Hva gjør man når man skal investere i fremtiden? Jo, man ruller ut litt asfalt. Og om man skal øke trafikksikkerheten? Jo, man bygger motorvei. Ny fysisk infrastruktur har lenge vært det enkle svaret på våre utfordringer, men er det på tide på å løfte blikket?
Hver tidsepoke har hatt sin samferdselsteknologi. Om vi ser tilbake noen hundre år var det sjøfarten som knyttet sammen byer og land. Sjøfarerne brakte nye varer, informasjon og velstand og gjorde at vi bygde nye havner, sluser og kanaler. Så kom jernbanen og viste seg langt mer effektiv på mange områder, og vi begynte å bygge ut tusenvis av kilometer med jernbanespor. I dag er mye av jernbanen passè, og vi har lagt vår elsk på bilismen som den foretruktne form for transport. Derfor ruller vi nå ut asfalt som svar på dette. Selvfølgelig må det en del asfalt til for å sørge for en akseptabel veistandard, men asfalt er ikke løsningen på alle våre transportutfordringer. Kanskje det er på tide å løfte blikket igjen og se inn i neste epoke?
Når vi nå bygger grunnlaget for de neste generasjoner må vi tenke smart. Teknologien er vår tidsepokes store fordel, for å spare tid, redusere miljøproblemer og jobbe mer effektivt. Vi bør først tilrettelegge for å redusere antall reiser, dernest effektivisere de reisene som faktisk må tas, og sørge for sikkerhet og forutsigbarhet.
La oss se på om reisen er nødvendig. Teknologien gjør at prosesser digitaliseres i en rasende fart og all informasjon blir tilgjengelig uansett hvor du er. Mange arbeidstagere kan jobbe hvor og når de vil. Flere arbeidsplasser kan tilrettelegge for hjemmekontor og møter over telekonferanser. Samhandlingsprogramvare og integrerte kameraer i PCene har forenklet dette. Fjernhelsetjenester gjør videre at leger kan følge opp pasienter lettere over avstand. Ny analyseteknologi vil gjøre det enklere for legene å stille diagnoser. Dette er bare begynnelsen. Vi kommer til å spare masse ressurser på å erstatte fysiske reiser med den fleksibilitet som kommer i den digitale fremtiden.
For de som må reise kan smarte trafikksystemer som snakker sammen gi de reisende en mer forutsigbar og effektiv hverdag. Trafikksystemene kan analysere trafikkmønstre i sanntid basert på hastighetsmålinger av trafikken sett opp mot fartsgrensene på de aktuelle veiene. Uhell, veiarbeid, større festivaler og annet som får betydning for reisemønstre tas med i betrakning. Det samme gjør problemer i kollektivtrafikken, værforhold og tid på døgnet. Systemet kan så gi deg beskjed på din smartphone når du må reise fra jobben for å hente barna i barnehagen i tide, om det ideelle er å kjøre kollektivt eller egen bil og hvilken rute man må velge.
Dette er bare begynnelsen, fremtiden er digital. I mitt neste innlegg vil jeg se nærmere på hvilke muligheter Norge har for å møte transportutfordringene og bli ledende innen smart transport.
Føler du deg presset til å kutte kostnader og øke tilgjengligheten på dine IT-tjenester? Du er ikke alene. Mange IT-sjefer føler kniven på strupen når tidene blir tøffe, og skyen blir ofte sett på som en lettvint løsning for effektivisering.
Skyen har gitt oss utrolige muligheter. Den leverer raskt, billig, dynamisk og effektivt, noe mange har omfavnet med stor glede. Det settes opp åpne, private og hybride sky-løsninger over en lav sko for å få gleden av rå prosesseringskraft og programvareløsninger uten å behøve bry seg om hva som ligger i bunn av teknologi. Mulighetene for samhandling og problemløsning er i dag mye enklere enn det var for noen få år tilbake. Og nye sky-tjenester dukker opp jevnt og trutt.
Spørsmål om sikkerheten er imidlertid et stadig tilbakevendende tema, og en kilde til bekymring hos noen. I IBMs globale sikkerhetsstudie for 2010 ble respondentene bedt om å evaluere nye teknologier. Av 556 IT-sjefer svarte 42 % at de anså cloud computing som ekstremt risikofylt, 35 % som middels risikofylt og bare 24 % at det var lav risiko ved å ta i bruk tjenester fra skyen. Når vi så nærmere på grunnen, svarte 61 % at de var redde for å la eksterne håndtere sensitiv data, 50 % var engstelige for datainnbrudd og 23 % bekymret for den generelle sikkerheten i bedriftsnettverket.
Som alle andre IT-løsninger bør sikkerheten ligge i bunn. Det er mange tilbydere, og det viktigste er å ikke kaste seg uti med begge beina først. Man må velge sin løsning og leverandør med omhu.
Her er fem sikkerhetstips for deg som vurderer å legge IT-løsningene til skyen:
1) Evaluer nøye. Evaluer sikkerhetsbehovene grundig før du starter prosessen, og legg vekt på dette under implementeringen. Kostnadene stiger raskt hvis sikkerhetshull skal tettes i ettertid.
