Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
Teknologi utvikler seg så hurtig at det kan ofte være vanskelig å skille mellom ”science fiction” og fakta.
Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og treffe. Hvert år gjør forskere fra IBM en oppsummering av de fem viktigste teknologiske nyvinninger som vil påvirke samfunnet og våre liv og gjøre verden smartere de neste fem årene. Spådommene går ikke bare på hva som er teknologisk mulig, men hva forskere ser vil få stor utbredelse i markedet generelt. Nå ser forskerne følgende komme:
Folk vil forsyne sine hjem med egenprodusert strøm
Alt som beveger seg kan skape energi; løpende sko, en sykkel, selv vann som renner i rørene i hjemmet ditt. Avansert teknologi for fornybar energi vil hjelpe folk til å samle og bruke denne energien som strøm i hjemmet, på kontoret eller dele det på strømnettet med hele befolkningen.
En liten enkel innretning og et uladet batteri koblet til eikene eller navet på sykkelen, kan for eksempel generere energi under sykling. Når du er hjemme, etter endt sykkeltur, kobler du bare enheten fra sykkelen og plugger den til inne, og vips så har du strøm til alt fra lys til mikrobølgeovnen. Energi finner du overalt og den kan genereres på så mange måter. Forskere i Irland jobber nå med måter de kan utnytte energien fra bølgekraft og overføre den til elektrisitet.
Tankelesing er ikke lenger science fiction
Det å koble menneskehjernen til enheter som bærbare PCer og smarttelefoner vil snart være en realitet. I løpet av de neste fem årene vil denne teknologien tas i bruk innen spill- og underholdningsindustrien og også innnenfor helse. Dette er fremskritt som vil gi enklere og rimeligere måter for leger å teste hjerneaktiviteter og hjernemønstre slik at vi bedre kan forstå sykdommer som for eksempel autisme, og foreslå rehabilitering.
Forskere innenfor bioinformatikk tester ut hodemikrotelefoner eller headsets med avanserte sensorer som kan lese elektrisk hjerneaktivitet, gjenkjenne ansiktsuttrykk og forstå en persons intensjoner uten at vedkommende trenger å gjøre noe. Dermed kan man tenke seg at man bare trenger å tenke på å ringe en venn og så vil telefonen gjøre resten.
Passord en saga blott
Folk trenger ikke lenger å opprette og huske lange og vanskelige passord. I stedet kan de i fremtiden bruke sine biometriske kjennetegn som stemme, ansikt, øyne, som er unike for hver og en.
Du kan da stå ved minibanken og ta ut penger bare ved å se inn i et kamera. Eller du kan sjekke kontoen din ved bruk av telefonen ganske enkelt ved å oppgi navnet. Tidligere var biometriske datasystemer som bruker programvare for ansikts- og stemmegjenkjenning samt netthinneskanning, forbeholdt spesielle formål og virksomheter, men dette er nå åpnet for mer allment bruk.
Det betyr ikke bare enklere pålogging på systemer, det betyr også økt sikkerhet. Det blir selvsagt opp til hver enkelt om man ønsker å bruke sine biometriske data på denne måten.
Det digitale skillet blir borte
Idag er det et stort skille mellom de som har og ikke har tilgang til teknologi og dermed informasjon i verden. Dette blir borte, takket være mobilteknologi.
I løpet av de neste fem årene vil det bli solgt 5,6 milliarder mobiltelefoner – i en verden med en befolkning på 7 milliarder mennesker. Med mobiler som allemannseie, til stadig lavere priser, lager mobilsystemene egne moderne infrastrukturer der det tidligere ikke fantes. De dekker ethvert behov innen områder som bank, helse, utdanning – med stadig flere tilgjengelige tjenester over mobiltelefon.
I India har IBM for eksempel opprettet en tjeneste som bruker taleteknologi og mobilenheter som gjør det mulig for analfabeter på landsbygda å formidle viktig informasjon om for eksempel været eller når legen kommer til landsbyen.
Søppelpost blir prioritert post
Det vi i dag anser som uønsket reklame vil i fremtiden være så personlig, spesialtilpasset og relevant at søppelpost til slutt vil være et ukjent fenomen.
