steria konkluderte blant annet i en undersøkelse med at hver tredje norske virksomhet forventer å bruke sosiale medier på en strategisk måte innen utgangen av 2012.
Kulturendring påkrevd
Når ansatte og kunder får de rette verktøyene og friheten til å bruke dem, får vi likevel ikke automatisk en delingskultur som fremmer innovasjon og produktivitet. Utfordringen er å endre holdninger, arbeidskultur og kjøpsadferd. Det handler om å skape et godt klima for deling – som er tuftet på gjensidig tillit, ansvarlighet og åpenhet.
Yngre arbeidstakere har vokst opp med denne tenke- og arbeidsmåten gjennom bruk av sosiale medier. Det er slutt på tiden der din egen, unike kunnskap er din viktigste verdi for virksomheten. Kunnskap må deles for å skape bedre resultater. Deling skaper verdier – og er lønnsomt for alle! Under raskt omskiftelige forhold må det skapes en sterk, felles forretningskultur som fremmer innovasjon og deling av kunnskap. Nøkkelen ligger i å kommunisere de store fordelene dette vil gi både for den enkelte ansatte, forbrukerne – og virksomheten. Da jobber vi smartere – sammen!
For når alt kommer til alt – mennesker gjør ikke forretninger med virksomheter. Mennesker gjør forretninger med mennesker.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Det å være en viktig bidragsyter til samfunnets utvikling har alltid vært drivkraften til IBM. Det handler om teknologi, og det handler ikke minst om samfunnsengasjement.
I forbindelse med IBMs 100års-jubileum i år er IBMs gave til samfunnet at alle IBMere engasjerer seg i frivillig arbeid og gir av sin tid og kompetanse til samfunnet og til sitt nærmiljø.
Dette var bakgrunnen for at IBM, rett før sommeren, gjennomførte en spennende idédugnad med ungdomskoleelever kalt – Oppdrag Innovasjon.
Over 40 IBMere hadde sagt seg villig til å stille som lærere denne dagen og rykket ut til alle de 4 ungdomskolene i Oppegård kommune, samt til Telemuseet i Oslo, der Hersleb skole var invitert til å være med på det samme opplegget.
Elevene ble først presentert en del fakta om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder energi-, vann- og trafikkproblemer, og hvordan mange av disse systemene kan gjøres smartere ved at informasjon knyttes sammen og gjøres mer intelligent. Hvordan alt rundt oss er utstyrt med sensorer, chiper, strekkoder osv. og dermed kan bli digitalt tilknyttet og nettverkstilkoblet.
Med så mye teknologi og så mange nettverkstjenester tilgjengelig, er det mye som kan forbedres. Elevene ble deretter bedt om å bidra med å tenke nytt og være kreative i forhold til hvordan verden kan bli smartere og mer sammenkoblet, særlig innenfor områdene energi, vann og trafikk.
Etter et intenst gruppearbeid presenterte elevene sine kreative og smarte ideer, med en spennvidde fra “hvorfor ikke bare flytte produksjon av grønnsaker til steder der det regner mest og stoppe produksjon av grønnsaker som få liker, for ekempel squash”, til “alle biler utstyres med en sender som gir informasjon om hvor bilen er, informasjonen lastes ned til en GPS som vil gi nøyaktig informasjon om hvor det er mye trafikk og hvilke alternative veier man kan velge”.
Alle ideene ble tatt med tilbake til IBM, der det beste forslaget fra hver klasse/base har blitt vurdert av en intern Smarter Planet-jury hos IBM. Juryen ble bedt om å kåre det beste forslaget ut fra følgende kriterier:
- Elevene har tatt tak i et problem og har helt tydelig sett på hvordan dette problemet kan løses ved hjelp av teknologi – der systemer gjøres mer intelligente ved at informasjon knyttes sammen.
- Forslaget/ideen skal kunne bidra til en smartere verden!
Beste forlag kom fra:
Gruppe C4/Flåtestad skole: Sensorstyrt strømforbruk, mulighet for å få oversikt på PC/mobil over hvor mye strøm du bruker og hvor. Mulighet for bedre styring, både i forhold til unødvendig forbruk med tanke på miljøet og kostnad.
Vinnerne vil bli invitert, sammen med hele base C fra Flåtestad Skole til en spennende Smarter Planet-dag på IBM og motta premie for sitt flotte smartere-verden-bidrag!
En stor takk til alle som har bidratt!
Transportsystemet i Norges større byer har utfordringer med å levere en konsekvent og høy kvalitet til innbyggerne. I dag er det tilløp til kaos innen flere samferdselsområder, med tilhørende skriverier i media, og verre vil det bli når tilflyttingen til storbyene øker.
Disse utfordringene kommer til å koste næringslivet milliarder av kroner i tapt effektivitet, skape store miljøkonsekvenser og kan gjøre Norge mindre attraktivt for fremtidens bedrifter.
IBM gjennomførte i 2010 en analyse av hvor smart Oslo by er sammenlignet med andre regioner. Resultatet viste at Oslo/Akershus ikke er rustet for å håndtere befolkningsveksten. Trafikksituasjonen mellom forstedene og bykjernen er dårligere enn i sammenlignbare byer av tilsvarende størrelse. Så hva kan man gjøre? Det finnes i prinisppet tre retninger:
1) Man kan bygge ut veikapasiteten. Dette tar lang tid, koster mye og kommer garantert ikke til å løse problemene. Mer veikapasitet fører til mer trafikk og kapasitetsproblemer i andre deler av veinettet.