2) Husk kundene! Kundenes behov må være i fokus for å velge den beste leveransemodellen. Deretter er det viktig å velge en løsningsleverandør som både støtter opp om dine og kundenes behov, og tilbyr de sikkerhetsegenskapene som er nødvendig.
3) Serviceavtaler. Vær nøye på serviceavtalene du har med din leverandør. Det er viktig at du raskt og hyppig blir varslet om hendelser som påvirker sikkerheten og tilgjengeligheten.
4) Restriksjoner. Vurder aktivitetene du ønsker å utføre i skyen og eventuelle regler som legger føringer på disse aktivitetene. Deretter må du identifisere de nødvendige kontrollmekanismene som behøves for å overholde disse.
5) Bygg på det du har. Velg en leverandør som kan jobbe videre med de IT-løsningene du allerede har, og som støtter opp om din forretning. Muligheten for å integrere dine eksisterende sikkerhetsløsninger med den eksterne leverandørens er kritisk.
Om du tar dine forhåndsregler vil du raskt se gevinstene skyen kan gi deg. Husk; over skyen skinner alltid solen!
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
I midten av februar skjedde en historisk begivenhet da en maskin for første gang konkurrerte mot mennesker i Jeopardy. Watson kjempet mot USAs to mest suksessrike deltagere gjennom tidene og kapret førsteplassen med 77.174 dollar mot Ken Jennings 24.000 og Brad Rutters 21.600. Premiepengene på 1 million dollar ble donert av IBM til et veldedig formål.
Selv om Jeopardy-konkurransen nå er over, er det nå spenningen begynner for alvor for oss i IBM. Teknologiens fremskritt innen avansert analyse, muligheten til å håndtere ustrukturert data og ikke minst gjennombruddet med å forstå og tolke menneskelig tale kan brukes for å løse flere av våre største samfunnsutfordringer. Hvis vi kan lage en maskin som finner svarene i Jeopardy, hva vil det på sikt bety for forskning, økonomi, helse og miljø?
Vi lever i et informasjonssamfunn som genererer enorme mengder data – vår tids velsignelse og samtidig store hodepine. I 2010 passerte vi en milliard terabyte med lagrede data på verdensbasis, og veksten er eksplosiv. Innen utgangen av dette tiåret forventes det at vi har over 35 milliarder terabyte med data. Så det store spørsmålet er -hvordan får vi noe smart ut av denne informasjonsrikdommen?
Her kommer teknologien bak Watson til sin rett. Watson behandler enorme mengder informasjon i løpet av mikrosekunder. I Jeopardy kjørte den 80 trillioner operasjoner i sekundet ved hjelp av 2800 prosessorkjerner og 16 terabyte arbeidsminne. Grunnet den avanserte ”Deep Q&A”-teknologien det har tatt fire år å utvikle, er den i stand til å forstå semantikk – ordenes betydning enkeltvis og i setninger.
Watson kan gi oss svar på komplekse områder og hjelpe oss når tiden er knapp.
Tenk deg at du er en lege som behandler et komplekst tilfelle av en sjelden sykdom. Du har en idé om hva som er den riktige behandlingen, men må gå igjennom en omfattende mengde litteratur for å være såpass sikker på at behandlingen vil ha ønsket effekt. Watson kan behandle informasjon fra elektroniske legejournaler, erfaringsdatabaser og medisinsk litteratur og kan på sekunder bistå deg med å velge den riktige behandlingen for akkurat dette unike tilfellet.
Et annet eksempel er innen finans. Drivkraften i vår økonomi er informasjon som påvirker alt fra hvordan børsmarkedene går til oljeprisen, etterspørsel etter råvarer og hvordan boliglånsrenten synker eller stiger. Watson kan analysere nyheter og samtaler på internett for å avdekke viktige sammenhenger og hva som skaper finansielle dominoeffekter. Dette kan gjøre det lettere for myndigheter, samfunnsinstitusjoner, finansaktører og bedrifter å ta viktige økonomiske beslutninger og muligens forhindre finansielle katastrofer.
Vi lever som sagt i et informasjonssamfunn, men har hittil manglet den viktige puslespillbrikken for å se sammenhenger, skape orden og få dybdeinnsikt. Vi har nå denne brikken, verktøyet som kan sortere bort 99,99 % av informasjonen vi ikke trenger for å hjelpe oss med å finne det ene svaret vi virkelig behøver.
Suksessen i Jeopardy var bare starten. Et lite skritt i riktig retning, og en underholdende måte å vise potensialet til Watson. Det virkelig store spranget blir når vi kan bruke Watson til å drive sykehus bedre, redusere kriminalitet, produsere mer klimavennlige produkter og øke kundeservice hos bedrifter.
Livet handler om spørsmål og svar, og Watson vil hjelpe oss med å avklare viktige problemstillinger. Den endelige vinneren av Jeopardy er derfor ikke Watson, men alle som får et enklere, sunnere og bedre liv som følge av denne teknologien. Watson gjør oss smartere – noe som igjen skaper en smartere verden.