Det er fordi datamaskiner vil kunne tolke og forstå dataene og lete opp ny informasjon for hver enkelt person uten at du trenger å be om det. Nye tjenester vil lære fra de utallige mengdene med data som finnes om deg på nettet, fra hvilket flyselskap du kjøper dine reiser, til Facebook-oppdateringer, musikkjøp og væroppslag, og ut fra det proaktivt lete frem ny relevant informasjon og spesialtilbud til deg.
Tenk deg å bli varslet via din mobil om at en ny vinterstorm er i anmarsj, med forslag om nye reiseplaner og alternativ flight. Eller få reservert billetten til en konsert med ditt favorittband automatisk, i det øyeblikket de blir lagt ut på nettet. Litt etter hvert vil vi kanskje begynne å stole på denne typen tjenester og teknologi som vil gjøre livet litt enklere for oss.
Lagt inn av
Karin Malmborg Sørby in
Det er imponerende å se hvor raskt verdens samlede datamengde vokser. I løpet av de siste par årene har vi mennesker skapt 90 prosent av verdens data. Det genereres nå rundt 15 petabyte – 15 millioner gigabyte – med data hver dag. Datahavet vokser og kommer fra alle typer kilder; fra smarttelefoner og sosiale medier til sensorer i biler og bygninger. Det enorme volumet er en kilde til mulighet eller bekymring, forretningsfordeler eller kaos. I en verden av Big Data er det de smarte bedriftene som vil seire.
Vinnerne i tiden fremover vil være bedrifter som har en klar strategi med hva de vil utrette og hvordan dataene kan støtte dem i å nå målene. Disse selskapene bruker data for å skaffe innsikt for å ta bedre beslutninger, utvikle nyskapende løsninger og respondere raskere på trender enn konkurrentene. For å gjøre dette behøves systemer for forretningsanalyse (Business Analytics).
Med en verden i rask endring, sterkere press på budsjetter og inntjening samt økt konkurranse behøves bedre kunnskap om ens egen bedrift og markedet for å forstå, forutsi og produsere det kundene vil ha. Videre behøves innsikt i ineffektive prosesser for å forstå bedriftens potensiale for kostnadskutt. Likeledes hvordan bedriften best mulig håndterer sine risikofaktorer. Forretningsanalyse bistår med alt dette og trekker kritisk informasjon ut fra datahavet for å avdekke mønstre som gir bedriften en klar fordel når beslutninger skal tas. En IBM undersøkelse av toppledere viser at en av tre ledere faktisk tar viktige beslutninger uten å ha tilstrekkelig informasjon for en velbegrunnet avgjørelse.
Hvordan brukes forretningsanalyse?
Omtrent alle selskaper av en viss størrelse behøver forretningsanalyse for å trekke ut kritisk informasjon på en kostnadseffektiv måte. I IBMs Tech trends undersøkelse for 2011 ble 4000 aktører i IT-bransjen fra 93 land spurt om hvilken teknologi som kom til å bli viktig fremover. Business analytics var den klart mest brukte teknologien som støttet forretningsprosesser i nesten alle ledd i organisasjonen. 50 prosent av de som ikke benyttet teknologien har planer om å ta den i bruk i løpet av en toårs periode.
Mange selskaper bruker analyseløsninger for å forstå kundene og styrke relasjoner til handelspartnere. Klesprodusenten Lee Jeans bruker eksempelvis forretningsanalyse for å tilpasse utvalget i butikkene etter kundenes trendpreferanser i øyeblikket. Lee sammenstiller informasjon om hvilke bukser som selger bra, lagerstatus, samt hva kundene sier om produktene i sosiale medier i et enkelt web-grensesnitt tilgjengelig for salgskanalen. Dette gir utsalgsstedene bedre handlingsrom for å tilpasse sine kampanjer basert på hva som er ”in” og tilgjengelig, noe som gir fornøyde kunder og økt salg.
Komme i gang
Noen enkle steg for å komme i gang med forretningsanalyse er følgende:
Start med å se på målene for bedriften og hvilken type informasjon som behøves for å støtte opp om disse. Hvilken innsikt har bedriften i dag og hva skulle man ideelt sett hatt kunnskap om?
Avdekk hvilke avdelinger og roller som har mest bruk for analytisk støtte. Hvilke datakilder har de tilgang på i dag, hvordan foretrekker de informasjonen presentert og hvilke tidssykluser opererer de under?
Innfør tiltak gradvis. Det er ikke nødvendig å begynne med et omfattende datavarehus for å dra nytte av forretningsanalyse. Selv om det er en fordel å legge til rette for ytterligere løsninger i fremtiden kan du starte med mindre moduler som vil forenkle prosesser og spare tid. For eksempel har mange bedrifter mye å spare på å bytte ut tungrodde regnearkprosesser med nye analyseløsninger.
Etter hvert kan du legge til mer avanserte funksjoner som kan bistå med alt fra fremtidsprediksjoner av markedstrender til simulering av scenarier og risikoanalyser.
Det viktigste er å ha en strategi for forretningsanalyse fremover. Det blir vanskelig å konkurrere uten.
Lagt inn av
Inger Myklebust in
Er du forberedt på å differensiere deg fra dine konkurrenter gjennom mer åpen innovasjon? IBMs nye studie blant markedsdirektører viser at en endring må til for å møte kundenes behov – og fortsatt bygge merkevareverdi.
Den nye studien, som er gjennomført blant mer enn 1700 markedsdirektører verden over, avdekker en utfordring i det å møte den nye digitale hverdagen, som nå endrer markedsagendaen. Markedsdirektørene føler seg ikke godt nok forberedt til å håndtere omfanget av følgende sentrale markedsfaktorer; eksplosjonen av data, vekst i bruk av sosiale medier og nye kanaler, samt økt bruk av mobile enheter. Kundenes budskap til selskaper som produserer forbrukerprodukter er: ”Lytt til meg, kjenn meg, yt meg tjenester og kommuniser med meg på en relevant måte”.
Få gjør dette fullt ut i dag. Markedsdirektører har således spennende ledelsesutfordringer når det gjelder å sørge for at virksomhetene styrker relasjonen til sine kunder og i å gjøre selskapene kundesentriske. Å omfavne sosiale medier er en viktig del av denne transformasjonsagendaen, men som bildet under forteller, er det langt fra alle som har kommet i gang:
Nye dimensjoner ved innovasjon
For omlag 10 år siden, da jeg var brand manager hos et større nordisk næringsmiddelselskap, jobbet jeg med merkevareposisjonering, produktutvikling og produktlanseringer. Alt var basert på grundige markedsanalyser, godt planlagte mediestrategier og testing før implementering. I dag har innovasjon nye dimensjoner. Vi har langt bedre muligheter til å få ideer og innspill fra forbrukerne og samarbeidspartnere – og det i sanntid. Samtidig kan vi eksperimentere med nye spennende møtearenaer med forbrukerne. Som et eksempel har blant annet Tesco og Procter & Gamble testet hvordan de kan selge sine produkter gjennom virtuelle produkthyller på undergrunnsstasjoner.
For å illustrere hvordan analyser av informasjon fra sosiale medier kan bringe ny innsikt og verdi, har IBM gjennomført et analyseprosjekt for å spå fremtidstrenden innen skomote. Hælhøyden på kvinnesko har vanligvis fulgt økonomiske konjunkturer. Siden den store depresjonen har hælene vært høye når børskursene peker nedover. Spørsmålet var om dette kom til å bli tilfelle under den finansielle krisen denne gangen også.
En gjennomgang av milliarder av innlegg i sosiale medier identifiserte først personer som diskuterte sko. Denne listen ble så redusert ned til de mest sentrale påvirkerne, før spesielle algoritmer rangerte deres popularitet. Disse bloggerne er ikke tradisjonelle eksperter, og jobber ikke med sko, men lidenskapelige skoentusiaster med mange følgere i sosiale medier. Til slutt ble diskusjoner rundt høyden på skohæler analysert. En gjennomgang av de siste fire årene konkluderte med at ivrige diskusjoner rundt høye hæler nådde toppen mot slutten av 2009, og har vist en nedadgående kurve siden. Nå er det lavere hæler som er på motebloggernes lepper. Denne trenden har ikke fullt ut materialisert seg i butikkene.
Slike funn illustrer hvordan sofistikerte analyser av sosiale medier kan brukes av produsenter for å planlegge kommende produkter, og av markedsførere i planlegging av markedsføringskampanjer.
Jeg tror vi vil se mer av denne type innovasjonseksperimenter og sanntidsanalyser på kunderespons og reaksjonsmønstre. Det at forbrukerne benytter nye kanaler og at det finnes nye verktøy, gir produsenter av forbrukerprodukter mulighet til å drive innovasjon langt bedre enn tidligere. Analyser og nye medier gir mulighet for nye aktiviteter som differensier din merkevare i forhold til konkurrentene. Så hvordan skal ditt selskap endres for å møte fremtiden?
Start med en benchmark
Et interessant startsted kan være å sammenligne ditt selskap med aktører i samme bransje. Kreativt lederskap og det å skape tettere kunderelasjoner er en topp prioritet hos administrerende direktører for å møte fremtidens økte kompleksitet. Så dersom du ikke allerede er i en grundig diskusjon rundt disse implikasjonene – er det på tide å komme i gang. Vi ser frem til å diskutere implikasjoner med ledere i tiden som kommer.
Innovasjon og nyutvikling for konsumentorienterte selskap er også tema ved National Retail Federations Retails Big Show i New York City i januar og vi ser frem til å møte med et hundretalls nordiske ledere i den spennende verdensmetropolen. Se mer på IBM@NRF på Facebook.
Lagt inn av
Otto Backer Solberg in
I sport som golf og tennis forteller instruktørene at man må løsne grepet for å få full kontroll. Nybegynnere har en tendens til å holde for hardt, noe som resulterer i at spilleren ikke får utnyttet potensialet i golfkøllen eller racketen. Hvis de derimot slapper av og har et løst, men kontrollert grep kan de styre spillet på en helt annen måte.
Det samme prinsippet gjelder for bruk av sosiale verktøy i organisasjonen. Å utnytte potensialet innen social business handler om hvordan du og ditt selskap kan utnytte kunnskapen som finnes i bedriften. Det handler om å la dine medarbeidere gjøre det de er ansatt for – å hjelpe bedriften med å vokse og levere gode resultater.
En vanlig feiltagelse hos organisasjoner er å anta at implementeringen av sosiale verktøy vil komme ut av kontroll. For å håndtere denne risikoen innføres kontrolltiltak for å begrense tilgangen og mulighetene som finnes i systemet. La meg illustrere med et eksempel.
En svært nyttig egenskap med sosiale verktøy er muligheten til å ”tagge”. Dette gjør at brukerne kan merke og beskrive innholdet i dokumenter på nett. En personalansvarlig kan for eksempel tagge en ny instruks med ”HR-prosedyre” og ”rekruttering”. Slike tags er nyttig for andre som søker informasjon internt. Selv om det er forfatteren som tagger dokumentet i dette eksempelet, muliggjør de fleste sosiale verktøy at leserne også kan putte merkelapper på dokumentene. Ofte er denne muligheten imidlertid møtt med skepsis over manglende kontroll fra ledelsen. Vanlige bekymringer er: Hvordan skal man hindre brukerne i å poste villedende eller uanstendige tags? Hvilke merkelapper skal vi godta og kanskje skal vi også forhåndsdefinere godkjente merkelapper? Slike tanker struper det sosiale potensialet i bedriften.
Måten andre bruker informasjon på avviker ofte noe fra intensjonen til forfatteren/opplasteren. Så om det er tillatt å tagge dokumenter med andre merkelapper, vil det gjøre det lettere å søke opp relevant informasjon internt. Merkingen skal reflektere de ansattes faktiske bruk av dokumentene, ikke bare den umiddelbare hensikten fra den som laster opp.
Tagging kan som så mange andre verktøy kontrolleres. Men om du innfører for streng kontroll vil du mest sannsynlig legge hindringer i veien for deg selv på veien mot å utnytte det sosiale potensialet fullt ut.
Som så mange andre selskaper har du sikkert retningslinjer for hvordan ansatte skal oppføre seg. Det er sannsynligvis ikke tillatt for ansatte å komme med ufine kommentarer i e-postkorrespondanse. De har heller ikke mulighet til å sjikanere kunder eller kolleger. De samme overordnede retningslinjene gjelder også for dine sosiale nettverk og verktøy. Du bør derfor gi ansatte samme frihet innen sosiale samhandlingsverktøy som etablerte kommunikasjonskanaler som e-post.
Det er billigere med tillit enn overvåkning, heter det. Forretningsfordelene du kan oppnå med å styrke det sosiale engasjementet: mer åpen kommunikasjon, en delingskultur som lar ansatte lett finne informasjon og ekspertise, avdekke hvor ressursene finnes – er nesten umulig å få til ved å stramme grepet.
Dine ansatte har et vell av kunnskap og et ønske om å dele. Vurder å gi dem litt mer spillerom for å utnytte fordelene med det sosiale verktøy.
Gå ikke glipp av flere spennende foredrag om samhandling på IBM Smarter Business 2011 på Ullevaal Business Class 8. november. Hør blant annet IBMs social business evangelist Louis Richardsons innlegg “Hvor kommer ideer fra?” – om hvordan kreativitet er en kritisk faktor for å klare seg i konkurransen fremover og hvordan sosiale verktøy kan hjelpe bedrifter å utvikle en kreativ kultur.
For første gang i historien bor det flere mennesker i byer enn på landet. Det bygges i fleng. Når det gjelder miljøaspektet, er vi likevel mest opptatt av transport og fornybar energi. Vi overser byggene rundt oss – en av de største miljøsynderne. I et typisk næringsbygg står energi for rundt 30 prosent av driftskostnadene.
Bygningene er laget for et utdatert energi- og ressursregime. Det er utfordrende å skulle renovere dem for å kunne møte dagens klimautfordringer. Rent teknisk er det ikke noe problem. Teknologi som er nødvendig for å kunne endre energibruken og energimønsteret finnes, men blir i mindre grad benyttet.
Å få redusert energibruken i bygg handler imidlertid ikke bare om teknologi, men vel så mye om mennesker og forventninger. Hvordan knytte teknologene til forvalterne? Hvordan være sikker på å få mest mulig ut av den informasjonen du samler? Når er tiden inne for å investere?
Noen grunnleggende forhold kan gjøre det enklere å skape smartere bygg:
Forstå konseptet. Smarte bygg innebærer et skjæringspunkt mellom teknologi og forvaltning. Hvordan IKT kan brukes for å oppnå høyere energieffektivitet og bærekraftig energibruk, med lavere driftskostnader som resultat, må læres. Mye avhenger av programvare og analyser som gir driftsansvarlige den innsikten de trenger for å få bedre energistyring. Driftsansatte må forberedes på endringer og bli overbevist om de fordeler smarte bygg gir.
Avdekk potensialet. Gevinstpotensialet i effektivisering av bygg er stort. Gjennomgående analyser gjør det mulig å finne de mest energivennlige byggene på et anlegg eller avdekke de mest energikrevende systemene. Slik informasjon gjør det mulig å velge ut prosjekter som gir de største energiuttellingene og kostnadskuttene, og direksjoner for hvor en bør starte.
Ta initiativet. Virksomheter kan ikke vente på at aksjeeiere, myndigheter, ansatte og kunder skal kreve reduserte kostnader og bedre miljøavtrykk. Selskapene kan oppnå sterkt reduserte energikostnader uten store investeringer. De siste årene er det utviklet mange enkle og rimelige løsninger; som sensorer for lys, varme og ventilasjon, samt sikkerhetssystemer med rutinemessige oppgraderinger og service. En vanlig bruk av sensorer i dag er å slå av lyset til gitte tider. Men sensorer kan gjøre mye mer, som å spore hvor mange mennesker det er i bygget, hvor de er, og deretter bestemme lys-, varme- og ventilasjonsforbruk.
Samarbeid. Den beste veien videre går gjennom samarbeid. Bygninger består av kompliserte systemer fra forskjellige leverandører, gjerne levert over flere år. For å få gamle og nye systemer til å spille på lag, må produsenter, installatører og driftsansatte samarbeide.
Involver primærbrukerne. Inkluder brukerne av bygget tidlig i beslutningsprosessene, og sørg for at de som ruller ut endringene forstår deres behov. Brukerne vet ofte best hva som trengs og kan ha viktige synspunkter på tiltak som bør iverksettes.
Smarte bygg er fremtiden. Eiere og brukerne kan ved riktige tiltak spare energi, kutte kostnader, og skape mer bærekraftige miljøer.