2) Kollektivtrafikken kan bygges ut, fortrinnsvis med sportrafikk. Dette er bedre enn å bygge veier, men tar lang tid og krever store investeringer i utvikling og vedlikehold. Erfaringer viser at det er svært vanskelig å få bort flaskehalser i veinettet med investeringer i kollektivtrafikken. Å kun satse på kollektivtrafikk er derfor ikke løsningen.
3) Man kan samle regionen rundt et tydelig og samlende mål for transporssystemets service og funksjon. Ut fra dette kan man innføre en lang rekke endringer som alle bidrar til at helheten blir bedre. Problemene er så store at de ikke kan løses av de enkelte aktørene i sektoren alene. Alle må jobbe mot et felles mål.
Norge er et velutviklet IKT-land. Med en økt satsning på et digital informasjonssamfunn kan Norge redusere belastningen på infrastrukturen og avhengigheten av fossilt drivstoff.
Mitt forslag til tiltak er:
1. Alle relevante aktører bør samles rundt en felles visjon og strategi for et smartere transportnett med tydelige og styrende delmål. Målene må være relvante for innbyggerne og næringslivet og dessuten målbare og lette å kommunisere. Et eksempel er forutsigbare transporttider og servicenivåer.
2. Start en innovasjonsprosess. Med tydelige mål kan man initiere og styre en lang rekke små og store initaitiv innen flere transportområder. Hovedfokuset kan være å utvikle et alternativ til biltrafikk i rushtiden. Her kan forbedringer innen kollektivtrafikken, samkjøring, ”work centres”, sykkelveier, bussfelt og en rekke smarte IT-tiltak gjennomføres.
3. Mer sanntidsovervåkning, kontroll og styring av trafikk- og miljøsituasjonen. Med en økende belastning på veinettet kreves det en bedre kontroll med hva som skjer. De reisende bør også få informasjon om hva som skjer i sanntid slik at de kan ta gode beslutninger om reisemåte. Dermed sikres mer kontroll og bedre flyt med trafikken.
4. Se over incentivstrukturen. Det finnes en risiko for at eksisterende skatter og avgifter motvirker den politikken man jobber for og man må se på effektiviteten av incentivene. Det skal lønne seg å reise smart og på visse tidspunkt på døgnet.
5. Konsolider IT-tiltak for betaling og informasjon. Kollektivtrafikken blir viktigere i fremtiden og håndteringen av informasjon og avgifter må sikres. Det finnes muligheter for å bygge felles nasjonale IT-systemer som håndterer alle avgifter relatert til vei og kollektivtransport.
Om disse stegene implementeres effektiv kan de største trafikkproblemene være løst innen fem år og til en betydelig lavere kostnad sammenlignet med å bygge ny infrastruktur. Løsningen på dagens problemer er ikke de samme som vi har tydd til de siste 50 årene. Nå kan vi ta et skritt inn i fremtiden og sette Norge på kartet som et innovativt foregangsland med smarte transportløsninger.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I løpet av hundre år har IBM vokst fra en liten bedrift som produserte hullkortmaskiner, enkle regnemaskiner og stemplingsur, til å bli et verdensomspennende selskap med 430.000 ansatte i 170 land.
IBM har i alle år presset teknologiske grenser: Fra vår første patent på hullkortmaskinen i 1911, til dagens patenter for nanoteknologi. Vi utviklet minneteknologien, PC-en, disketten, harddisken, CD-en, magnetstripen og minibanken – oppfinnelser som er bærebjelker i dagens samfunn.
IBM har vært en aktiv medspiller i store samfunnsspørsmål – fra fremveksten av USAs sosiale velferdssystem til å få det første menneske på månen, fra utviklingen av en trygg og effektiv olje- og gassproduksjon til de Olympiske Lekers informasjonssystemer.
Uansett verdens økonomiske opp- og nedturer, endrede politiske landskap, naturkatastrofer og teknologiske bobler, fortsetter vi å skape forutsetninger for en bedre verden. Vi gir aldri opp fornying og innovasjon og baserer oss på følgende tre grunnpillarer i vår utvikling:
Informasjonsteknologi – Fra den første elektroniske regnemaskinen og programmerbare datamaskiner, til smarte sensorer i bygninger. Teknologi ligger i bunn i alle våre innovasjoner. Supermaskinen Watson er en av våre nylige bidrag – en datateknologi som forstår naturlig språk, og som vant spørreprogrammet Jeopardy i USA. Watson vil bidra til å effektivisere viktige områder som helse, finans og offentlige administrasjon.
Samfunnsengasjement – Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel. IBM innførte likestilling på arbeidsplassen 11 år før de nye borgerrettslovene ble innført i USA i 1964. Vi likestiller alle – uavhengig av kjønn, rase, seksuell legning og genetiske forutsetninger. Vi ønsker også å gi tilbake til de landene hvor vi har kontorer. Siden 1911 har IBM donert 30 millioner timer samfunnsinnsats.
Samfunnsutvikling – Vår teknologi skal brukes for å løse store utfordringer; som renere luft, tilgang på vann, kriminalitetsforebygging og bekjemping av sykdommer som AIDS og influensa. Vi utvikler systemer for bedre flyt i trafikken, diagnostisering av ufødte barn for å oppdage komplikasjoner, samle overflødig energi fra kraftnettene for å lade el-biler, og vi hjelper analfabeter til å bruke internett basert på verbale kommandoer.
Ny teknologi ligger til grunn for store sosiale og økonomiske forbedringer de siste 100 årene. For første gang er verden i ferd med å bli instrumentert, sammenkoblet og intelligent – smartere med andre ord.
Teknologien vil fortsatt drive oss fremover. Vi ønsker å fortsette vårt historiske løp som en viktig bidragsyter til samfunnets beste også de neste hundre år.