Tiden da personlige datamaskiner og deres innhold var gift med hverandre, er på hell. Skyen har gitt oss en enklere, sikrere hverdag som sparer bedrifter millioner av kroner årlig – og gir oss arbeidstagere en mindre stressende hverdag.
Ved å ha informasjon og applikasjoner låst til din personlige maskin gjør du deg sårbar. En ødelagt pc grunnet en uberegnelig kaffekopp, eller en arbeidsdag med planlagt hjemmekontor som gikk føyken fordi du glemte pcen på jobben. Små hendelser kan være kilde til stor irritasjon, for ikke å snakke om ineffektivitet.
Data bør være lagret sikkert og tilgjengelig, uavhengig av plattform eller hvor du befinner deg. Har du kjøpt deg ny Ipad? Hvorfor ikke hente opp desktopen din i sofakroken og gjøre ferdig budsjettet som skal leveres i morgen? Via kryptert og sikker forbindelse selvfølgelig! Alle dine program, filer og innstillinger er tilgjengelig via et datasenter et eller annet sted i verden. Om det er i Norge, Finland eller Tyskland er helt uvesentlig. Alt du trenger er å få tilgang til det verktøyet og den informasjon som er nødvendig for å løse et problem og levere – uavhengig av maskinvare. Og om Ipaden eller pcen skulle bli gjenglemt, ødelagt eller stjålet? Synd selvfølgelig, men ikke noen krise. Skaff en ny og fortsett som før. Alt er tilgjengelig i skyen, raskt og sikkert.
Måten bedrifter og organisasjoner arbeider på er i endring, fra de bitte små til store samfunnskritiske.
Små organisasjoner har nå tilgang til kraft og programvareløsninger de tidligere bare kunne drømme om. Det var rett og slett for dyrt. Nå behøver de ikke lenger tenke på kostnader ved å designe løsningen, kjøpe og implementere dyre systemer. Man trenger ikke kjøpe teknologien. Man kjøper en løsning på de utfordringene man har.
Større organisasjoner arbeider også mer effektivt enn før. Ta for eksempel et sykehus hvor helsepersonell går fra rom til rom og behøver informasjon om pasienter raskt og sikkert. Ved å ha felles maskinvare alle deler på, enkel identifisering via fingeravtrykk eller smartkort, kan alle enkelt nå sin egen desktop. Personlig maskinvare blir ikke lenger en flaskehals som må oppgraderes i tide og utide for å ha den kraft og kapasitet som skal til for å innfri de siste programmenes systemkrav. Resultatet er bedre pasientbehandling og reduserte kostnader for sykehus og samfunn.
Fremover vil stadig flere organisasjoner lære å se potensialet i skyen for sin virksomhet. Det blir spennende å følge utviklingen videre. Jeg kan i alle fall love en ting; at IBM skal gjøre det vi kan for å gi deg smarte, fleksible løsninger som gjør arbeidsdagen din enklere.
Du kan lese mer om hvordan nettskyen kan brukes til å effektivisere hverdagen på våre nettsider.
Lagt inn av
Ingvild Grimstad in
IBM Fellow, Don Eigler, var i Norge i forrige uke for å motta Kavliprisen i nanovitenskap, en prestisjetung pris som ble overrakt av Hans Majestet Kong Harald.
Don Eigler er blant verdens ledende forskere innen nanovitenskap. I følge professor Arne Skjeltorp som leder Kavliprisens nanovitenskapskomite, regnes Eiglers forskning som startskuddet for nanoteknologien, ved at han var den første i verden som noensinne greide å flytte på verdens minste bestanddeler – atomer – fra ett sted til et annet. Dette gjennombruddet har skapt store muligheter, og var et vendepunkt innen nanovitenskapen.
Nano betyr direkte oversatt ”milliarddel”, og nanovitenskap er læren om alt som er smått. En nanometer er en milliarddel av en meter, mye mindre enn tykkelsen av et hårstrå. Dette lille er det Eigler forsker på. I dag har han et forskningsteam ved IBMs institutt i Almaden, som har gjort flere viktige forskningsgjennombrudd siden Eigler først flyttet atomene på 80-tallet. Å flytte på verdens minste bestanddeler gir nye muligheter til å bygge opp strukturer og materialer fra bunnen, og tillegge dem egenskaper. Å kunne manipulere og bygge strukturer på atom- og nanonivå regnes som et av de viktigste gjennombruddene i nanoforskningen.
I dag er det ikke lenger spørsmål om vi kan greie å bygge strukturer helt ned på nanonivå, men hvilke muligheter det gir på flere felt, som medisiner og medisinsk behandling, nye materialer med spesiallagede egenskaper som vannavstøtende klær og solcellepaneler i vindusrutene, og elektronikk som iPods og mobiltelefoner, og ikke minst i moderne servere og datamaskiner der chiper og prosessorer blir stadig mindre.
Don Eigler er en av pionerene bak dette, og en mann som inspirer andre til også å utforske det ukjente og gjøre nye gjennombrudd. Jeg er stolt over personlig å kunne gratulere Don med prisen!
La deg inspirere av Don, se på videoene under. Ønsker du å se mer finnes hele denne serien om Don Eigler og hans hund Argon på YouTube:
